musikkordboken.no
  A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


 M

M

Forkortelse for mayor.


MA

Men.


MA [Engelsk]

Forkortelse for major, dur.


MAESTOSO

Høytidelig. Majestetisk. Med stor verdighet.


MAESTRO DI CAPPELLA

Kapellmester.


MAGGIORE

Dur. Større. Major. Hovedtoneartens durvariant i en komposisjon, med samme grunntone som moll delen.


MAGNETOFON

Lydbåndopptaker.


MAIN [Fransk]

Hånd.


MAJESTEUX [Fransk]

Majestetisk.


MAJEUR [Fransk]

Dur. langfinger.


MAJOR [Engelsk]

Se: Dur.


MALINCONIA

Melankoli. Tungsinn.


MAMBO

En energisk og livlig dans fra Cuba, som ble gjort kjent og populær i USA rundt 1940-tallet. Musikken er en videreutvikling av son og benytter seg av synkoper og rytmer hentet fra Haiti, argentinsk tango og amerikansk swing.


MANAGER [Engelsk]

Arrangør. Bestyrer. Direktør. Disponent. Forretningsfører. Impresario. Leder. Sjef.


MANCANDO

Avtagende. Forsvinnende. Gradvis avtagende styrke og tempo.


MANO

Hånd.


MANO DESTRA

Høyre hånd.


MA NON TROPPO

Men ikke for meget.


MANO SINISTRA

Venstre hånd.


MANUAL

Klaviatur.

Se også: Pedal


MANUELL

Som utføres med hendene.


MAR

Forkortelse for Marimba.


MARACAS

Et gammelt rytmeinstrument fra Latin- og Sør-Amerika tilhørende familien idiofoner. Foruten håndtak består instrumentet av et tørket kalebasskar som er fylt med tørre frø, småstein osv. Lages også av uthulet tre eller plast.

Anslås ved risting frem og tilbake eller raske rykk med hånden. Kan også slås mot kneet for å få kraftige anslag eller beveges rundt i sirkel for å oppnå en jevn susete rasling.


MARCATO

Markert. Hver tone aksentueres, med ettertrykk.


MARCIA

Marsjaktig.


MARIMBA

Et melodisk slaginstrument (stavspill) tilhørende familien selvklingende idiofoner. Opprinnelsen er en afrikansk xylofon og navnet stammer fra bantúspråket. Afrikanske slaver videreutviklet xylofonen i Brasil, Guatemala og Mexico på 1500 til 1600-tallet. Marimbaen kan sees på som en moderne og større utgave av xylofonen.

Den er i slekt med bl.a. klokkespill, vibrafon og xylofon. Det finnes utallige varianter og modeller over større deler av verden, med egne lokale, nasjonale og tradisjonelle navn, og i Guatemala er marimbaen et nasjonalinstrument.

Standard moderne stor modell består av et rammeverk montert horisontalt på et metallstativ med hjul. På rammeverket ligger det staver laget av rosentre eller syntetisk fremstilt. De har forskjellig lengde, er bredere og tynnere enn xylofonens, og ligger ordnet i to rader som et klaviatur. Marimbaer med oppbygningen som et piano ble første laget ved slutten av 1800-tallet.

Under stavene henger det akustiske resonatorer, rør laget av messing eller aluminium, som er avstemt til hver tone. Instrumentet er kromatisk stemt. Bunnen er tett. Rørene for de dypeste tonen er ofte firkantet. På store modeller er rørene for de dypeste tonene gjerne bøyd, nederst, fordi nødvendig lengde overskrider instrumentets høyde.

Spilles med to, fire eller seks klubber som benyttes til å slå an trestavene. Klubbene har kuleformet hode laget av gummi, plast eller tre og er ofte tullet inn i filt. Tre hardhetsgrader. Klubber for xylofon må ikke brukes på marimba da stavene er tynnere og laget av et mykere treslag. Trestavene kan gå i stykker.

Store modeller spilles stående. De korteste stavene, som produserer de lyseste tonene, befinner seg på høyre side for utøveren.

