musikkordboken.no
  A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


 C

C

1.)   Første skalatonen i stamtonerekken.

2.)   Akkorden C dur.

3.)   Takttegnet for 4/4 takt. Dersom det er en loddrett strek gjennom C, betegner det en alla breve takt.

4.)   Forkortelse for cantus.

5.)   Forkortelse for coll.

6.)   Forkortelse for con.

7.)   Forkortelse for contralto.


C.A.

Forkortelse for coll' arco.


CABALETTA

Kort livlig arie, eller del av en, i rondo form. I senere tid den virtuose avslutning i en arie.


CABARET

1.)   Underholdningsform med røtter til Paris, Frankrike, rundt 1880. Hadde sin storhetstid i Berlin, Tyskland, ved starten av 1930-tallet. Ble ansett som svært umoralsk underholdning.

Inneholder satiriske sketcher, transvestitisme, frekke sanger osv. Fremføres gjerne i intime lokaler der publikum får servert mat og alkohol ved små bord. Ved anledning kan publikum også bli delaktige i selve underholdningen.

I USA, rundt 1910, ble flere større kafeer med sangunderholdning, og etter hvert dans, også kalt cabarets. Den amerikanske cabaret inneholdt generelt sett ikke samfunnskritiske og satiriske tekster. Her var selve danseoppvisningen mest i fokus.

2.)   Amerikansk Broadway-musical fra 1966 basert på John Van Druten's forestilling I am a camera, som igjen er basert på historier fra Christopher Isherwoods selvbiografiske roman Good-bye to Berlin. Filmatisert 1972, med bl.a. Liza Minelli i hovedrollen. Musicalen utspilles i Berlin rundt 1930-tallet og omhandler bl.a. nazismens fremmarsj.

3.)   Orientalsk dans fra Egypt, utviklet rundt midten av 1920-tallet. Danserne bruker ofte en saghat.


C.B.

Forkortelse for col basso.


CACCIA

1.)   Betegnelsen brukes gjerne som en tilføyelse på visse instrumenter fra barokken, eksempelvis corno da caccia (jakthorn) og oboe da caccia (jaktobo).

2.)   Jakt. Italiensk komposisjonsform fra midten av 1300-tallet. To-stemmig kanon, med tekster som omhandler jaktscener eller naturskildringer. Ofte sunget med hocketing teknikk, og ledsaget av en tredje stemme uten tekst.


CACHUCHA

Grasiøs spansk dans i 3/4 eller 3/8 takt, fra den sørlige delen av Andalusia. En solodans. Danses gjerne til den andalusianske nasjonalsangen, av en person med kastanjetter. Assosieres gjerne med Fanny Essler, som gjorde dansen kjent med balletten The lady of the lake i 1812. Dansen er opprinnelig cubansk, fra starten av 1800-tallet, med røtter til fandango og likhetstrekk med jaleo og bolero. Staves også feilaktig catchucha.


CADENCE

Se: Kadens


CADENZA

1.)   Virtuos solopassasje før den avsluttende kadens. Finnes i konsert- og vokalmusikk (arier), og baseres ofte på det avsluttende stykkes tema. Tradisjonelt ble cadenzaen fremført som en improvisasjon av utøveren, etter hvert ble den heller ferdig skrevet som en del av komposisjonen. I dag er det svært få som improviserer en cadenza (i klassisk musikk).

2.)   Tidlig fransk betegnelse på en musikalsk utsmykning, med røtter i den virtuose cadenzaen.

Se også: Forslag - Trille


CAKEWALK

Amerikansk dans i 2/4 takt fra begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelig utført som en satirisk oppvisning av slavene på sørstatsplantasjene, som parodierte sine hvite eieres og overklassens danser, manerer, prosesjoner, promenader og generelle fremtoning. De sterkt overdrevne bevegelsene ble kombinert med tradisjonelle afrikanske dansebevegelser.

Ble en populær konkurransedans for par, ofte med en stor kake som premie. Kom til Europa ved starten av 1900-tallet. Karakteriseres bl.a. av en struttende gange, bukking, korslagte armer, hodet hevet og en rett kropp. Til og begynne med var konkurranseformen mer kjent som Chalk Line Walk.

Musikken er sterkt synkopert, litt naiv i karakter og med røtter til marsj og selskapsdansene kvadrilje, mazurka, polka, two-step osv. Ofte fremført av marsjorkestre. Utviklet seg videre til ragtime.


CALANDO

Gradvis avtagende styrke og tempo.


CALASCIONE

Se: Colascione


CALCANDO

Akselererende. Hastende. Øke tempoet.


CALLIOPE

Et dampdrevet mekanisk musikkinstrument, i klassen aerofon, tangentinstrument, orgel osv. I grunnprinsipp et dampdrevet pipeorgel. Kalles også damporgel eller damppiano. Patentert som Steam Piano av Joshua C. Stoddard fra Worcester, Massachusetts, USA, i 1855.

Karakteriseres av en kraftig lyd som kan høres på lang avstand, tilsvarende en togfløyte eller pausesignalet ved en fabrikk. Instrumentet kan spilles med et klaviatur, eller automatisk ved hjelp av utskiftbare ruller med påsatte stifter.

Ble første gang tatt i bruk på en dampbåt, på Hudson River, og vakte stor oppmerksomhet. Instrumentet ble brukt til å lokke folk til fornøyelsesparker, karneval, markeder, sirkus, teaterbåter osv.

Ved starten av 1900-tallet ble høytrykksdampen erstattet med komprimert luft, som var lettere, tryggere og mindre problematisk å bruke. Calliopen brukes fortsatt på en del dampdrevne elvebåter i USA.


