Den femte skalatonen i stamtonerekken.
Munter.
Muntert.
Forsterking. Inn-volum signal på et miksebords kanal, som forsterkes.
Muntert.
Se: Gallakonsert
Høytidelig festkonsert.
Øverste tilskuerplass.
| Engelsk: Gallery. |
Palatal. En språklyd som produseres når tungsidene presses mot ganen. Karakteristisk for lyden av i, j, g og y.
Grasiøst. Lystbetont. Yndig.
Fransk dans fra 1600-tallet i 4/4 takt. Ved begynnelsen av 1700-tallet ble gavotten brukt som sats i suiten, plassert mellom sarabande og gigue.
Se: Gessess
Se: Gississ
Dvelende. Langtrukken. Utholdt.
Knapt hørbart. Meget svakt.
Behagelig. Tiltalende.
Tilbakeholdende. Utholdt.
Hemmelighetsfull. Mystisk. Underfundig.
Gående.
Rolig. Sindig.
Drivende. Flytende. Lett.
Avmålt. Behersket. Langsom. Reservert.
Makelig.
Middels. Moderat tempo.
Bestemt. Nøye. Punktlig.
Teknikk fra barokken, brukt i akkompagnement. En form for besifring, vanligvis fremført av et bassinstrument og et akkordinstrument. Består av en akkordbærende melodisk basslinje med tegn og tall angitt over eller under notene som tilsvarer akkordenes omvendinger.
Generalbassen er underordnet sangens tekst og fremførelse. Basslinjen og melodistemmen er dermed i fokus, mens mellomstemmene kun fungerer som utfyllende improvisert harmoniføring.
| Engelsk: Continuous bass. Figured bass. Thorough bass. |
Siste gjennomgang av en oppsetning før premieren. I motsetning til tidligere prøver kjøres forestillingen nå uten stopp og med alle detaljer på plass.
| Engelsk: Dress rehearsal. Trial run. |
Se: Zarzuela
Se: Zarzuela
Se: Sjanger
Hurtig. Rask.
Gb. Navnet på tonen G senket et halvt tonetrinn.
| Engelsk: G flat. |
Gbb. Navnet på tonen G senket to halve tonetrinn. I praksis tonen F.
| Engelsk: G double flat. |
Stigende. Voksende. Økt.
Se: Chiuso
Båret. Understøttet.
Se: Gess
Se: Zurna
Opptreden. Spillejobb.
Glad. Lekende. Munter. Spøkende.
G#. Navnet på tonen G hevet et halvt tonetrinn.
| Engelsk: G sharp. |
G##. Navnet på tonen G hevet to halve tonetrinn. I praksis tonen A.
| Engelsk: G double sharp. |
Det finnes mange forskjellige spilleteknikker for gitar. En og samme gitarteknikk kan ofte ha flere forskjellige navn. Visse teknikker er mer karakteristiske for en bestemt sjanger, mens andre passer bedre på en stålstrenget el.gitar fremfor en gitar med nylonstrenger.
F.eks. alternate picking, apoyando, arpeggio, artificial harmonics, bending, fingertapping, flageolett, fritt anslag, glissando, golpe, hammer-on, legato, ligado, muting, natural harmonics, palm muting, picado, pick harmonics, pick scrape, pinch harmonics, pizzicato, pre-bending, pulgar, pull-off, raking, rasgueado, slide, screams, squeals, string skipping, støtteanslag, sul tasto, sul ponticello, sweeping, tap harmonics, tapping, tirando, tremolo, triller, vekselanslag, vibrato, osv.
Gitarister med elektrisk gitar benytte seg i tillegg også ofte av lyd- og signalprossesorer, for å oppnå diverse effekter.
Nøyaktig. Rett. Riktig. Tilpasset. Det beste tempo som passer til musikkstykkets karakter.
Forkortelse for glissando.
Glidende fra tone til tone. Noteres med en bølget linje mellom notene og tekstforkortelsen gliss.
Et melodisk slaginstrument tilhørende familien selvklingende idiofoner. Det italienske navnet er campanelli. Glockenspiel, på de fleste andre språk. På norsk brukes både glockenspiel og klokkespill.