Sammenlignet med den moderne utgaven av xylofon er tresorten her mykere og stavene bredere samt tynnere, noe som gir instrumentet flere overtoner. Marimbaen har også større resonatorer, et bredere toneomfang og et lavere register. Klangen er mykere, dypere og klinger lengre.

Stemt en oktav over xylofonen, Klinger i samme oktav som nedskrevet note og dekker vanligvis fire til fem oktaver. Noteres som piano med diskant- og bassnøkkel på to notelinjer.


MARIMBAO

Se: Mbira


MARIMBAXYLOFON

Se: Xylorimba


MARIMBULA

Se: Mbira


MARSJ

Komposisjon som (vanligvis) går i 2-delt takt, eksempelvis 2/4, 6/8 (to-delt) eller 4/4.


MARTELLATO

Hamrende. En sterkt markert og betont staccato. Korte og kraftige anslag eller strøk. Angis med en trekantet pil som peker nedover () plassert over eller under notene.


MARZIALE

Krigersk.


MASTER KEYBOARD [Engelsk]

Det instrument en velger til å styre tilkoblede digitale tangentinstrumenter, lydmoduler osv. via MIDI.


MASURKA

Se: Mazurka


MATINÉ

Formiddagsforestilling. Teaterforestilling eller konsert om formiddagen.

Se også: Nattiné


MAYOR

Gitaristens høyre langfinger, andre finger.


MAZURKA

Polsk folkedans i moderat til hurtig tempo, i 3/4 eller 3/8 takt.


MBIRA

Et gammelt afrikansk slaginstrument tilhørende familien idiofoner, med mange forskjellige navn og utforminger. På vestlig folkemunne går det gjerne under navnet finger harp, gresskar piano, hand piano, thumb piano, sansa, sanza osv.

Navnet kan til og med variere innen samme språk, alt etter brukssammenheng eller utforming. Regionale navn som benyttes er bl.a. akogo, budongo, ikembe, kalimba, likembe, marimbao, marimbula osv.

Består av tynne fleksible metalltunger (lameller) som er festet til et brett eller kasse som er montert til en resonator. Det finnes varianter som har tunger laget av tre eller bambus. De lengste tungene, de med dypest klang, er gjerne plassert i midten av rekken. Den mest utbrette utgaven har 6-14 tunger. Enkelte utgaver har flere rekker med tunger. Antallet kan for øvrig variere fra 2 til 30 tunger.

Resonatoren er enten en enkel trekasse, en åpnet kalebass, et gresskar eller en stor hermetikkboks. Det finnes også nyere utgaver laget av glassfiberlaminat. En skramlete klang preger ofte instrumentet da det gjerne festes kjeder, metallbiter, sneglehus, ståltråd osv. til instrumentet eller på tungene.

Instrumentet holdes med begge hendene og spilles helst stående eller gående. Den frie enden av tungene trykkes ned og knipses på plass igjen med tommelfingrene, eller med tomlene og pekefingrene. Benyttes som soloinstrument, til sang eller også til dans. Visse regioner bruker instrumentet til seremonielle hendelser. Det finnes mange forskjellige stemminger.


m.d. (Mano Destra)

Høyre hånd.


MEASURE [Engelsk]

Se: Takt


MEDIANT

Akkord på tredje skalatrinn i funksjonslæren. Dette er på norsk erstattet med dominant-parallell (i dur) og tonika-parallell (i moll).


MEDIO

Gitaristens langfinger. Tredje finger på høyre hånd, med mindre en er keivhendt.

Se også: p i m a

| Engelsk: Middle finger. |


MÉDIUS [Fransk]

Langfinger.


MEDLEY

Samme som potpurri.

Se også: Parafrase - Parodi - Pastiche - Potpurri - Travesti


MELANKOLSK

Nedstemt. Trist. Tungsindig.


MELISME

Sang med flere toner på samme stavelse. Det motsatte av melismatisk sang er syllabisk sang, som har en tone per stavelse. Brukes mye som melodisk utsmykning i opera.


