musikkordboken.no
  A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


 Skalaer

Side 1   Skalaer
Side 2   Skjemaforklaring
Side 3   Dur og moll skalaer
Side 4   Modale skalaer, (kirketonearter)
Side 5   Andre vanlige skalatyper
Side 6   Blues-skalaen



 Andre vanlige skalatyper

Det finnes mer enn dur og moll skalaer, og det finnes mer enn kirketonearter. Her finner du derfor en samling med andre vanlige skalatyper.



 Kromatisk skala

Pianoet har 7 hvite og 5 svarte tangenter, innenfor en oktav. Det vil si at en oktav består av 12 forskjellige toner. Ved å spille disse halvtonene etter hverandre fremkommer det som kalles en kromatisk skala.

Det som skiller denne skalaen fra de fleste andre er at uansett hvilken tone skalaen starter på, finnes det ikke noen naturlig slutt.

Notasjon av skalaen har en generell hovedregel om at det skal benyttes kryss-fortegn i stigende retning, og b-fortegn i fallende retning.


Oppover uttales skalatonene:

C Ciss D Diss E F Fiss G Giss A Aiss H (og C).


Nedover uttales skalatonene:

C H Be A Ass G Gess F E Ess D Dess (og C).


Skalaen brukes bl.a. i jazzimprovisasjon. Brukes også som en impresjonistisk effekt, eksempelvis for å skape et stormfullt stemningsbilde.

Innen klassisk musikk er skalaen utnyttet maksimalt i "Humlens flukt" av Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844-1908).

Dersom en bruker kortere kromatiske løp vil nok dette heller kalles skala med gjennomgangstoner. Kromatisk skala er også utgangspunktet for det som kalles tolvtoneteknikk.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.



 Heltone skala

Kalles gjerne pluss skala, da den passer til akkorder med forstørret kvint. Et annet navn er hexakord skala, som betyr sekstone skala. Heltoneskalaen kommer i gruppen anhemitonisk skala, som betyr at den er fri for halvtonetrinn.

Oktaven er seksdelt istedenfor syvdelt. Skalaen mangler halvtonetrinn og ledetoner.

På pianoet fremkommer skalaen eksempelvis ved å spille på de 3 hvite og de 3 svarte tangentgruppene etter hverandre.

Skalaen har egentlig bare to transposisjons stillinger. Den andre befinner seg på de motsatte tangentgruppene, bestående av 2 svarte og 4 hvite tangenter etter hverandre.

Akkurat som den kromatiske skala finnes det heller ikke her noen naturlig ende på skalaen. Tonene strømmer etter hverandre og skaper en flyktig stemning.

Heltoneskalaen brukes ofte som en impresjonistisk effekt, eksempelvis for å skape følelsen av vann i bevegelse eller en drømmetilværelse.



 Pentaton skala

Penta betyr fem. Skalaen kalles da også ofte femtoneskalaen. Den pentatone skala kommer i gruppen anhemitonisk skala, som betyr at den er fri for halvtonetrinn.

Siden det ikke brukes kvart og septim finnes det heller ikke noen halvtonetrinn, og dermed finnes det heller ikke noen ledetoner.

Skalaen fremkommer eksempelvis ved å spille på pianoets svarte tangenter. Den kan spilles både som en dur og som en moll skala, ettersom hvor en begynner på skalaen.

Med C som grunntone vil pentaton skala bestå av følgende toner:

Spilles de samme tonene fra A, vil skalaen få et mollstemt preg:

I Østasia anses skalaen som hellig og ren. Pentaton skala brukes derfor ofte i musikk tilknyttet religiøse og rituelle seremonier.

Skalaen er eldgammel og brukes mye, i alle typer musikk. Den finnes blant annet i folkemusikk verden over. I tillegg er den ofte et utganspunkt for improvisasjon, spesielt i blues.



 Dim skala

Egentlig ikke en egen skala. Spilles tonene i en dim-akkord etter hverandre, fremkommer det som gjerne kalles en dim-skala.

Dim akkorden er bygget opp av små terser. Tonene har basis i en septim akkord der alle intervall trinnene er senket en halv tone.

Akkurat som den kromatiske skala finnes det heller ikke her noen naturlig ende på skalaen.

Dimskalaen brukes mye i barokk musikk, hard rock og metal.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.



 Tetrakord skala

Tetra er gresk og betyr fire. Firetone skalaen dannes ved deling av en hel skala til to like deler, der mønsteret av hele og halve tonetrinn er det samme for nedre og øvre del av skalaen.

Eksempelvis to hele trinn pluss ett halvt trinn, som gjentas i stigende eller fallende rekkefølge.

Gruppen av fire påfølgende toner med samme trinnmønster kan brukes på mange måter. Eksempelvis C-dur skalaens C D E F og G A H C.

Et annet alternativ er å bruke et repeterende firetonet mønster som har felles slutt- og starttone, eksempelvis G A H C og C D E F.

Det er også mulig å bruke moll som utgangspunkt, og samtidig tenke nedover istedenfor oppover skalaen. Eksempelvis D C H A og G F E D. Denne består av mønsteret, et helt, et halvt og et helt trinn.



 Neste side

Neste side i kurset tar for seg blues-skalaen.

Forfattet av Petrus Bojanowski



  Hovedside
  Ordboken
  Instrumenter
  Musikkteori
  Skalaer
  Akkorder
  Diskografi
  Nettradio
  Favoritter
  Ledelse
  Tallene
  Kontakt


Copyright © 2004-2017 WEB Master Petrus Bojanowski