CALMATO

Gradvis roligere.


CALMO

Ro. Stillhet.


CALORE

Glød. Lidenskap. Livlighet. Varme.


CALTHUMPIAN CONCERT [U.S.]

Se: Katzenmusik


CALYPSO

En musikksjanger og sangform fra Trinidad, med merengue rytmikk, som har spredt seg til hele Det karibiske hav. Kalles gjerne kaiso på Trinidad. Tekstene er ofte satiriske, humoristiske og samfunnskritiske. Tradisjonelt akkompagnert av gitar.

I løpet av historien har både språk og forskjellige instrumenter dannen diverse former for calypso. Rundt midten av 1950-tallet dukket det bl.a. opp en mer sofistikert instrumental form fremført av steelband.

Calypso assosieres ofte med sangeren Harry Belafonte og sangen Banana Boat Song ("Day-O") fra 1956 samt Rum and Coca Cola skrevet av Lord Invader og fremført av Andrews Sisters.


CAMERA

Kammer. Liten sal. Brukes i sammensetning med sonata i barokken, sonata da camera, som er laget for privat bruk. Betegnelsen skiller ut den sekulære sonata fra sonata da chiesa, som er laget for bruk i kirken.

Se også: Chiesa


CAMERA DI MUSICA

Se: Kammermusikk


CAMINANDO

Flytende. Gående. Spasértempo.


CAMPANA

Klokke. bjelle.


CAMPANACCIO

Kubjelle.


CAMPANE

Klokker. Bjeller. Rørklokkespill.

Se også: Tubular Bells


CAMPANELLA

Liten klokke. Liten bjelle.

Se også: Carillon


CAMPANELLI

Små klokker. Små bjeller.

Se også: Glockenspiel


CAMPANELLINO

Meget liten klokke. Meget liten bjelle.


CAMPANELLO

Alarm klokke. Dørbjelle.


CAMPANETTA

Klokkespill.


CAMPANILE

Se: Kampanile


CAMPANOLOGI

Læren om klokker. Studiet består bl.a. av følgende tema: klokkespill, fremstilling, stemming, spilleteknikk, ringing osv.


CANARIE [Fransk]

Gammel hurtig og spretten dans i tredelt takt. Minner om jig. I slekt med den tidlige pavanen fra Spania. Ble på 1600-tallet en stilisert sats av suite, beslektet med courante og gigue.


CANARIO [Spansk]

Se: Canarie


CANARY [Engelsk]

Se: Canarie


CANCRICANS

Motiv utført baklengs i en kanon.


CANCRIZANS

Motiv utført baklengs i en kanon.


CANNON

Fabrikant som var den første til å produsere XLR kontakten, som på folkemunne fortsatt kalles Cannon kontakt.


CANON

Se: Kanon


CANTABILE

Elegant. Flytende. Jevnt. Melodisk. Sangbart. Sanglignende. Uttrykksfullt.


CANTANDO

Syngende.


CANTAOR [Spansk]

Mannlig flamenco sanger.


CANTAORA [Spansk]

Kvinnelig flamenco sanger.


CANTATA

Se: Kantate


CANTATORE

Mannlig sanger.


CANTATRICE

Kvinnelig sanger.


CANTERBURY

En undersjanger av progressive rock som dukket opp rundt 1960-1970, med geografiske røtter til Canterbury i Kent, England. Kalles også Canterbury Scene eller Canterbury Sound.

Stilarten karakteriseres av komplekse og intrikate arrangementer, med et ekstremt engelsk lydbilde. Musikken er ofte både avantgardistisk, leken, psykedelisk, virtuos og melodiøs. Kan til tider også være humoristisk. Rock blandes på en sofistikert måte med elementer av folkemusikk, klassisk musikk og større deler jazz. Fremføres av meget dyktige musikere, som ofte er habile multi-instrumentalister.

F.eks. artister/band som:

  • A Triggering Myth
  • Kevin Ayers
  • Caravan
  • Echolyn
  • Egg
  • Gentle Giant
  • Gilgamesh
  • Hatfield and The North
  • National Health
  • Soft Machine
  • Robert Wyatt
  • osv.

CANTI

Sanger. Flertallsformen av sang.


CANTIGAS [Spansk]

Enstemmige gallisk-portugisiske sanger skrevet og sunget på folkespråket, ofte lovsanger, fra 1200-tallet. Verseformen har røtter i zéjel. Et kjent cantiga verk er Cantigas de Santa Maria, som innbefatter 420 lovsanger til Jomfu Maria.


CANTILENA

Sangbar, jevn og flytende melodilinje. Vokal eller instrumental sangbar melodi av deklamatorisk og lyrisk karakter. En verdslig melodisk vokal eller instrumental komposisjonsform fra middelalderen. Betegner gjerne også førstestemmen, hovedstemmen eller melodien i et verk.


CANTINO

Den lyseste (tynneste) strengen på et strengeinstrument.


CANTO

Sang.


CANTOR

Se: Kantor


CANTUS

Vokalmusikk. Sang. Melodi. Musikk. I antikken ble cantus brukt om musikk generelt. Senere for det meste om vokalmusikk. Betegnelsen brukes ofte i sammensetning, eksempelvis:

  • CANTUS CHORALIS - Koral eller geistlig messing brukt i den ureformerte kirken i middelalderen.
  • CANTUS FIRMUS - Fast melodi, hovedstemme eller grunnmelodi vanligvis i lavt leie ved flerstemmig sats fra 1200-tallet. Ofte en på forhånd gitt melodi med funksjon som basis i en komposisjon. Melodien er vanligvis langsommere enn motstemmene.
  • CANTUS MENSURABILIS - Flerstemmig musikk skrevet ned med et komplisert og gammelt notasjon system, mensuralnotasjon.
  • CANTUS PLANUS - Også kalt plainchant (fr.) og plainsong. (eng.) Geistlig uakkompagnert enstemmig messing i fri rytme, ofte forbundet med den romersk-katolske kirke.
  • DISCANTUS - Den øverste stemmen i flerstemmig sats.
  • osv.