MELODI

En samling etterfølgende toner. Den horisontale strukturen i notebildet. I de fleste tilfeller kan melodier lett gjenkjennes, synges eller spilles. Melodilinjer oppleves gjerne som en musikalsk helhet. I enkelte tilfeller er det ikke lett å skille betegnelsen melodi fra en frase, et motiv eller et tema.

| Engelsk: Melody. |


MELODIKK

Melodilære. Studiet av melodienes rettningslinjer og dannelser.

Se også: Melodi


MELODISK

Melodiøs. Sangbar. Velklingende. Bygget opp som en melodi.


MELODISTEMME

Stemmen som fører melodien ved flerstemt arrangement.


MELODIØS

Se: Melodisk


MELODRAMA

Dramatisk dikt eller talt tekst som ledsages av musikk.


MELOTYPI

Notetrykk.


MEMBRAN

Tynn hinne eller plate.

| Engelsk: Membrane. |


MENO

Mindre.


MENO MOSSO

Mindre beveget. Langsommere.


MENSUR

Betegnelse på forskjellige musikalske mål. Størrelsesforhold ved musikkinstrumenter.


MENSURALNOTASJON

Notasjonsteknikk som ved midten av 1200-tallet innførte rytmisk notasjon med anvisning av tonenes varighet, i tillegg til tonehøyden notert på linjer.

Frem til midten av 1400-tallet ble det brukt fem forskjellige tidsverdier: maxima, longa, brevis, semibrevis og minima.

Videre ble følgende underverdier tilført: semiminima, fusa og semifusa.

Noteverdiene varierer med kombinasjonen av symboler og farger (svart eller hvit). Longa tilsvarer vanligvis en tonelengde som er det doble av brevis, mens brevis tilsvarer 2 helnoter.

Se også: Koralnotasjon - Neumer


MENUETT

Rolig galant fransk dans i 3/4 takt fra midten av 1650-tallet. Veldig populær på 1700-tallet, både som dans og som en sats i dansesuiten. Brukes også som sats i serenade, sonate og symfoni.

| Engelsk: Minuet. |


MESTO

Elegisk. Klagende. Sorgfullt. Sørgmodig. Tragisk. Vemodig.


META

Halv.


METER [Engelsk]

Se: Taktart


METRIKK

Verslære.


METRONOM

Pulsmåler. Taktslagteller. Tempoangiver. Tempomåler. Oppfunnet ved slutten av 1600-tallet og videreutviklet av J.N. Mälzel i 1816. Dagens metronomer kan gi både auditiv (klikk) og visuell (blink) signalmarkering og finnes i både digitale og mekaniske varianter.

Istedenfor å bruke italienske tempobetegnelser kan en metronom angi et mer eksakt tempo.

Metronomtall angis eksempelvis med MM=60 og betyr at det skal være 60 pulsslag per minutt, altså ett slag per sekund. MM=120 tilsier dobbel hastighet, altå to slag per sekund. MM står for Mälzels Metronom, og tempo varierer fra ca. 40 til 208 slag per minutt.

| Engelsk: Metronome. |


MEZZA

Halv. Mellom. Middels.


MEZZA VOCE

Dempet. Med halv stemme.


MEZZOFORTE

Styrkenyansen middels sterkt. Normal eller moderat spillestyrke.


MEZZOPIANO

Styrkenyansen ganske svakt.


MEZZOSOPRAN

Kvinne- og guttestemmen som ligger mellom sopran og alt, med et register innenfor oktavleiet a - g2, dvs. lille A til tostrøken G.

Se også: Oktavene


mf

Forkortelse for styrkenyansen mezzoforte.


m.g. (Main Gauche) [Fransk]

Venstre hånd.


MI

Solmisasjonssystemets ters, den tredje skalatonen i en dur skala. Eksempelvis tonen E i C-dur.

Se også: Solmisasjon


MI [Engelsk]

Forkortelse for minor, moll.


MIDDELALDEREN

En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet ca. 500-1450. Stilarten mellom antikken og renessansen.

Middelaldren deles gjerne inn i tre epoker. Tidlig middelalder ca. 500-1050, høymiddelalderen ca. 1050-1300 og senmiddelalderen ca. 1300-1500.

