musikkordboken.no
  A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


 F

F

Fjerde skalatonen i stamtonerekken.


f

Symbol og forkortelse for styrkenyansen forte.


FA

Solmisasjonssystemets kvart, den fjerde skalatonen i en dur skala. F.eks. tonen F i C-dur.

Se også: Solmisasjon


FACILE

Flytende.


FACILMENTE

Lett og flytende.


FALSETT

Sang eller tale av voksen herrestemme i det lyseste toneleiet.

Se også: Bryststemme

| Engelsk: Falsetto. Head tone. Head voice. |


FANFARE

Et musikalsk og gjerne høytidelig pompøst hurra-rop, som brukes ved seremonielle eller festlige anledninger. Fremføres stort sett av messingblåsere som en kort musikalsk proklamasjon eller innledning. Har tilnærmet samme funksjon som et preludium eller en toccata.

| Engelsk: Fanfare. |


FANFARETROMPET

Et blåseinstrument som brukes til signalisering eller fanfarer. Et elegant signalhorn.


FANTASIA

En flertydig musikkstykkebetegnelse. Hovedvekten ligger på en friere form og improvisert ornamentikk. Brukes også på romantiske og stemningsfulle komposisjoner.


FANTASTICO

Fantastisk.


FANTASTIQUE [Fransk]

Fantastisk.


FASTOSO

Pompøst. Prangende.


FASTOSO [Fransk]

Falsett.


F DOUBLE FLAT [Engelsk]

Se: Fessess


F DOUBLE SHARP [Engelsk]

Se: Fississ


FEEDBACK [Engelsk]

Et uttrykk med flere betydninger, eksempelvis mellommenneskelig tilbakemelding.

Innen lyd brukes begrepet når et frekvensområde slår inn i lydanlegget og forsterkes i en loop slik at det hyler.


FEIERLICH [Tysk]

Andektig. Festlig. Høytydelig.


FEITE AKKORDER

Uttrykket brukes gjerne om store akkorder som har en fyldig og mektig klang.

Les mer om dette på sidene om akkorder.


FEMKLANG

Akkord som består av fem forskjellige toner. Eksempelvis C9, Cm9, Cmaj9, Cm9-5, Cm9+5, C7-5-9, C7+5-9 og C7+5+9 akkorder.

Les mer om dette på sidene om akkorder.


FEMSTRØKEN OKTAV

Se: Oktavene


FEMTONESKALA

Se: Pentaton


FERMATE

Hviletegn () som settes over eller under noter, pauser eller taktstreker. Forlengelsens varighet tilpasses stykkets tempo og karakter.

| Engelsk: Fermata. |


FERN [Tysk]

Fjern.


FEROÇE

Heftig. Opphisset. Stormende. Vilt.


FESS

Fb. Navnet på tonen F senket et halvt tonetrinn. I praksis tonen E.

| Engelsk: F flat. |


FESSESS

Fbb. Navnet på tonen F senket to halve tonetrinn. I praksis tonen som ligger et halv tonetrinn under E, tonen Eb (Ess).

| Engelsk: F double flat. |


FESTIVO

Festlig. Høytidelig. Lystig.


ff

Forkortelse for styrkenyansen fortissimo.


fff

Forkortelse for styrkenyansen forte fortissimo.


F FLAT [Engelsk]

Se: Fess


FIER [Fransk]

Stolt.


FIÈRE [Fransk]

Se: Fier


FIERO

Stolt.


FIFTH [Engelsk]

Se: Kvint


FILL [Engelsk]

Kort improvisasjon, ofte spilt på trommer. Markerer gjerne et break eller en overgang i en låt. Brukes også om å fylle tomrom i en melodi eller et arrangement med en improvisert frase, og kan utføres av diverse instrumenter.


FINALE

Slutning. Slutt. Brukes gjerne om siste part av et verk.

| Engelsk: Final. Finale. |


FINE

Avslutning. Ende.


FINGER HARP [Engelsk]

Se: Mbira


FINGERING [Engelsk]

Fingersetning.


