Musikkteori

s1   Grunnleggende uttrykk
s2   God musikk, nok en definisjon

Grunnleggende uttrykk

Denne siden omhandler grunnleggende uttrykk og begrep innen musikkteori, og er i første omgang ment som en anbefalt innføring og innledning til de øvrige kursene du finner her.

Stamtonerekken

Alle melodier er bygget opp av bestemte tonerekker, som bygger på forskjellige skalaer. Den mest kjente skala er C-dur skalaen, som består av 7 forskjellige skalatoner. I musikkteori betegnes C-dur skalaens toner ofte som stamtonerekken.

Notesystemet

Et linjesystem bestående av 5 linjer og 4 mellomrom som brukes til notasjon av musikk. Tonene i stamtonerekken, C D E F G A H, har hver sin bestemte plass i systemet.

Noter som befinner seg ovenfor eller nedenfor notesystemets 5 linjer plasseres på egne hjelpelinjer.

Tonen C som befinner seg midt på pianoet, ligger rett under notesystemet på en egen hjelpelinje. Dette gjelder når notelinjen starter med en G-nøkkel.

Grunntone

Alle skalaer har en første skalatone, et startpunkt som navngir skalaen.

Alle akkorder har en grunnleggende skalatone, et startpunkt som navngir akkorden.

Denne tonen kalles en grunntone.

Eksempelvis starter C-dur med tonen C, og C er da grunntonen i C-dur. Akkorden F-dur, har tonen F som grunntone og G-dur har tonen G som grunntone.

Piano oversikt

Musikkundervisning eller kurs i musikkteori, eksempelvis om skalaer og akkorder, forutsetter ofte grunnleggende pianokunnskap.

Et piano har hvite og svarte tangenter, gruppert som 3 hvite (med 2 svarte) fulgt av 4 hvite (med 3 svarte). Grupperingen består dermed av 12 forskjellige toner.

Den første tangenten i gruppen på tre hvite er tonen C, grunntonen til C-dur skalaen. Stamtonerekken kan spilles på pianoets hvite tangenter, fra tonen C.

Tonetrinn

Avstanden fra en skalatone til den neste kalles tonetrinn. De minste tonetrinn i vanlig vestlig musikk består av halve og hele trinn.

Halvt tonetrinn. Trinnet fra en tangent til en tilstøtende tangent, uansett farge.

Helt tonetrinn. Trinnet som fremkommer når det befinner seg en tangent i mellom, uansett farge.

Oktav

En skala defineres ofte innenfor en oktav. Oktav betyr neste tone med samme tonenavn. Skalaen gjentas når den kommer til oktaven.

Skalamønster

En skala er en tonerekke bestående av et bestemt forhold mellom hele og halve trinn. Det finnes et unikt mønster for hver skalatype. Forskjellen i mønsteret skiller med andre ord en skala fra en annen.

Det første trinnet i stamtonerekken, fra C til D, utgjør et helt tonetrinn fordi det befinner seg en tangent i mellom dem.

Trinnet fra E til F (og H til C) har derimot tangentene liggende inntil hverandre, og utgjør derfor et halvt tonetrinn.

Forholdet mellom hele og halve trinn i C dur skalaen er følgende:

C til D = helt trinn
D til E = helt trinn
E til F = halvt trinn
F til G = helt trinn
G til A = helt trinn
A til H = helt trinn
H til C = halvt trinn

Kombinasjonen av hele og halve trinn i angitte rekkefølge danner mønsteret for alle dur skalaer.

Avledete toner

De svarte tangentene mangler egne plasseringer i notesystemet, og må derfor avledes fra de hvite.

Toner på de svarte pianotangentene avledes fra nærmeste stamtone ved hjelp av et kryss eller en b, som settes foran noten på notelinjen.

I begge eksempler lander tonen på den samme tangenten! Samme tangent kan derfor ha flere tonenavn. Likelydende toner med forskjellige navn kalles enharmoniske toner.

Den vestlige verdens 12 forskjellige toner har i teorien flere navn. I praksis resulterer dette i tilfeller som ovenfor, der forskjellige tonenavn bruker samme pianotangent, samme hull på et blåseinstrument, samme streng og posisjon på et strengeinstrument, etc.

Intervaller

Avstanden fra en grunntone til en av tonene i skalaen, kalles et intervall. Hvert intervall har sitt eget navn.

Eksempelvis beskrives intervallet fra første til tredje skalatone med begrepet ters. I C-dur er tersen tonen E, mens tersen i F-dur er tonen A. Ters er altså den tredje plassen i skalaen, uavhengig av grunntonens tonenavn.

Intervallet fra første til femte skalatone, kalles kvint. I C-dur er kvinten tonen G, mens kvinten til G er tonen D. Kvint er dermed den femte plassen i skalaen, uavhengig av grunntonens tonenavn.

Grunntonen har også fått et navn, prim. Eksempel på en prim er når tonen C etterfølges av en C på samme tonehøyde.

Intervallene innenfor en oktav har følgende navn:

1. Prim
2. Sekund
3. Ters
4. Kvart
5. Kvint
6. Sekst
7. Septim
8. Oktav

Avledete intervaller

Avledete toner skaper egne intervaller i notesystemet. I hovedsak kan intervallene deles i to grupper.

Den ene gruppen består av skalatoner som bare kan forflyttes mellom to plasser, enten beholde sin opprinnelige stamplass eller også senkes et halvt tonetrinn.

Alternativene er stor eller liten.

• Stor er den opprinnelige stamplass.
  
  
• Liten er avledet og senket en halv tone.
  
  

Eksempel:
Ters, den tredje skalatonen fra grunntonen (C), kan enten være stor (blå tangent) eller liten (svart tangent med orange prikk).

Den andre gruppen består av toner som kan flyttes i begge retninger, både senkes og heves et halvt tonesprang, i tillegg til å beholde sin opprinnelige stamplass.

Alternativene er ren, forminsket eller forstørret.

• Ren er den opprinnelige stamplass.
  
  
• Forminsket er avledet og senket en halv tone.
  
  
• Forstørret er avledet og hevet en halv tone.
  
  

Alterasjon

Begrepet alterasjon betyr forandring, det å flytte en tone opp eller ned et halvt eller to halve tonetrinn. I motsetning til en avledet tone, som hører til tonearten, brukes begrepet en alterert tone om toner som avviker fra toneartens skala.

Eksempelvis en C dur skala der skalatonen F er byttet ut med tonen F#.

Intervalloversikt

Grunnprinsippet er følgende ved bruk av intervaller i skala- eller akkordsammenheng:

Sekund (2) over oktav kalles none (9).

Kvart (4) over oktav kalles undecim (11).

Sekst (6) over oktav kalles tersdecim (13).

H, B eller Bb?

Stamtonerekken, C dur skalaen, bygger egentlig på a moll skalaens tonenavn: A B C D E F G, som er starten på vårt alfabet.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Den engelske tonen Bb er norsk H senket en halv tone.

Dette kan lett skape forvirring og misforståelser dersom en ikke er kjent med navnbruken. For å sikre seg mot forveksling er det mange som konsekvent foretrekker å bruke norsk H for engelsk B og engelsk Bb for norsk B, i samme system.

Ved bruk av norsk H og engelsk Bb i samme system skal det mer til for at disse tonene eller akkordene blir spilt eller oppfattet galt. Diskusjon om denne bruksmåten kan naturligvis debatteres, noe som også gjøres.

Hm7 og Bbm7 er lettere å tolke riktig enn Bm7, i en norsk kontekst, og er helt uavhengig av videre kunnskap eller informasjon.

Forfattet av Petrus Bojanowski