Under tidlig middelalder utformet den gregorianske sangen seg. En av kjennetegnene til høymiddelalderen er utviklingen av den romanske stil. Senmiddelalderens kjennetegn er den gotiske stilen.

F.eks. musikk komponert av:

  • Gilles Binchois
  • Anton Brumel
  • Antoine Busnois
  • Adam de la Halle
  • Guilleaume de Machaut
  • Josquin Des Pres
  • Guilleaume Dufay
  • John Dunstable
  • Paul Hofhaimer
  • Heinrich Isaac
  • Francesco Landino
  • Jacob Obrecht
  • Johannes Okeghem
  • Hans Sachs
  • osv.

MIDDLE FINGER [Engelsk]

Langfinger.


MIDI

Musical Instrument Digital Interface. Et standardisert språk og systemformat. Brukes til fysisk sammenkobling og signaloverføring mellom digitale instrumenter og utstyr.

Ved hjelp av MIDI kabler og MIDI kontakter kan en f.eks. få instrumenter og utstyr til å spille sammen som ett stort orkester, via kun ett instrument. En kan bl.a. hente lyder fra samtlige enheter, og få alt til å spille i et samkjørt tempo.


MIDI IN

Tilkoblingskontakten for ledningen der MIDI-data kommer inn fra et annet MIDI tilkoblet instrument.


MIDI OUT

Tilkoblingskontakten for ledningen der MIDI-data går ut til et annet MIDI tilkoblet instrument.


MIDI SYNC

Synkronisering av MIDI signalene, slik at tilkoblede instrumenter og utstyr følger tempoet til hovedinstrumentet eller utstyret.


MIDI THRU

Tilkoblingskontakten for ledningen der MIDI-data skal sendes videre til neste instrument eller utstyr i kjeden. MIDI signalet kommer inn via MIDI IN og sendes videre til neste instrument eller utstyr via MIDI THRU.


MID-RANGE [Engelsk]

Mellomtoneområdet.


MIKROSONISK

Som angår overflate-lydbølger.


MILONGA

En variant av tango. Mer munter og leken stemning og raskere tempo.


MINACCEVOLE

Truende.


MINOR [Engelsk]

Se: Moll


MINOR CHORD [Engelsk]

Moll akkord.


MINOR SCALE [Engelsk]

Moll skala.


MINORE

Moll. Mindre. Hovedtoneartens mollvariant i en komposisjon, med samme grunntone som dur delen.


MINSTREL [Engelsk]

Minnesanger. Trubadur. Visesanger. Profesjonell middelaldersk omvandrende sanger og musikant.

| Fransk: Ménestrel. | Spansk: Ministril. |


MINUET [Engelsk]

Se: Menuett


MISTERIOSO

Hemmelighetsfult. Mystisk.


MIT [Tysk]

Med.


MITTELFINGER [Tysk]

Langfinger.


MIXOLYDIAN [Engelsk]

Se: Mixolydisk


MIXOLYDISK

En skala tilhørende kirketoneartene. Skalaen fremkommer ved å spille på pianoets hvite tangenter fra G til G. Nedenfor ser du også skalaen med C som utgangspunkt, samt intervallene.

G - A - H - C - D - E - F  - G
C - D - E - F - G - A - Bb - C
1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7b - 8

Les mer om dette på sidene om skalaer.

Se også: Bb

| Engelsk: Mixolydian. |


MK

Forkortelse for musikkonservatorium.


M.M.

Forkortelse for Mälzels metronom.


MOBILE

Bevegelig.


MODAL

Det motsatte av tonal og funksjonsharmonisk. Uten kvintsirkelslektskap. Modal musikk styres av skalaer fremfor harmonikk, dvs. kirketonearter fremfor dur og moll systemet.

Renessansens komposisjoner er modalt basert, i motsetning til barokkens tonale harmonier. Også nyere komponister, slik som franske Erik Satie, har benyttet seg av dette. Modal tonalitet brukes eksempelvis også i blues, jazz, katolsk liturgi, arabisk maqam og indisk raga.


