Lett underholdning, gjerne med servering. Brukes både om selve underholdningen og lokalet.
| Engelsk: Cabaret. |
Akkordene i slutten av et verk, en sats, et avsnitt eller en solo. En harmonisk avslutning. Den siste akkordprogresjonen.
| Engelsk: Cadence. |
Disharmoni. Mislyd. Ulyd. Musikk i avvik med lytterens eller tidens normer og regler. Høy ubehagelig blanding av lyd.
| Engelsk: Cacophony. | Fransk: Cacophonie. | Spansk: Cacofonía. |
Se: Mbira
Se: Calliope
I barokken var det et skille mellom verdslig musikk og musikk som skulle fremføres i kirken. Musikk for kirken ble kalt musica da chiesa, mens annen musikk ble kalt musica da camera. Kammermusikk er instrumental musikk for mindre solistiske ensemblegrupper. Den vanligste formen er strykekvartetten.
| Engelsk: Chamber music. |
En fastsatt tone, tonen enstrøken A, som instrumenter stemmes etter. Normaltonehøyden har variert, men har nå en frekvens på 440 Hz. Eldre musikk hadde en lavere tonehøyde enn nåtidens.
| Engelsk: Concert pitch. |
Frittstående klokketårn, ofte i tilknytning til en kirke eller en katedral.
Den strengeste form for kontrapunkt. En flerstemmig sats der eksakt samme melodi imiteres (gjentas) tidsforskjøvet. Imitasjonen kan være på samme eller forskjellig tonetrinn. F.eks. brukes ofte sangene, "Fader Jakob" og "Ro, ro, ro din båt" som kanonlek.
Musikkstykke for solister, kor og orkester.
| Engelsk: Cantata. |
Forsanger. Hovedsanger. Kirkesanger. Musikalsk leder av et kor. Ved enkelte kirker har kantor også ansvar for kirkemusikken og kirkeorgelet.
| Engelsk: Cantor. Precentor. | Tysk: Kantor. |
Et gammelt strengeinstrument med likhetstrekk til sitar. Finlands nasjonalinstrument siden 1800-tallet.
Leder eller dirigent for et orkester eller kor.
| Engelsk: Orchestra conductor. |
Se: Capotasto
En som har stor utstråling og sterk påvirkningskraft.
| Engelsk: Charismatic. |
Et slaginstrument tilhørende familien idiofoner. Ukjent opprinnelse. Muligens brakt til Spania av fønikerne. Klangen karakteriseres av en ustemt klaprende lyd. Instrumentet kalles gjerne en klapper.
Lages vanligvis av hardt tre, f.eks. rosentre, men kan også produseres av nøtteskall, glassfiber eller metall.
Består av to like konkave instrumenthalvdeler formet som et muslingskall, en skje eller en nokså flat skål. Størrelse ca. 6-8 cm i diameter. Halvdelene er knyttet sammen med en snor, med den lett uthulte siden vendt mot hverandre. Uthulingen fungerer som resonator.
Akkompagnert av en flamencodanser, eller en maurisk danser, holdes det ett par i hver hånd. Parene har hver sin tonehøyde, med kallenavn hembra og macho. Hembra, som til vanlig holdes i høyre hånd, har den lyseste klangen. Snoren festes til tommelen. Halvdelene anslås mot hverandre ved hjelp av fingrene.
I orkestersammenheng holdes ikke instrumentet i hånden. Instrumentdelene er heller festet på et håndtak, eller spent fast til et stativ, og anslås mot kneet eller med pinner.
| Engelsk: Castanets. | Fransk: Castagnettes. |
Mann som har ofret sine genitalier før puberteten for å unngå stemmeskiftet og beholde den gutteaktige stemmeklangen. Stemmeleiet tilsvarer kvinnens stemmer sopran og alt.
| Engelsk: Castrato. |
Bråk. Disharmoni. Kattemusikk. Larm. Lurveleven. Pipekonsert. Rabaldermusikk. Sammensurium. Spetakkel. Uro. Brukes gjerne om en demonstrasjon som utføres utenfor et hus, med kjeler, gryter, rop og hyling. Betegner opplevelsen av dårlig musikk.
