musikkordboken.no
  A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


 Akkorder

Side 1   Akkorder
Side 2   Besifring
Side 3   Symbolsystemet
Side 4   Treklanger
Side 5   Firklanger
Side 6   Store akkorder
Side 7   Andre akkorder



 Noter eller besifring?

Dette gratis akkordkurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om skala- og musikkteori. Dersom du trenger å friske opp dette kan du gå inn på Musikkteori siden.

Det er to grunnleggende måter å angi at flere toner skal spilles samtidig.

Noter:
På et noteark kan det eksempelvis angis at tonene F Ab C Eb skal spilles. Det skal kun være en av hver. Disse skal spilles samtidig og ligge på hver sin helt bestemte tonehøyde.


Besifring:
Ved bruk av besifring angis tonene F Ab C Eb med et symbolsystem, og akkordens grunntone F legges i bassen. Antallet samt hvor i tonehøyden disse tonene legges er derimot ikke angitt.

Besifringsymbolet for dette eksemplet er: Fm7.



 Akkorder

Akkorder deles inn i grupper etter hvor mange samtidige toner akkorden består av. Det minste antall samtidige toner en akkord kan bestå av er tre, vanligvis: 1. 3. og 5. skalatone. Dette kalles en treklang.

Intervallet fra grunntone til ters og fra ters til kvint utgjør hver sin ters, og slik fortsetter videre oppbygning av akkordene. Akkorder bygges med andre ord opp av tersforhold, store og små terser. Det teoretiske utgangspunkt er følgende:

Treklanger er dur og moll:

 1. skalatone, grunntone
 3. skalatone, ters
 5. skalatone, kvint

Firklanger er septim akkorder:

 1. skalatone, grunntone
 3. skalatone, ters
 5. skalatone, kvint
 7. skalatone, septim

Femklanger er none akkorder:

 1. skalatone, grunntone
 3. skalatone, ters
 5. skalatone, kvint
 7. skalatone, septim
 9. skalatone, none

Seksklanger er undecim akkorder:

 1. skalatone, grunntone
 3. skalatone, ters
 5. skalatone, kvint
 7. skalatone, septim
 9. skalatone, none
11. skalatone, undecim

Syvklanger er tersdecim akkorder:

 1. skalatone, grunntone
 3. skalatone, ters
 5. skalatone, kvint
 7. skalatone, septim
 9. skalatone, none
11. skalatone, undecim
13. skalatone, tersdecim


 Akkordomvendinger

En akkord angir også hvordan tonene ligger i forhold til hverandre. Eksempelvis kan en C dur, som består av tonene C E G, ha følgende stillinger:

  • C (1. skalatone) i bassen
  • E (3. skalatone) i bassen
  • G (5. skalatone) i bassen

Grunnstilling:

Akkorden er i grunnstilling når grunntonen (1. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden. Eksempelvis tonen C i C dur. Består av følgende toner, lest nedenfra: C E G.


Første omvending:

Akkorden er i første omvending når tersen (3. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden. Eksempelvis tonen E i C dur. Består av følgende toner, lest nedenfra: E G C.


Andre omvending:

Akkorden er i andre omvending når kvinten (5. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden. Eksempelvis tonen G i C dur. Består av følgende toner, lest nedenfra: G C E.



 Neste side

Neste side i kurset tar for seg teorien som ligger bak selve besifringen.

Forfattet av Petrus Bojanowski



  Hovedside
  Ordboken
  Instrumenter
  Musikkteori
  Skalaer
  Akkorder
  Diskografi
  Nettradio
  Favoritter
  Ledelse
  Tallene
  Kontakt


Copyright © 2004-2017 WEB Master Petrus Bojanowski