CANZONA

Folkesang. Sangdikt. Vise. Generell betegnelse på verdslig sangform ved begynnelsen av 1500-tallet. Forløperen til madrigalen. Ble deretter mest brukt om, og tilnærmet i komposisjonsform, den franske instrumentalformen chanson, med betegnelsen canzona francese. Veksler mellom homofone og polyfone partier.


CANZONETTA

En kort eller mindre canzona. Lite sangdikt. Danseaktig vise av lett karakter. Polyfon sang for 3, 4 eller 6 stemmer. Betegner også sang i grenseskillet mellom vise og arie samt en grasiøs og sangbar instrumental komposisjon.


CAPPELLA

Se: A cappella


CAPO

1.)   Begynnelsen av et stykke. Hode. Toppen. Brukes gjerne i flere sammensetninger, eksempelvis som da capo.

2.)   Forkortelse for capotasto.


CAPODASTRO

Se: Capotasto


CAPOTASTO

Utstyr til å endre tonehøyden på samtlige strenger, på et strengeinstrument, bestående av en klemme som spennes fast over ønsket tverrbånd. Strengelengden gjøres kortere slik at instrumentets løse strenger er lysere stemt. Samme fingersetning kan da brukes i en annen toneart.


CAPRICCIO

På 1600-tallet, et musikkstykke i fugert stil. Termen ble ofte brukt synonymt med canzona. Brukes gjerne som betegnelse på vokale verk. På 1800-tallet, en kort komposisjon i friere form, lett og lekent. Betegner ofte et mer spilleteknisk krevende musikkstykke.


CAPRICCIOSO

Fri. Humoristisk. Impulsiv. Livlig. Lunefull. Munter. Spøkefull. I capriccio-stil.


CAPRICE [Fransk]

Se: Capriccio


CAREZZANDO

Hengiven. Innsmigrende. Kjælen. Kjærtegnende. Myk. Sart.


CAREZZEVOLE

Hengivent. Innsmigrende. Kjælent. Kjærtegnende. Mykt. Sart.


CARILLON

1.) Et musikkstykke som etterligner et klokkespill.

2.) Et melodisk slaginstrument tilhørende familien selvklingende idiofoner. Det italienske navnet er campanella. På norsk carillon eller klokkespill. De eldste klokkespill i Europa er fra 800-tallet.

Carillon kommer av quadrillione (fire). De første klokkespill hadde kun fire klokker og spilte firetonige melodier, slik som Big Ben gjør i London.

Klokkene er vanligvis kromatisk stemt, med et omfang på 4 oktaver. Det finnes varianter med omfang fra 2 og helt opp til 6 oktaver. Hver tone frembringes av hver sin klokke og de største klokkespill kan ha mellom 47 og 77 klokker. De tyngste klokkene veier opp mot 40 tonn. Verdens tyngste klokkespill veier 100 tonn.

Klokkespill monteres i kirkebygg, settes opp i egne frittstående tårn (kampaniler) eller bygges inn i store offentlige bygg. Oslo rådhus er et eksempel, med landets største klokkespill.

Det finnes mange varianter av instrumentet. I 2003 ble det laget en transportabel utgave. Den opprinnelige utgaven er et automatisert mekanisk klokkespill. Styres ofte av et ur og spiller musikk ved hjelp av en spillevalse av tre eller kobber.

I tillegg finnes det elektriske varianter med båndspilleverk, ofte pneumatiske. Klokkene anslås med en hammer ved hjelp av magneter og spoler samt en stålfjær som sørger for at hammeren ikke ligger inntil klokken. Nyere varianter er digitale, med et dataprogram som styrer hammeranslagene.

Tangent-perkusjonsinstrument utgaven har batongklaviatur (stokkeklaviatur). Batongklaviaturet er montert i en stålramme og består av 7-13 lange trestokker ordnet som et klaviatur.

Et klokkespill med toneomfang på minst 2 oktaver, samt et batongklaviatur, betegnes som et konsertklokkespill. Er det færre enn 23 klokker, og ikke noe klaviatur, kalles klokkespillet ofte chimes. Toneomfanget er her vanligvis 1 til 1 1/2 diatonisk oktav.

Carillonisten, eller klokkenisten, sitter vanligvis i et lydisolert rom nedenfor klokkene. Instrumentet spilles med lett knyttede never. Det er ganske tungt å spille på eldre utgaver av instrumentet.

Nyere balanserte vektstangsystemer gjør det derimot lettere å oppnå høy spillepresisjon. Vektstengene er knyttet opp mot klokkenes kolver ved hjelp av en mekanisk trådforbindelse. I tillegg finnes det pedaler for de største klokkene.

Noteres på to notesystem, i G-nøkkel og F-nøkkel (pedalstemmen). Klokkespillet assosieres gjerne med kirkeklokkespill, men det finnes egne komposisjoner for instrumentet og i tillegg kan enklere klavermusikk fremføres på store klokkespill.


CARITA

Følelse. Ømhet.


CAROL [Engelsk]

Dansevise. Festdans. Festvise. Gledessang. Jubelsang. Julesang. Lovsang. Munter vise. Vokalmusikk, gjerne firstemmig, tilknyttet spesielle anledninger og feiringer. Opprinnelig en ringdans.