FIOLIN-NØKKEL

Se: G-nøkkel


FIREDELSNOTE

Firedelsnoten noteres med lukket hode (svart notehode) og hals, men har ikke haker. Tilsvarer noteverdien til to åttedelsnoter. Firedelsnoten er den mest brukte noteverdien ved telling, (pulsslaget), altså som nevnerverdi i taktarter. Kalles også fjerdedelsnote eller gånote.

Se også: Note - Puls

| Engelsk: Crochet. Crotchet. Quarter note (US). |


FIRHENDIG KLAVERMUSIKK

Musikk skrevet for og fremført av to pianister, enten på samme klaver eller hvert sitt.


FIRKLANG

Akkord som består av fire forskjellige toner. Eksempelvis C6, Cm6, Cmaj7, C7, Cm7, C7sus4, C7-5, C7+5 og Cadd9 akkorder.

Les mer om dette på sidene om akkorder.


FIRSTRØKEN OKTAV

Se: Oktavene


FISS

F#. Navnet på tonen F hevet et halvt tonetrinn.

| Engelsk: F sharp. |


FISSISS

F##. Navnet på tonen F hevet to halve tonetrinn. I praksis tonen G.

| Engelsk: F double sharp. |


FISTEL

Meget lys mannsstemme.


FLAG [Engelsk]

Notehake.

Se også: Note


FLAGEOLETT

Overtoner som frembringes på strengeinstrument, strykeinstrument eller blåseinstrument. Selve hovedtonen er dempet mens overtonene er tydelig fremhevet.

Flageolett-toner deles gjerne inn i to grupper:

  • Naturlige flageoletter. På en gitar frembringes de naturlige flageolett-toner ved å berøre strengen nær et av delinspunktene for strengelengden, og slippe opp berøringspunktet rett etter anslaget. De kraftigste naturlige flageolettene befinner seg rundt (12.) tolvte, (5.) femte og (7.) syvende tverrbånd.
  • Kunstige flageoletter. Ved å trykke ned en streng på vanlig vis, vil delingspunktene for berøring beskrevet ovenfor defineres etter den nye strengelengden. Innen klassisk gitarteknikk utføres en kunstig flageolett ved berøring med høyrehånds pekefinger, på et delingspunkt, samtidig som ringfingeren knipser og anslår strengen bakenfor pekefingeren.

Flageolett er også et gammelt blåseinstrument, som kan minne om blokkfløyte.

Det samme gjelder en orgeltone med fløytekarakter og vid mensur.

Se også: Gitarteknikk


FLAMENCO [Spansk]

En livsstil, folklore og kunstform med bl.a. sang (el cante), dans (el baile) og gitarspill (la guitarra) fra Andalusia i Spania, med sterke røtter i sigøynerkultur og arabisk dans og musikk.

Fremføres som en solodans, med akkompagnement av hurtige håndklapp (palmas), fotrytmer (zapateado) og gitar med særegen og krevende spilleteknikk. Flamenco kan også fremføres med eller uten dans. I tillegg forekommer det danser uten sang samt a cappella sanger.

Musikken og sangen er ofte mollstemt, lidenskapelig, melankolsk og full av ornamentikk. Flamenco deles gjerne inn i tre stemninger: Jondo, Intermedio og Chico.

Originalt er ikke flamenco en forestilling for publikum, men snarere en klagesang eller også festdans. Den hurtigste og mest kjente flamenco-formen for festdans er bulerias.


FLAMENCO PURO

Den originale autentiske flamenco.


FLASKEHALS

Se: Bottleneck


FLAT [Engelsk]

Senket. Tone som er senket med et halvt tonetrinn (ett b), eksempelvis D flat = dess (Db).


FLAUTO DOLCE

Se: Blokkfløyte


FLEBILE

Klagende. Sørgelig. Vemodig.


FLEHEND [Tysk]

Bedende. Tryglende.


FLESSIBILE

Bøyelig. Myk. Smidig.


FLEXATONE

Et slaginstrument tilhørende familien idiofoner, oppfunnet ved begynnelsen av 1900-tallet. Består av en en metallplate festet til en tykk stiv metalltråd og har en kule montert på en remse på hver side av platen.