MODALE SKALAER

Se: Kirketonearter


MODAL JAZZ

En undersjanger av jazz. Dukket opp ved slutten av 1950-tallet, som en motpol til bebop. Bruken av akkordskjemaer og kromatiske skalaer ble byttet ut med modale skalaer improvisert over enklere akkordskifter. Jazzen vendte tilbake til det melodiøse, med fokus på den valgte skalaens melodilinjer.

F.eks. artister som:

  • John Coltrane
  • Miles Davis
  • Bill Evans
  • osv.

MODAL MODULASJON

Endring fra en modus til en annen, eksempelvis fra C mixolydisk til C jonisk.


MODAL STEMMING

Eksempelvis en gitar som er stemt etter kun kvarter og kvinter, DADGAD eller EAEAAE. Betegnelsen modal stemming brukes av og til feil om løse strenger som er stemt i dur eller moll.


MODERATO

Moderat. Middels hurtig tempo, mellom andante og allegro. Metronomhastigheten er vanligvis M.M.=108-120.

Moderato brukes også som et tilleggsord, enten noe hurtigere eller noe langsommere tempo. Eksempelvis allegro moderato, som er en langsommere allegro.

Tempoangivelser som betegner langsommere tempo enn moderato, altså andante eller langsommere, har den motsatte effekt. Eksempelvis largo moderato, som da er hurtigere enn largo.


MODO

Måte. Stil. Vis.


MODULASJON

Modulering. Toneartskifte. Endring fra en toneart til en annen i ett og samme musikkstykke. Å modulere betyr å bytte akkorden som definerer det tonale sentrum i musikken, til en ny sentral toneart. Overgang til den nye grunnakkorden skjer gjerne via en akkord som har felles toner for begge toneartene, eller en tydelig ledetone.

En modulering kan også trekkes ut over flere overgangsakkorder, mellomliggende tonearter, slik at en ender opp med en helt ny toneart som ligger fjernt fra utgangstonearten.

Overgangsakkorden må ikke alltid ha noe til felles med grunnakkorden, den som var utgangspunktet. Det er til og med mulig å hardt og brutalt skifte toneart uten bruk av overgangsakkorder.

Eksempelvis rett fra dur til moll, C - F - G - C - Cm - Ab - Bb - Cm.

Et annet eksempel på mye brukt og kjent modulasjon finner vi i poplåter der et refreng repeteres og forflyttes opp en hel tone mot slutten av sangen.

Mye brukte eksempler på modulasjoner i dur, der C dur er tonika. Fra C dur:

  • Til G dur, dominanttoneart: C - Am - D7 - G.
  • Til F dur, subdominanttoneart: C - Dm - C7 - F.
  • Til A moll, tonikaparallelltoneart: C - G - E7 - Am.
  • Til E moll, dominantparallelltoneart: C - G - Am - H7 - Em.
  • Til D moll, subdominantparallelltoneart: C - A7 - Dm.
  • Til D dur, dominantens dominanttoneart: C - G - D.
  • Til Bb dur, subdominantens subdominanttoneart: C - Dm - F - Bb.
  • Til C moll, varianttoneart: C - Dm - Bb - Cm.

En litt mer spennende modulasjon: C - C/E - F# - H.

Det finnes mange veier til samme mål, eksempelvis fra C dur til F# moll:

  • C - G - D - F#m.
  • C - G - Hm - F#m.
  • C - Em - D - F#m.
  • C - Em - Hm - F#m.

Se også: Bb

| Engelsk: Key change. Modulation. |


MODULATION [Engelsk]

Se: Modulasjon


MODULERE

Se: Modulasjon


MODULERING

Se: Modulasjon


MOLL

En akkord med liten ters. Moll skala, se skalakurset.

| Engelsk: Minor. |


MOLTO

Meget. Mye.


MONO

Alene. En.


MONODI

Enstemmig melodi, med hovedvekt på teksten, som synges alene med et enkelt akkompagnement, gjerne i form av generalbass. En resitativ solosang.


MONOFON

Enstemt. Entonig.


MONOKORD

Enstrenget instrument.