Vanligvis tilknyttet julesanger, men også feiringen av innhøstning, påske, vintersolverv, våren osv. Ofte ledsaget av dans. Teksten kan være på engelsk, norsk, tysk osv. eller også en blanding av disse og latin samt kun på latinsk. Enkel form med refreng etter hvert vers.


CASSA

Tromme.


CASSATION

Friluftskomposisjon. Instrumental komposisjon i flersatsig form beregnet for utendørs underholdning. Brukes ofte synonymt med cassatio, divertimento, nocturne, serenade osv.

Se også: Alborada - Aubade - Serenade


CASSAZIONE

Se: Cassation


CASTAGNETTE [Italiensk]

Se: Kastanjetter


CASTAGNETTEN [Tysk]

Se: Kastanjetter


CASTANETS [Engelsk]

Se: Kastanjetter


CASTAÑUELOS [Spansk]

Se: Kastanjetter


CASTRATO

Se: Kastratsanger


CATWALK

Scene formet som en lang bro som strekker seg ut mellom publikum.


CAVATINA

Opprinnelig en enkel arie uten reprise, med karakter av vise. Fra 1800-tallet brukes betegnelsen ofte om en rolig kort instrumental komposisjon av vemodig og lyrisk karakter.


CD [Engelsk]

Forkortelse for Compact Disc. CD-plate. Produsert av Sony og Philips. Kom på markedet i 1982. Et portabelt digitalt lagringsmedium bestående av en rund plate av plast. Inneholder eksempelvis bilder, musikk, programmer, spill, tekst osv.


CDEFGAHC

Se: Stamtonerekken


CD-AUDIO [Engelsk]

Musikk CD.


C DOUBLE FLAT [Engelsk]

Se: Cessess


C DOUBLE SHARP [Engelsk]

Se: Cississ


CÉDEZ [Fransk]

Avtagende eller roligere tempo.


CEJILLA [Spansk]

Se: Capotasto


CELERE

Hurtig. Kvikk. Rask.


CELESTA

Et melodisk slaginstrument tilhørende familien selvklingende idiofoner. Tangentinstrument med stålstaver, istedenfor strenger, oppfunnet 1886 av franskmannen Auguste Mustel. Kalles også klaviaturklokkespill eller stålstavspill.

Instrumentet ser ut som et lite piano, og består av en resonanskasse av tre der mekanikken ligger skjult. Stålstavene anslås av hammere med filt. Hver stålstav har sitt eget resonansrør av tre, som forsterker lyden. Ellers er instrumentet utstyrt med et klaviatur og en pedal, fortepedalen.

Spilles som på et piano, vanligvis av en pianist eller en perkusjonist. Sammenlignet med et piano har celestaen en noe redusert dynamikk.

Celeste betyr himmelsk på italiensk. Klaviaturklokkespillet har en nærmest himmelsk klang, mer dempet enn klokkespillets. En ren, klar og varm tone. Fungerer godt sammen med harpe, treblåsere og strykeinstrumentenes lysere toner. Låter spesielt godt sammen med fløyte.

Tsjajkovskij var en av de første klassiske komponistene som tok i bruk celestaen. Han ga instrumentet en hovedrolle i sukkerplommefeens dans, tredje sats i Nøtteknekkersuiten.

Det finnes flere størrelser av instrumentet, fra den portable utgaven som ligner et leketøyspiano, med tre oktaver, til den største på fire og en halv oktav. Stemmen noteres en oktav lavere.


CELLIST

Person som spiller cello.


CELLO

Et strengeinstrument tilhørende gruppen strykeinstrumenter, også kalt strykere. Navnet er egentlig en forkortelse for violoncello.

Instrumentet er laget av tre og består kort beskrevet av en sirlig utformet resonanskasse, en hals med gripebrett uten tverrbånd og 4 metallstrenger. Omtrent midt på resonanskassen, symmetrisk på hver side av strengene, befinner det seg to smale åpninger formet som sirlige f bokstaver. Disse kalles da også for f-hull.

Celloen ligner på en fiolin i stort format. Halsen er derimot noe kortere og sargen høyere. Finnes i flere størrelser.

Instrumentet spilles sittende, holdes vertikalt og støttes mellom knærne. Spilles vanligvis med en bue, men kan også knipses med fingrene. Avstanden mellom instrumentet og gulvet kan stilles med en metallpigg, også kalt stackel, som trekkes ut av sargen.

I et strykeorkester utgjør celloen den dype fiolinklangen. Det er skrevet mye musikk for celloen som soloinstrument, og i kammermusikk er cello ofte et fremtredende instrument.

Klangen er fyldig, kraftig, mørk og varm. Stemmes en oktav dypere enn en bratsj. Noteres vanligvis med bassnøkkel, F-nøkkelen. Lysere toner noteres ofte med diskantnøkkel, G-nøkkelen.


CEMBALIST

Person som spiller cembalo.


CEMBALO

Et tangentinstrument oppfunnet ved begynnelsen av middelalderen. Cembaloen var det viktigste klaverinstrumentet under barokken, men ble etter hvert erstattet av pianoet under wienerklassisismen. Plasseres gjerne i strengeinstrument-familien, med undergruppen klimpreinstrumenter. Navnet er egentlig en forkortelse for clavicembalo.

Det finnes flere typer av instrumentet, vanligvis gruppert etter klaviaturets toneomfang og om det er utstyrt med en eller flere manualer. De første instrumentene var vanligvis mindre med et kortere toneomfang. Enkelte utgaver er i tillegg såpass annerledes konstruert at de har fått egne navn, eksempelvis spinett og virginal.