Metalltråden er formet nærmest som en V, der den vide enden er sammenbundet av en tykkere festeanordning for metallplaten. Den andre enden av metalltråden smalner inn, nærmest som en U-form, og fungere som et håndtak.

Metallplaten er tynn og bøyelig, har samme form som og passer inn mellom metalltråden. På hver side av platen, ved den smalnende enden, er det festet en smal og lang metallremse som vender mot den vide enden og henger fritt. På den frie enden av remsen, som da vender vekk fra håndgrepet, er det montert en kule laget av tre eller gummi.

Instrumentet plasseres i hånden som formes på samme vis som når en viser tommel opp symbolet eller tilnærmet slik en holder en nøtteknekker. Håndtaket støttes av fingrene og den frie enden av skiven støttes av tommelen.

Det håndholdte instrumentet spilles ved å riste håndleddet slik at kulene anslår metallplaten. I tillegg brukes tommelen til å spenne metallplaten for å endre tonehøyde. Klangen er metallisk og kombinerer lyden av en sag (metallskiven) og bjeller (kulene). Brukes til tremolo med tonale opp og ned glissandi.

En alternativ teknikk består av å fjerne metallfjærene og kulene, og anslå metallplaten med en stikke som holdes i den andre hånden. Tommelen fungerer også her som tonekontroll.


FLIGHT CASE [Engelsk]

Solid kasse som er isolert og brukes til frakt og lagring av kostbart musikkutstyr.


FLOMBELYSNING

Lysanlegg som kaster kraftig lys over et stort område.

| Engelsk: Flood lighting. |


FLOOD LIGHTING [Engelsk]

Se: Flombelysning


FLUTE [Engelsk]

Fløyte.


FLÛTE À BEC [Fransk]

Se: Blokkfløyte


FLÛTE DOUCE [Fransk]

Se: Blokkfløyte


FM-ROCK

En undersjanger av rock som dukket opp på midten av 1980-tallet. Karakteristisk radiomusikk, rund i kantene, melodiøs og uprovoserende.

Se også: AOR


FM-SYNTHESIZER

Tangentinstrument som etterligner lyden av musikkinstrumenter ved hjelp av frekvensmodulering.


F-NØKKEL

Et symbol formet som en sirlig F, med likhetstrekk til en speilvendt C, plassert ved begynnelsen av et notesystem.

Kalles også bass-nøkkel.

Til høyre for den speilvendte C bokstaven befinner det seg 2 prikker plassert vertikalt i forhold til hverandre. Luftrommet som befinner seg mellom prikkene ligger på fjerde notelinje. Det samme gjør den øvre enden av C krøllen. Det telles nedenfra.

F-nøkkelen definerer plasseringen av tonen lille F, samt de tilhørende tonene.

Se også: Nøkkel - Oktavene

| Engelsk: Bass clef. F-clef. |


FOLK-ROCK

En undersjanger av rock og folkemusikk som vokste frem rundt midten av 1960-tallet.

Betegnelsen folk-rock (eller folkrock, folkerock osv.) er stort sett det meste innen rock, metal, blues, vise, pop, jazz osv. med røtter til folkemusikk, eller også gammel original tradisjonell folkemusikk fremført med elektriske instrumenter. Musikken kan være instrumental eller også med sang.

Dette er m.a.o. musikk der artister henter inspirasjon fra folkemusikken, bruker tradisjonelle instrumenter eller også bearbeider folketoner fra ett eller flere land, og blander dette med diverse sjangere.

Båsplasseringen av artister innen folk-rock varierer mye, alt etter som hvor stort fokus det legges i bruk av folkemusikk, instrumentering eller andre sjangere i arrangementene og fremførelsen.

Folk-rock har derfor også fått mange undersjangere, eksempelvis:

American Folk-Rock, Breton Folk-Rock, British Folk-Rock, Celtic Folk-Rock, Folk Metal, Irish Folk-Rock, Scandinavian Folk-Rock, Symphonic Folk-Rock, osv.


FOND

Bakgrunn. Bakerste del av en scene. Bakerste sceneteppe. Scenebakgrunn.


FOOT CONTROLL [Engelsk]

Pedal som brukes med foten. Eksempelvis brukes fotpedalen til å styre en synthesizers vibrato, tonehøyde, volum osv.