MONOTON

Ensformig. Kjedelig.


MORBIDO

Delikat. Mildt. Mykt. Ømt.


MORDENT

Forsiring. Ornamentikk. Utsmykning. Mest brukt i barokken.

Femføres eksempelvis ved å spille to 16-dels noter pluss en 8-dels note istedenfor hovednoten på en 4-del, vekselvis med hovedtonen først deretter skalatonen under denne.

I barokk stil starter en mordent alltid med det første anslaget på (ikke før) taktslaget.

Tiden før barokken, ca. 1500-tallet, ble en mordent fremført med veksling mellom hovedtone og skalatonen over denne. En omvendt mordent.

Tiden etter barokken, ca. 1800-tallet, ble en mordent fremført før taktslaget.

En mordent avsluttes alltid på hovedtonen.


MORENDO

Hendøende. Gradvis avtagende styrke.


MORMORANDO

Mumlende.


MORMOROSO

Mumlende.


MOSSO

Beveget. Litt raskere.


MOTETT

Flerstemt kormusikk med bibelske tekster, vanligvis sunget a cappella.


MOTIV

Den minste gjentagende og gjenkjennbare enhet i en komposisjon med strukturdannende betydning. Grunnleggende musikalsk enhet i form av enten en kort melodisk tonerekke, akkordrekke, rytmisk figur eller klang. I enkelte tilfeller er det ikke lett å skille betegnelsen motiv fra en frase, melodi eller et tema.


MOTHER KEYBOARD [Engelsk]

Digitalt klaviatur vanligvis uten egen lydkilde. Brukes til å styre lydsignaler via MIDI.


MOTO

Bevegelse. Liv.


MOVIMENTO

Tempo.


mp

Forkortelse for styrkenyansen mezzopiano.


m.s. (Mano Sinistra)

Venstre hånd.


MULTIMEDIA

Fellesbetegnelse på elektroniske produkter som benytter seg av flere medier, slik som bilde, lyd, tekst osv.


MURMELND [Tysk]

Mumlende.


MUSETTE

Ordet har flere betydninger:

(1) Klangmessig beskriver det en lyd som dannes av tre samtidige toner, der to av stemmene er stemt litt under og litt over hovedstemmen for å oppnå en form for svevning.

(2) Musikkstykke av pastoral karakter, vanligvis i alla breve takt.

(3) Et franskt sekkepipeinstrument fra 1600-tallet.

(4) En trekkspilltype.

(5) En orgelstemme, vanligvis 8'.


MUSIC ACADEMY [Engelsk]

Se: Konservatorium


MUSICAL [Engelsk]

Se: Musikal


MUSICAL BOX [Engelsk]

Spilledåse.

| Tysk: Spieldose. |


MUSIC PAPER [Engelsk]

Notepapir.

Se også: Note


MUSIC-SHEET [Engelsk]

Notehefte.

Se også: Note


MUSIKAL

Musikkskuespill der dans, tale og sang levendegjør et talestykke. En videreføring av operette. Mange musikaler er blitt til film i ettertid.

| Engelsk: Musical. |


MUSIKKFORM

Stilart.

Se også: Sjanger


MUSIKKONSERVATORIUM

Se: Konservatorium


MUSIKORDBOG [Dansk]

Musikkordbok.


MUSIKORDBOK [Svensk]

Musikkordbok.


MUTA

Bytte. Veksling. Enten et bytte av instrument eller å stemme om instrumentet.


MUZAK

Harmonisk bakgrunnsmusikk. Cocktailmusik. Easy-listening. Søppelmusikk. Bakgrunnsstøy i handlesentre, heiser og restauranter. Innført som et psykologisk fenomen, for å få kundene til å handle mer. Men smaken er som baken, noen kunder ble plaget av dette og handlet mindre!



  Hovedside
  Ordboken
  Instrumenter
  Musikkteori
  Skalaer
  Akkorder
  Diskografi
  Nettradio
  Favoritter
  Ledelse
  Tallene
  Kontakt


Copyright © 2004-2017 WEB Master Petrus Bojanowski