Instrumentet består i hovedsak av en stor resonanskasse av tre, der strengene og mekanikken befinner seg, og et klaviatur. Formen ligner på et flygel, en avlang trekantaktig kasse stående på føtter. Strengerammen er montert horisontalt, med de lange og tykke bass strengene på venstre side.

Spilles sittende foran klaviaturet, i forkant av instrumentet. Vanligvis er det opptil flere sett med strenger, som knipses av et plekter ved anslag av tangentene. På tidlige utgaver av instrumentet knipses strengene av fjær istedenfor plektre.

Tonen har kort og sprø klang, uten videre mulighet for dynamikk. Det finnes utgaver med to manualer, et til sterkt og et til lavt volum. Dynamikkstyringen kan ved enkelte modeller også gjøres vha. flere sett strenger som kan kobles inn hver for seg eller i kombinasjon.


CESS

Cb. Navnet på tonen C senket et halvt tonetrinn. I praksis tonen H.

| Engelsk: C flat. |


CESSESS

Cbb. Navnet på tonen C senket to halve tonetrinn. I praksis tonen som ligger et halv tonetrinn under H.

| Engelsk: C double flat. |


C FLAT [Engelsk]

Se: Cess


CHA-CHA-CHA

Latinamerikansk dans fra Cuba. Populær rundt midten av 1950-tallet. En videreutvikling av mambo. Litt saktere og rytmisk enklere enn sin forgjenger.

Musikken går i 4/4 takt og har en karakteristisk rytmikk bestående av to firedelsnoter etterfulgt av tre åttedelsnoter og en pause, en to cha-cha-cha. Dansens første skritt utføres på andre slag. Musikken og dansen gikk til å begynne med under navnet triple mambo. Det eksisterer flere skrivemåter, f.eks. cha cha cha, chachacha, chachachá og cha cha.


CHACONA [Spansk]

Se: Chaconne


CHACONNE [Fransk]

En staselig og majestetisk avslutningssats i en suite eller også en selvstendig instrumentalform fra barokken, bygd over et ostinat. Vanligvis i 3/4 takt og langsomt tempo. Omfatter for det meste fire eller åtte takter.

Som formtype har den store likhetstrekk med passacaglia. Det kan være vanskelig å skille formene fra hverandre, men chaconne bygger gjerne på akkordrekkefølge fremfor ostinatobass. Som danseform er chaconne noe raskere enn passacaglia.


CHALUMEAU [Fransk]

Et blåseinstrument fra slutten av 1600-tallet, tilhørende gruppen aerofoner og familien treblåseinstrumenter. Anblåses mot et enkelt rørblad i munnstykket, og har derfor fått betegnelsen rørbladinstrument. Sannsynligvis det første blåseinstrumentet med enkelt rørblad.

Ligner en blokkfløyte med klarinettmunnstykke, er sylindrisk boret og vanligvis utstyrt med åtte fingerhull pluss en eller to klaffer. Lyder som og er forgjenger til klarinett, men er noe mindre i størrelse, mangler registerklaffen og er mindre fleksibelt.

Se også: Chalumeauregister


CHALUMEAUREGISTER

Det dype (lave) toneleiet til klarinettfamilien. Grunntoneregistret.

Se også: Clarinoregister - Principale


CHAMBER MUSIC

Se: Kammermusikk


CHANSON [Fransk]

Se: Canzona


CHANT [Engelsk]

Liturgisk eller religiøs unison sang i fri rytme, uten akkompagnement. Repeterende frase. Taleliknende sang. F.eks. gregoriansk sang, eller prestens "Halleluja" i kirken.


CHANTERELLE [Fransk]

Se: Cantino


CHANTING [Engelsk]

Liturgisk eller religiøs unison messende sang.


CHARIVARI [Fransk]

Se: Katzenmusik


CHARME [Fransk]

Sjarm.


CHASSÉ [Fransk]

Bytte av dansefot.


CHE

Hvilket. Som.


CHEST VOICE [Engelsk]

Se: Bryststemme


CHIARAMENTE

Distinkt. Klart. Tydelig.


CHIAREZZA

Klarhet.


CHIARO

Distinkt. Klar. Tydelig.


CHIASSO

Se: Katzenmusik


CHIAVE

Se: Nøkkel


CHIESA

Kirke. Brukes i sammensetning med sonata i barokken, sonata da chiesa, som er laget kun for bruk i kirken. Betegnelsen skiller ut sonata formen fra sonata da camera, som er laget for sekulær bruk.

Se også: Camera


CHIMES

1.) En liten utgave av klokkespillet Carillon.

2.) Annet navn på rørklokkespillet Tubular Bells.

3.) Forkortelse for andre typer chimes, slik som wind chimes.


CHITARRA

Gitar.


CHIUSO

1.)   Lukket. Stanset. Stengt. Stoppet.

2.)   Stoppteknikk som kalles helstopp, utføres ved å plassere hånden i klokkestykket på messingblåseinstrumenter.

Se også: Aperto


CHORAL

Se: Koral


CHORD [Engelsk]

Se: Akkord


CHORUS [Engelsk]

Se: Refreng


CHORUS EFFEKT

En effekt som får ett instrument til å høres ut som flere, samt gi lydbildet mer fylde, ved hjelp av tonemodulasjon og forsinkelse. En svevende tonebevegelse skapes ved at det originale signalet blandes med en eller flere ustemte og forsinkede lydkopier.

Tilsvarende effekt kan oppnås på en tolvstrenget gitar, der strengeparene er en smule ustemt i forhold til hverandre. Samme effekt kan også lages på en synthesizer ved å la to oscillatortoner være litt ustemt i forhold til hverandre. Chorus effekten kan lages med effekt-bokser, effekt-pedaler, effekt-prosessorer, software osv.