FOREFINGER [Engelsk]

Pekefinger.


FORHOLDNING

Et akkordskifte der en eller flere toner henger over akkordskiftet. I overgangen er forholdningstonen ofte dissonerende, og skaper da en forholdningsdissonans. Akkorden med den akkordfremmede tonen befinner seg ofte på en tung taktdel.

Befinner den akkordfremmede tonen seg derimot på en ubetont taktdel, fungerer den oftest som en gjennomgangstone og ikke som en forholdningstone.

Den vanligste forholdningen i harmonilæren er kvartforholdningen, der kvarten avløses med en ters i neste akkord. Ellers kan seksten avløses med en kvint, eller nonen avløses med en oktav.

Eksempelvis en takt med en C dur akkord som har tonen C på toppen. Neste takt endrer akkord men beholder tonen C på toppen, til Gsus4 med C-en som da blir kvarten i akkorden. Kvarten oppløses så til ters, går altså fra tonen C til H i G dur. Det vil si at akkordrekkefølgen er C Gsus4 G.

Et annet mye brukt eksempel er akkordrekkefølgen C C/G G7 C.


FORHOLDNINGSDISSONANS

Se: Forholdning


FORM ANALYSE

Oversikt over hovedstrukturen i et musikkstykke. A-B-A form vil eksempelvis si at stykket består av tre deler, der første del fremføres som første og siste part.

Se også: Analyse, Sats


FORMINSKET

Brukes om et intervall som ikke lenger er rent eller stort, men senket ned et halvt tonetrinn.

Se også: Forstørret - Liten - Ren - Stor

| Engelsk: Diminished. Flattened. |


FORSIRING

Se: Ornamentikk


FORSLAG

Forsiring. Ornamentikk. Utsmykning. En kort note som spilles før hovednoten. Forslag angis med små (nedskalerte) noter før hovednoten. Det finnes i utgangspunktet to typer forslag:

Langt forslag, Appoggiatura, der forslagnoten tar minimum halvparten av hovednotens verdi. Spilles vanligvis på slaget til hovednoten.

Kort forslag, Acciaccatura, der forslagnoten angis med en strek gjennom fanen. Spilles vanligvis i forkant av hovednotens anslag, slik at hovednoten fortsatt holder hovedrytmen.

En Acciaccatura kan eksempelvis fremføres ved å spille en 32-dels eller 16-dels note, en tone over eller en tone under hovednoten. Hovednoten utgjør da gjerne en 4-dels note og anslås på pulsslaget i takten.

| Engelsk: Grace note. |


FORSTØRRET

Brukes om et intervall som ikke lenger er rent eller stort, men forhøyet med et halvt tonetrinn.

Se også: Forminsket - Liten - Ren - Stor

| Engelsk: Augmented. Raised. |


FORTE

Styrkenyansen sterkt.


FORTEFORTISSIMO

Styrkenyanse som er enda sterkere enn fortissimo. Angis med og forkortes til 3 f-bokstaver.


FORTEPEDAL

Klaverets eller pianoets høyre pedal.

Ved å trykke ned pedalen, løftes dempemekanismen vekk fra strengene og tangenter som anslås klinger fritt.

Se også: Pedal

| Engelsk: Sustain pedal. |


FORTEPIANO

Styrkenyanse som indikerer en sterk ansats som deretter er plutselig svak. Fra forte til piano. Angis med og forkortes til sammensatte fp-bokstaver. Fortepiano er også en eldre benevnelse på et klaver.


FORTISSIMO

Styrkebetegnelse som angir at det skal spilles meget sterkt. Angis med og forkortes til 2 f-bokstaver. Er sterkere enn forte, som angis med kun 1 f-bokstav.


FORZA

Kraft. Styrkebetegnelse som angir at det skal være en kraftig betoning av en tone eller akkord.


FORZANDO

Styrkebetegnelse som angir at det skal være en sterkere betoning.


FOURTH [Engelsk]

Se: Kvart


FOXTROT

Hurtig selskapsdans fra begynnelsen av 1900-tallet i 4/4 takt.


fp

Forkortelse for styrkenyansen fortepiano.