Se: Cavatina
Et eldgammelt blåseinstrument. En fløyte til å nynne i som skaper en humoristisk eller skremmende surrende summing. Instrumentet består av et kort rør med ett stort hull i midten. Hullet er dekket av en tynn membran som vibrerer, omtrent som når en spiller på kam.
Grunntone (Key note). Tangent. Toneart.
Klaffhorn.
Tangentbord. Tangentinstrument. Instrument med klaviatur.
Med tangenter.
Toneartenes faste fortegn, vist på venstre side i et notesystem, etter nøkkelen.
Forkortelse og symbol for kilohertz.
Se også: Hertz
Se: Cembalo
Kirketoneartene, er modale og skiller seg fra dur- og mollskalaene i klang, struktur og tonal virkning.
Kirketoneartene fremkommer ved å spille stamtonerekken med forskjellig startpunkt.
Ved å starte en skala på forskjellige plasser på pianoets hvite tangenter,
fremkommer det 7 forskjellige skalaer som kalles kirketonearter.
C D E F G A H C = Jonisk.
D E F G A H C D = Dorisk.
E F G A H C D E = Frygisk.
F G A H C D E F = Lydisk.
G A H C D E F G = Mixolydisk.
A H C D E F G A = Eolisk.
H C D E F G A H = Lokrisk.
| Kirketoneartene | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Modus | C | D | E | F | G | A | H | |
| Jonisk | Dur | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
| Dorisk | Moll | 1 | 2 | 3b | 4 | 5 | 6 | 7b |
| Frygisk | Moll | 1 | 2b | 3b | 4 | 5 | 6b | 7b |
| Lydisk | Dur | 1 | 2 | 3 | 4# | 5 | 6 | 7 |
| Mixolydisk | Dur | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7b |
| Eolisk | Moll | 1 | 2 | 3b | 4 | 5 | 6b | 7b |
| Lokrisk | Moll | 1 | 2b | 3b | 4 | 5b | 6b | 7b |
Et gammelt gresk lyrelignende strengeinstrument.
Dårlig kopi. Fusk. Juks. Krimskrams. Skrap. Smaksforvirring. Uten verdi. Brukes bl.a. om objekter eller kunstverk som er veldig omstendelige, fargerike, masseprodusert og gjerne av dårlig kvalitet.
Klagende.
Et symbol ved starten av notelinjen som forbinder to eller flere notelinjesystemer. Ved notasjon for klaver eller harpe benyttes det eksempelvis og vanligvis to sett notelinjer.
Notelinjesystemene er sammenbundet med en klamme helt ved starten av notelinjen på venstre side. Består av en vertikal linje som ligger tett inn til linjene, og en kurvet bølgelinje på utsiden som omfavner toppen på øverste og bunnen på nederste notelinjesystem.
Ved orkesterpartitur eller korsatser knyttes systemene sammen med en dobbel vertikal linje, og en liten brett som vender innover øverst og nederst.
Lydens kvalitative karakter. En tone kan klinge forskjellig selv om den samme tonen spilles på samme type instrument. Klangen påvirkes av musikerens spilleteknikk og instrumentets form, materialtype, overflate, størrelse osv.
Klangen kan også variere fra register til register på samme instrument. Ved komponering tas det også hensyn til klangen til instrumentene, eksempelvis ved at horn og trompet ikke lyder så bra sammen.
Ordet klang brukes også om effektene romklang og ekko.
Se også: Klangfarge - Klang, ord og uttrykk
Klangkarakter. Lydfarge. Lydinntrykk. Tonekvalitet. Tonespekter.
Teknisk sett en lydkildes sammensetning av ulike frekvenser (lydbølge) og amplituder (lydstyrke).
Klangen fra et instrument, eller en lydkilde, er sammensatt av flere sinustoner. Sammensetningen av disse danner et tonespekter, som består av deltoner. Sinustonenes relative styrke i forhold til klangens grunnfrekvens (grunntonen), danner den såkalte klangfargen.
Musikkpsykologisk er klangfarge en beskrivelse av selve lydopplevelsen.
Se også: Klang, ord og uttrykk
| Engelsk: Timbre. Tone-color. |
Brukes til å beskrive, kartlegge eller kategorisere lydkilder. Ofte benyttet i musikkanmeldelser, om det totale lydbildet, stemmen eller et enkelt instruments særpreg, med følgende ord og uttrykk (både klang og klangfarger):
| Adjektiver | |
|---|---|
|
|
Et treblåseinstrument med nebbformet munnstykke.
| Engelsk: Clarinet. |
En musikksjanger som bygger på vestlig kunstnerisk utforming med nedskrevne og videreførte tradisjoner. Tilknyttes gjerne den gresk-romerske kultur. Betegnelsen begrenses noen ganger til å gjelde musikk komponert i perioden fra barokken til wienerklassisismen.