CHURCH MODES [Engelsk]

Se: Kirketonearter


CIACONA

Se: Chaconne


CINCO [Spansk]

Fem. Tallet 5.


CINQ [Fransk]

Fem. Tallet 5.


CISS

C#. Navnet på tonen C hevet et halvt tonetrinn.

| Engelsk: C sharp. |


CISSISS

C##. Navnet på tonen C hevet to halve tonetrinn. I praksis tonen D.

| Engelsk: C double sharp. |


CITHARE [Fransk]

Se: Cither


CITHER

Et gammelt strengeinstrument med strenger som er strukket over en resonanskasse. Instrumentet holdes i horisontal posisjon, hvilende på fanget eller på et bord. Strengene vender oppover.

Det finnes minst en melodistreng, liggende over tverrbånd, som spilles med plekter eller fingerneglene. I tillegg er instrumentet utstyrt med mange akkordstrenger, som spilles med de øvrige fingrene.

Instrumentet eksisterer i mange varianter og har egne kallenavn etter hvor det kommer fra og hvordan det er oppbygd:

Dansk: Humle
Fransk: Épinette des vosges
Gresk: Sanduri
Iransk: Santoor
Islandsk: Langspil
Kinesisk: Zheng
Nederlandsk: Hommel
Norsk: Langeleik
Svensk: Hummel
Ungarsk: Citera
Tysk: Scheitholt
Østerisk: Scheitholt


CLARINET [Engelsk]

Se: Klarinett


CLARINO

1.)   Et blåseinstrument fra barokken. Kalles også barokktrompet samt naturtrompet, siden toneforrådet er basert på naturtonerekken.

Instrumentet har ikke ventiler, er utstyrt med et spesielt smalt koppformet munnstykke og har en snevrere mensur enn prinsipaltrompeten. Lengden er omtrent det dobbelte av en moderne trompet.

Anblåses mot en skarp kant i munnstykket og spilles i høyt register (8.-16. overtone). Et godt og kjent eksempel på virtuost clarinospill er J.S. Bachs Brandenburg Concerto No 2.

2.)   Trompetstemmen i et orgel.

3.)   Tidlig italiensk og gresk betegnelse på klarinett.

Se også: Clarinoregister


CLARINOREGISTER

1.)   Trompetens clarinoregister. Registret for trompetens diatoniske naturtoner.

2.)   klarinettens mellomregister. Registret for klarinettens første overblåsing.

Se også: Chalumeauregister - Principale


CLAVECIN [Fransk]

Se: Cembalo


CLAVES

Et latinamerikansk slaginstrument tilhørende familien idiofoner. Instrumentet består av to sylindriske trestykker som er rundt 15 cm lange og 3 cm i diameter. Lages ofte av rosentre eller annet hardt tremateriale. Vanligvis er trestykkene uthult, slik at stavene har tilnærmet samme toneklang. Luftrommet fungerer da også som en resonanskasse.

Instrumentet spilles ved at trestykkene slås mot hverandre. Den ene holdes horisontalt mellom håndbaken og fingrene, i en halvt knyttet neve, mens den andre slår stavene mot hverandre. Luftrommet mellom staven og hånden fungerer som en resonator. Claves karakteriseres av en skarp klikkende lyd.


CLAVICEMBALO

Se: Cembalo


CLAVICHORD [Engelsk]

Se: Klavikord


CLAVICYTHERIUM [Engelsk]

Klavicyterium.


CLAVIS

Betegnelsen er blitt brukt om det meste i løpet av musikkhistorien. Bøyd pinne. Hake. Lås. Nøkkel. Slå. Tangent. Tangentinstrumenter. Betegner også symbolet som viser tonehøyden i starten av et notesystem.

Se også: Nøkkel


CLEF [Engelsk]

Se: Nøkkel


CLOSE MIKING [Engelsk]

Plassering av en mikrofon nær lydkilden, vanligvis mellom 3 til 8 cm. Teknikken brukes for å redusere påvirkning av andre lydkilder samt rommets klanger. Signal til støy-forholdet reduseres og lyden blir varm og direkte. Kalles også Tight miking.

Det finnes fire grunnleggende prinsipper for plassering av mikrofoner, på engelsk kalles disse: accent miking, ambient miking, close miking og distant miking.


CLUSTER [Engelsk]

Difus. Innelukket. Klangflate. Klangteppe. Kloster. Klynge. Støy.

Et cluster er en udefinerbar akkord, nærmest som en lydmur. Det er vanskelig å skille ut de enkelte tonehøyder.

På pianoet, eller tilsvarende tangentinstrumenter, betegner et cluster klangen av en tilfeldig gruppe med tilstøtende tangenter.

Klangen kan også bestå av mikrointervaller eller være en støyklang, pink noise.

Du kan oppleve et vokalt cluster ved å be en gruppe personer tenke på hver sin tone, telle til tre og deretter synge de tenkte tonene samtidig (uten å tilpasse seg hverandre). Personene bør da helst ikke ha lyttet til felles musikk rett før, for å avverge samstemt sang påvirket av en felles tonal referanse.


C-NØKKEL

Et symbol formet som en sirlig C, plassert ved begynnelsen av et notesystem. Senter av C-nøkkelen definerer plasseringen av tonen enstrøken C, samt de tilhørende tonene i systemet.

Kalles også alt-nøkkel og tenor-nøkkel.

Plassert på tredje notelinje kalles C-nøkkelen alt-nøkkel. På fjerde notelinje, tenor-nøkkel. Tidligere har C-nøkkelen også vært brukt som sopran-nøkkel, på første linje, og mezzosopran-nøkkel, på andre linje. Samtlige linjeplasseringer telles nedenfra.