FRANSK OUVERTURE

Et musikkverk bestående av tre satser, langsom-hurtig-langsom.


FRASE

Melodilinjen frem til en naturlig pustepause. Kalles også frasering. En musikalsk periode eller setning som hører naturlig sammen. I enkelte tilfeller er det ikke lett å skille betegnelsen frase fra en melodi, et motiv eller et tema.

| Engelsk: Phrase. |


FRASERE

Å utføre en frasering der det føles naturlig eller ønskelig.


FRASERING

Se: Frase


FREE STROKE [Engelsk]

Se: Fritt anslag


FREKVENS

Hyppighet. Svingetall. Toneleie. Tonehøyde. Måles i Hz (Hertz). Nedenfor finner du frekvensen til C oktavene samt kammertonen enstrøken A.

C2  (subkontra c)  =  16,352 Hz
C1  (kontra c)  =  32,703 Hz
 (store c)  =  65,406 Hz
 (lille c)  =  130,81 Hz
c1  (enstrøken c)  =  261,63 Hz
a1  (enstrøken a)  =  440,00 Hz
c2  (tostrøken c)  =  523,25 Hz
c3  (trestrøken c)  =  1046,5 Hz
c4  (firstrøken c)  =  2093,0 Hz

| Engelsk: Frequency. |


FRESCO

Friskt. Lekende. Lett. Livlig.


FRETTA

Fart. Hast. Il.


FRETTOLOSO

Hastig. Hissig. Oppjaget.


FRITT ANSLAG

Kalles også tirando (spansk). Den mest vanlig spilleteknikk ved fingerspill på gitar. Fingeren slår an en streng uten å støtte seg til eller berøre nærliggende strenger. Fingerspillet utføres med de tre midterste fingrene og tommelen. Strengene anslås oppover, i retning fra gulvet og mot taket, mens tommelen anslår nedover mot gulvet.

Se også: Gitarteknikk

| Engelsk: Free stroke. |


FRYGISK

En skala tilhørende kirketoneartene. Skalaen fremkommer ved å spille på pianoets hvite tangenter fra E til E. Nedenfor ser du også skalaen med C som utgangspunkt, samt intervallene.

E - F  - G  - A - H - C  - D  - E
C - Db - Eb - F - G - Ab - Bb - C
1 - 2b - m3 - 4 - 5 - 6b - 7b - 8

Les mer om dette på sidene om skalaer.

Se også: Bb

| Engelsk: Phrygian. |


F SHARP [Engelsk]

Se: Fiss


FUGE

En komplisert komposisjonsform som kan sammenlignes med en kanon, fra barokken. Komposisjonen er laget for to eller flere stemmer, der et tema gjentas, imiteres og plasseres etter nærmest matematiske prinsipper. En av de store mestere innen fugeformen er J.S. Bach.


FUNÊBRE [Fransk]

Begravelse. Sørgelig. Trist.


FÜNF [Tysk]

Fem. Tallet 5.


FUNKSJONELL MUSIKK

Musikksjanger der musikken har en bestemt funksjon, er tilpasset visse hendelser eller har et spesielt formål. Eksempelvis allsang, arbeidsmusikk, bakgrunnsmusikk, ballettmusikk, filmmusikk, heismusikk, humoristisk musikk, kirkemusikk, kjenningsmelodier, militærmusikk, muzak, nasjonalsanger, ringesignaler, seremoniell musikk, signalering, musikk og lydeffekter for tegnefilm, musikk for spill osv.


FUNKSJONSLÆREN

Omhandler funksjonsharmonikk, dvs. bl.a. funksjonsanalyse, harmonianalyse, trinnlæren osv. Harmonilæren om enkelttoners og akkordenes diatoniske forhold samt avhengighet til hverandre.

Funksjonslære er i hovedsak læren om at samtlige toner og akkorder har en relasjon til tre hovedfunksjoner, og bygger på trinnene til grunntonens skala med akkorder på hvert skalatrinn.

Første trinn kalles tonika (T), fjerde trinn kalles subdominant (S) og femte trinn kalles dominant (D). De øvrige trinnene med akkorder er underfunksjoner (subfunksjoner). Trinnene kan også navngis med romertall.