Den opprinnelige utgaven hadde klokker (bjeller), frem til slutten av 1600-tallet. Så ble det laget og påmontert et klaviatur. En praktisk forenkling samt forbedring av klokkespillet. Dette ble raskt etterfulgt av den nåværende løsningen med metallstaver og klubber.
På 1800-tallet ble det også laget et transportabelt og mindre klokkespill, med metallstaver opphengt mellom to sirlige bøyler i lyreform. Instrumentet brukes i militær- og korpsmusikk, holdes vertikalt og har mange navn. Lyra glockenspiel, bell lyra eller også bell lyre. På norsk klokkespill, lyra eller lyre.
Orchestra bells, som på norsk ofte bare kalles klokkespill, er en horisontal utgave av klokkespillet. I slekt med de større perkusjonsinstrumentene marimba, vibrafon og xylofon. Består av en avlang, nærmest trekantformet og lavbunnet bunnramme, vanligvis av tre. Metallstavene ligger på rammeverket. Klokkespillet kan plasseres på bordet eller på et metallstativ med eller uten hjul.
Klokkespillet er generelt sett kromatisk stemt og har et omfang på ca. 2 1/2 til 3 oktaver. Metallstavene er rektangulære, lyst stemt, har lik bredde og er ca. 1 cm tykke. Lengden er forskjellig. Stavene er ordnet i to parallelle rader, som et klaviatur.
De korteste metallstavene, som produserer de lyseste tonene, befinner seg enten øverst (lyra utgaven) eller på høyre side for utøveren. Spilles enten med 2-4 klubber eller i sjeldnere tilfeller med en påmontert klaviaturmekanisme som letter akkordspill. Metallstavene anslås midt på rektangelet. Klubbene har et hode av metall, tre, plast eller hard gummi og holdes i hendene med håndflaten rettet mot stavene.
Klinger vanligvis 2 oktaver over notert tone (i G-nøkkel) og har en distinkt, ren og lys klokkeklang. Tonen dempes på samme måte som på et piano og en demperpedal kan derfor også monteres til instrumentet.
Glødende.
Et symbol formet som en sirlig G plassert ved begynnelsen av et notesystem.
Kalles også diskant-nøkkel eller fiolin-nøkkel.
Sentrum av krøllen ligger på andre notelinje, G-linjen. Det telles nedenfra. G-nøkkelen definerer plasseringen av tonen enstrøken G, samt tilhørende toner i notesystemet.
| Engelsk: Treble clef. C-clef. |
Ringfinger.
Behagelig. Inntagende. Tiltalende.
Alvor. Storhet. Verdighet.
Stort. Storartet. Strålende.
Flygel.
Alvorlig. Høytidelig. Meget langsomt tempo. Tungt. Verdig.
Se: Cembalo
Alvor. Tyngde. Verdighet.
Behag. Sjarme. Ynde.
Behagelig. Grasiøst. Lystbetont. Yndig.
Den katolske kirkes liturgiske sang.
| Engelsk: Gregorian. |
Se: Mbira
Personligheten i musikk, der bl.a. valget av riktig tempo og engasjerende rytmefølelse er avgjørende. Et groove kan betegnes med bl.a. følgende karakter: aggressivt, hektisk, laid back, melankolsk, mykt, oppstemt, rolig, svevende osv.
Betegnelsen musikken groover brukes gjerne om den helhetlige fornemmelsen av musikken, m.a.o. den faktoren i lytteopplevelsen som engasjerer og som har et personlig preg.
En frase eller et rytmespor kan også betegnes som groove.
Et grunnleggende akkompagnement for improvisasjon, eller basis for å utvikle og skape nytt låtmateriale.
Se også: Komp
Det første intervalltrinn, også kalt prim. Tonen som en skala eller en akkord er bygget på, den som gir navn til skalaen eller akkorden. Eksempelvis akkordene: Cm7 har C som grunntone, Em7 har E som grunntone, Gbm7 har Gess som grunntone, C#m7 har Ciss som grunntone osv.
| Engelsk: Keynote. Root note. Tonic note. |
Se: Giss
Se: Zheng
Krigersk.
Gitar.
Smak. Smakfullt.