Se også: Nøkkel - Oktavene

| Engelsk: Alto clef. C-clef. |


CODA

Hale. Tillegg. Avsluttende part av et musikkstykke. Generelt sett består en coda av motiver fra hoveddelen, men i lengre satser kan en coda gjerne inneholde nytt materiale.

Innen populærmusikk kalles codaen heller en outro, som er det motsatte av en intro.

Det er også ganske vanlig å markere en coda med et såkalt hjul. Benyttes i sammenheng med D.C. al eller D.S. al, etterfulgt av hjulet.

Se også: Da capo

| Svensk: Coda. Svans. |


CODETTA

En liten coda. Avslutter gjerne en seksjon fremfor et helt verk. Betegner også forbindelsen mellom et tema og et svar i en fuge.


COGLI

Sammen med.


COL

Se: Coll


COLASCIONE

Et italiensk strengeinstrument tilhørende luttfamilien, fra 1600-tallet, med røtter til vestasiatisk tanbûr.

Kroppen er tåreformet og ganske liten, med en tynn topplate. I senter, eller litt nærmere halsen, er det et rundt eller elliptisk resonanshull. Halsen har 16 til 24 tverrbånd og er veldig lang, gjerne over 70 cm.

Instrumentet har vanligvis 3 stålstrenger, enten doble eller enkeltvise, og spilles for det meste med et plekter. Strengen i midten er nokså tykk mens de to andre er veldig tynne. Det finnes også utgaver med både 4 og 6 strenger.


COLASCIONCINO

En mindre colascione med 2 strenger.


COLL

Se: Colla - Con


COLLA

Med. Forkortelse for con la. Brukes ofte i sammensetning med foredragsbetegnelser som eksempelvis:

  • Colla destra - Med høyre hånd.
  • Colla parte - Med melodiførende stemme eller instrument. Samme tempo som hovedstemmen eller solopartiet.
  • Colla punta d'arco - Med spissen av buen.
  • Colla sinistra - Med venstre hånd.
  • Colla voce - Med sangstemmen. Samme tempo som solisten.

COLL' ARCO

Med buen. Brukes gjerne i sammensetning som foredragsbetegnelse for å angi at det skal spilles med buen etter et pizzicato.


COL LEGNO

Med treet. Brukes gjerne i sammensetning som foredragsbetegnelse for å angi at det skal spilles med baksiden av buen, tresiden.


COLORATURA

Krevende og virtuos sangteknikk for sopran innen opera. Betegnelsen brukes både om selve teknikken og om en kvinnelig sangstemme som passer til teknikken.

Består av detaljert ornamentikk, hurtige triller og passasjer i veldig høyt toneleie. Stemmen brukes næmest som et instrument. Ornamenteringen kan være både improvisert og nedskrevet. Et karakteristisk eksempel er Nattens Dronning i Tryllefløyten av W.A. Mozart.


COLPO

Slag.


COME

Likesom. Likt med. Som om.


COMODO

Bekvemt. Lett og ledig. Makelig. Passende.


COMPOUND [Engelsk]

Sammensatt.


COMPOUND METER [Engelsk]

Takt der pulsen kan deles på 3. Gjelder duple meter (6/8), triple meter (9/8) og quadruple meter (12/8) som har fler enn fire pulsslag per takt.

Eksempelvis 6/8 takt med to pulsslag, hvert delt på tre slag. Åttedelsnoter kan grupperes som tre og tre sammenbundne noter. Pulsen utgjør en punktert note.

Se også: Simple meter


COMPOUND TRIPLE METER [Engelsk]

Tredelt takt der pulsen kan deles på 3. Eksempelvis 9/8 takt med tre pulsslag, hvert delt på tre slag. Åttedelsnoter kan grupperes som tre og tre sammenbundne noter. Pulsen utgjør en punktert note.


CON

Med. Brukes ofte i sammensetning med foredragsbetegnelser som eksempelvis:

  • Con abbandone - Med hengivelse.
  • Con accompanimento - Med akkompagnement (musikkledsagelse).
  • Con affetto - Med følelse, hengivenhet.
  • Con afflizione - Med bedrøvelse, sorg.
  • Con agilità - Med letthet, hurtighet.
  • Con agitatione - Med lidenskap, uro.
  • Con allegrezza - Med munterhet, liv.
  • Con amarezza - Med bitterhet, beskhet.
  • Con amore - Med kjærlighet, lyst.
  • Con anima - Med liv, sjelfullt.
  • Con bocca chiusa - Med lukket munn. Nynnende.
  • Con bravura - Med virtuositet, dyktighet.
  • Con brio - Med liv, begeistring.
  • Con calore - Med varme, følelse.
  • Con corda - Med streng (seider).
  • Con dolore - Med smerte, sorg.
  • Con duolo - Med bedrøvelse, sorg.
  • Con energia - Med energi.
  • Con espressione - Med uttrykk, uttrykksfullt.
  • Con festività - Med lystighet, munterhet.
  • Con fierezza - Med stolthet, hovmot.
  • Con forza - Med kraft.
  • Con fuoco - Med glød, varme.
  • Con garbo - Med eleganse, ynde.
  • Con gli stromenti - Med ledsagelse av instrumenter.
  • Con grandezza - Med storslåtthet, prakt.
  • Con gravità - Med alvor, verdighet.
  • Con grazia - Med ynde, eleganse.
  • Con gusto - Med smak, ærbar nøyaktighet.
  • Con impeto - Med voldsomhet, overilthet.
  • Con intensita - Med intensitet.
  • Con leggerezza - Med letthet.
  • Con mano destra - Med høyre hånd.
  • Con mano sinistra - Med venstre hånd.
  • Con moto - Med bevegelse, følelse. Pågående.
  • Con ottava - Med oktaven (con 8va).
  • Con passione - Med lidenskap, hengivelse.
  • Con slancio - Med heftighet.
  • Con sordino - Med sordin, demper.
  • Con spirito - Med sjel, bevegelse.
  • Con variazioni - Med variasjon.