Eksempelvis C-dur, som da er første trinn, med relasjoner til akkordene F-dur og G-dur. Disse er representert som trinn I (C-dur), trinn IV (F-dur) og trinn V (G-dur), fordi F er fjerde tone (S) og G er femte tone (D) fra C (T).

Musikkteoriene til den franske komponisten Jean-Philippe Rameau ligger i bunnen for utviklingen av funksjonslæren. Historisk sett er akkordenes funksjoner og forhold til hverandre blitt notert på forskjellig vis.

1700-talls teoriene ble videreutviklet bl.a. av Hugo Reimann på slutten av 1800-tallet. Disse er igjen blitt etterfulgt av nyere funksjonsanalyser og notasjonsmetoder utarbeidet av bl.a. H. Grabner, W. Keller, E. Kurth, W. Maler, F. Neumann, G. Weber og Anfinn Øien.

Uansett finnes det visse begrensninger og tolkningsvarianter i trinnlærens funksjoner, og da spesielt i moll samt akkorder med forminskede intervall. For tonika i dur brukes gjerne følgende navn på trinn-akkordene (d=dur-akkord og m=moll-akkord):

I  d  Tonika
II  m  Subdominantens submediant
II  m  Subdominant-parallell (ved modulasjon)
II  d  Dominantens dominant (vekseldominant)
III  m  Dominantens submediant
III  m  Dominant-parallell (ved modulasjon)
III  d  Dominant til tonika-parallell
IV  d  Subdominant
V  d  Dominant
VI  m  Tonikas submediant
VI  m  Tonika-parallell (ved modulasjon)
VI  d  Dominant til subdominant-parallell
VII  d  Subdominantens subdominant (liten 7.)
VII  d  Dominant til dominant-parallell (stor 7.)

En enkel form for kadens, og et godt eksempel på funksjonsharmonikk, er TSDT eller I  IV  V  I. Altså akkordrekken C F G og tilbake til C dur.


FUOCO

Brennende. Fyrig. Følelsesfullt. Ildfullt. Lidenskapelig.


FURIA

Ildsinne.


FURIOSO

Heftig. Rasende. Vilt.


FUSION

En undersjanger av jazz som dukket opp ved slutten av 1960-tallet. Betegnelsen fusion er egentlig en forkortelse for jazz-rock fusion.

Rock og jazz er blandet sammen og elementer fra klassisk, folkemusikk samt etnisk musikk benyttes gjerne også i arrangementene. Musikken fremføres med elektriske instrumenter og er stort sett instrumental.

Improvisasjonen er ofte virtuos og arrangementene godt gjennomarbeidet, slik at soloer legges inn imellom detaljert og ferdig komponert låtmateriale.

F.eks. artister som:

  • Bill Bruford
  • Billy Cobham
  • Colosseum II
  • Chick Corea
  • Miles Davis
  • Al Di Meola
  • Allan Holdsworth
  • Mahavishnu Orchestra
  • Scott McGill
  • John McLaughlin
  • Pekka Pohjola
  • Jean-Luc Ponty
  • Return To Forever
  • John Scofield
  • Wayne Shorter
  • Tribal Tech
  • Michal Urbaniak
  • Weather Report
  • Dave Weckl
  • Frank Zappa
  • osv.

FUTURISMEN

En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken rundt 1910-1920. Futurismen kan betegnes som framtidskunst, lydkunst, støykunst osv. Preges av maskinalderens lydverden, der støy tas i bruk i musikken.

Stilarten oppstod i løpet av den første verdenskrig og avspeiler datidens maskinalder. Karakteriseres ved at komponistene brukte flymotorer, skrivemaskiner, klokker, sirener, verktøy osv. som en del av musikken.

F.eks. musikk komponert av:

  • Balilla Pratella
  • Luigi Russolos
  • osv.

fz

Forkortelse for styrkenyansen sforzando.



  Hovedside
  Ordboken
  Instrumenter
  Musikkteori
  Skalaer
  Akkorder
  Diskografi
  Nettradio
  Favoritter
  Ledelse
  Tallene
  Kontakt


Copyright © 2004-2017 WEB Master Petrus Bojanowski