Akkorder

s1   Akkorder
s2   Besifring
s3   Treklanger (1 3 5)
s4   Firklanger (7-ere)
s5   Firklanger (6-ere)
s6   Femklanger (9-ere)
s7   Store (11 og 13)
s8   Andre (diverse)

Noter eller besifring?

Det er to grunnleggende måter å angi at flere toner skal spilles samtidig, som akkorder.

Noter:
På et noteark kan det eksempelvis angis at tonene F Ab C Eb skal spilles. Det skal kun være en av hver. Disse skal spilles samtidig og ligge på hver sin helt bestemte tonehøyde.

Besifring:
Ved bruk av besifring angis tonene F Ab C Eb med et symbolsystem, og akkordens grunntone F legges i bassen. Antallet samt hvor i tonehøyden disse tonene legges er derimot ikke angitt.

Besifringsymbolet for dette eksemplet er: Fm7.

H, B eller Bb?

Stamtonerekken, C dur skalaen, bygger egentlig på A moll skalaens tonenavn: A B C D E F G, som er starten på vårt alfabet.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk.

Den engelske tonen B er altså norsk H, som befinner seg tett på tonen C. Den engelske tonen Bb er norsk B der H er senket en halv tone og befinner seg tett på tonen A.

Årsaken til vår bruk av H har røtter tilbake til 900-tallets Tyskland, der bruk av fjærpenn gjorde det vanskelig å skrive samt lese betegnelsene h og b riktig. Og grunnet hundrevis av års bruk er det blitt vanskelig å rette opp i.

Dette kan lett skape forvirring og misforståelser. For å sikre seg mot forveksling kan det være lurt å benytte norsk H for engelsk B og engelsk Bb for norsk B, i samme system. Altså blande norsk og engelsk, frem til vi en dag går fullt over tilbake til opprinnelige navn. At H skal kalles B.

Diskusjon om denne bruksmåten kan naturligvis debatteres, noe som også gjøres.

Hm7 og Bbm7 er lettere å tolke riktig enn en Bm7, i en norsk kontekst, og er helt uavhengig av viderekommen kunnskap eller utfyllende informasjon.

Antall grunntoner

Grunntonene kan være alle tonenavn som befinner seg innenfor en oktav. Dette utgjør 7 stamtoner (hvite pianotangenter) og 5 resterende toner (svarte pianotangenter) som er avledet av stamtonene.

Klangmessig og i praksis finnes det da 12 grunntoner. Men siden de avledete tonene kan ha 2 forskjellige navn, blir det totale teoretiske antall grunntonenavn 17:

Grupperinger

Akkorder deles inn i grupper etter hvor mange forskjellige toner akkorden består av. Det minste antall toner en akkord kan bestå av per definisjon er tre, vanligvis: 1. 3. og 5. skalatone. Denne treklangen er basis for alle større akkorder.

Intervallet fra grunntone (1.) til ters (3.) og fra ters til kvint (5.) utgjør hver sin ters, og slik fortsetter videre oppbygning av akkordene. Akkorder bygges med andre ord opp av tersforhold, store (dur) og små (moll) terser.

Treklanger er dur og moll akkorder:

 1. skalatone, grunntone

 3. skalatone, ters

 5. skalatone, kvint

Firklanger er septim og sekst akkorder:

 1. skalatone, grunntone

 3. skalatone, ters

 5. skalatone, kvint

 7. skalatone, septim

Femklanger er none akkorder:

 1. skalatone, grunntone

 3. skalatone, ters

 5. skalatone, kvint

 7. skalatone, septim

 9. skalatone, none

Seksklanger er undecim akkorder:

 1. skalatone, grunntone

 3. skalatone, ters

 5. skalatone, kvint

 7. skalatone, septim

 9. skalatone, none

11. skalatone, undecim

Syvklanger er tersdecim akkorder:

 1. skalatone, grunntone

 3. skalatone, ters

 5. skalatone, kvint

 7. skalatone, septim

 9. skalatone, none

11. skalatone, undecim

13. skalatone, tersdecim

Neste side > >

Forfattet av Petrus Bojanowski