Se også: Coll


CONCERT [Engelsk]

Konsert, fremførelse for et publikum.


CONCERTANTE

Soloinstrument eller solistgruppen i en concerto grosso.

Se også: Ripieno


CONCERTINA

Et engelsk trekkspillinnstrument oppfunnet i 1827 av Sir Charles Wheatstone. Instrumentet er i slekt med bandoneón, og er et fritungeinstrument. Concertinaen er det første liketonige trekkspill.

Består av en liten sekskantet belg som trekkes ut og inn. Begge endeflatene har melodiknapper med et kromatisk toneforråd. Spilles med begge hender.

Instrumentet ble opprinnelig laget som sopran-, tenor-, baryton-, bass- og kontrabassutgave. Finnes i flere typer, der de vanligste er anglo (anglo-german), duet og engelsk concertina. Forskjellen utgjøres i både spilleteknikk og konstruksjon.

Utgaven anglo skiller seg først og fremst ut ved at det er vekseltonig. Utgaven duet har bassknapper på den ene siden og diskantknapper på den andre. Både duet og den engelske concertina er liketonige.


CONCERTINO

1.)   Liten og lettere form for concerto, oftest i kun en sats. Betenger også en solokonsert med liten besetning.

2.)   Soloinstrument eller solistgruppen i en concerto grosso.


CONCERTO

1.)   Komposisjon for ett soloinstrument og orkester. Navnet på komposisjonen gjenspeiler hvilket soloinstrument som brukes, eksempelvis fiolinkonsert, gitarkonsert, klaverkonsert, orgelkonsert, trompetkonsert osv. Er det to solister kalles det en dobbeltkonsert.

En concerto består vanligvis av tre satser, i henholdsvis hurtig, langsomt og hurtig tempo. Det finnes også konserter for soloinstrument uten ledsagelse av et orkester, komponert etter concerto formen, samt concerti bestående av flere enn tre satser.

2.)   Orkestergruppen i en concerto grosso.


CONCERTO GROSSO

Storkonsert. En komposisjonsform fra senbarokken. To kontrasterende instrumentalgrupper som spiller mot hverandre, en liten gruppe solister (concertante eller concertino) og et stort orkester (concerto, ripieno eller tutti).


CONCERT PITCH [Engelsk]

Se: Kammertone


CONCITATO

Beveget. Dramatisk. Heftig. Opphisset. Opprørt. Urolig. Brukes gjerne i sammenheng med stile (stil): stile concitato.


CONDUCTOR [Engelsk]

Se: Dirigent


CONSERVATOIRE [Fransk]

Se: Konservatorium


CONSERVATORIUM [Tysk]

Se: Konservatorium


CONSERVATORY [Engelsk]

Se: Konservatorium


CONSONANCE [Engelsk]

Se: Konsonans


CONTRA

Imot. Overfor. Mot.


CONTRALTO

Altstemme. Også et strykeinstrument, utviklet fra bratsj.


CONTRABASSO

Se: Kontrabass


COUNTREBASSE [Fransk]

Se: Kontrabass


CORDA

Streng.


CORDE

Strenger. Brukes også til å betegne om skarptrommens seider skal være til- eller frakoblet, con corda eller senza corda.


CORDES SYMPHATIQUES [Fransk]

Resonansstrenger.


CORRENTE

Se: Courante


COUNTERPOINT [Engelsk]

Se: Kontrapunkt


COURANTE [Fransk]

Livlig kontrapunktisk dans i todelt form fra 1600-tallet. Det finnes en italiensk corrente og en fransk courante. Den franske er en del saktere i tempo og ikke fullt så enkel i utforming og rytmikk.

Courante brukes mye i suiter fra barokken, ofte plassert mellom allemande og sarabande. Karakteristiske trekk er vekslingen mellom 3/2 og 6/4 takt.


COVER [Engelsk]

Plast- eller pappomslag til CD, DVD, EP, kassett, LP, VHS osv.

Se også: Coverlåt


COVERLÅT

Melodi som fremføres av en annen artist enn den som opprinnelig har laget den eller gjort den kjent. På engelsk Cover Tune, Cover Song osv.


CRESC.

Forkortelse for crescendo.


CRESCENDO

Gradvis økende styrke. Symboliseres med et langt og smalt < tegn. Forkortes gjerne til cresc.

Se også: Decrescendo - Diminuendo


CSÁRDÁS

Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er synkopert og i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.


C SHARP [Engelsk]

Se: Ciss


CUARTETO DE CUERDAS [Spansk]

Se: Strykekvartett


CUATRO [Spansk]

Fire. Tallet 4.


CUE [Engelsk]

Signal. Stikkord. Tegn. Vink. Brukes ofte av dirigenter eller solister. Eksempelvis kan solisten i et jazzband gi et lite hint om at improvisasjonen straks skal avsluttes. Brukes også for å markere at det kommer et break. Tegnet kan være et musikalskt kjennetegn, et vink eller annen visuell eller hørbar bevegelse.



  Hovedside
  Ordboken
  Instrumenter
  Musikkteori
  Skalaer
  Akkorder
  Diskografi
  Nettradio
  Favoritter
  Ledelse
  Tallene
  Kontakt


Copyright © 2004-2017 WEB Master Petrus Bojanowski