Forbindes ofte med musikk fremført av et symfoniorkester eller musikk laget for ett eller flere av dets instrumenter. Siden musikken er ferdig nedskrevet av komponisten benyttes det sjeldent improvisasjon.
Sjangeren karakteriseres ellers av og deles gjerne inn i overlappende kunsthistoriske stilepoker (vanligvis inndelt i epoker fra middelalderen og fremover i tid):
Nyere klassisk musikk (etter 1900) har stort sett utviklet seg mer parallelt. Samme stilart har i tillegg gjerne forskjellige betegnelser. Her finner du derfor en liste ordnet i alfabetisk rekkefølge:
Se: Nøkkel
Fellesbetegnelse for strengeinstrumenter med klaviatur som anslås med hammere og produserer variert tonestyrke, slik som piano og flygel.
Tangentrekke. Tastatur slik som på et flygel, orgel, piano, synthesizer, tangenttrekkspill osv.
| Engelsk: Keyboard. |
Et klaverinstrument med klaviatur som anslås med messingstifter.
| Engelsk: Clavichord. |
Se: Cembalo
Liten.
Lillefinger.
En i utgangspunktet instrumental musikktradisjon som vokste frem blant jødiske musikere bosatt i Øst-Europa. Mange klezmermusikere emigrerte til Nord-Amerika ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det resulterte i en videreføring av tradisjonen, med amerikansk jazz som ny inspirasjonskilde.
Klezmermusikken lyder i hovedsak som en blanding av tradisjonell øst-europeisk folkemusikk og jazz. Rumensk, russisk, slovakisk, tyrkisk og ungarsk folkemusikk blandes med sigøynermusikk og jødiske musikktradisjoner som er mange hundre år gamle. I tillegg finnes det spor av fransk og gresk folkemusikk og utallige kombinasjoner av stilarter og instrumentsammensetninger.
Akustiske instrumenter som bl.a. cello, fele, gitar, hakkebrett, klarinett, kontrabass, trekkspill og tverrfløyte utgjør ofte det tradisjonelle lydbildet, men i nyere tid er også elektriske instrumenter, mandolin, piano, saksofon, trommer og sang kommet med. En av de mer kjente klezmersanger er Hava Nagila.
Med bl.a. polka, tango og vals i repertoaret, gjerne i høyt tempo og med en glad stemning, blir klezmermusikk bl.a. brukt til Bar Mitzvah, bryllup, festivaler og andre typer jødiske og israelske sammenkomster.
Forslitt. Nok en gang. Overbrukt. Tom frase. En uttrykksmåte om en frase, et motiv, et uttrykk eller en vending som er overbrukt og som de fleste kjenner igjen.
| Engelsk: Cliché. |
En som spiller klokkespill.
Begrepet klokkespill brukes om flere instrumenter, med fellestrekk klokkeklang.
Se: Carillon, Chimes, Glockenspiel og Tubular Bells
Se: Cluster
Utsmykning av sang med løp, ornamenter, triller osv.
| Engelsk: Coloratura. |
Slang-uttrykk og forkortelse for akkompagnement.
Lage og skrive musikk. Tonesette.
| Engelsk: Compose. |
Person som har laget en komposisjon.
| Engelsk: Composer. |
Musikkstykke. Musikkverk.
| Engelsk: Composition. |
En effekt som utjevner store nivåforskjeller i lydbildet. Uønskede "topper" dempes og svake signaler heves, slik at dynamikken blir flatere.
Forminske. Redusere. Sammenpresse. Å gjøre noe mindre.
Se også: Kompressor
Person som introduserer en artist, binder sammen en opptreden og sørger for god kontakt mellom scene og publikum.
Buet innover. Hvelvet innover. Innbuet. Brukes gjerne for å betegne formen til et instrument.
Se også: Konveks
| Engelsk: Concave. |
Offentlig fremføring av musikk og sang. Brukes også om en komposisjon laget for soloinstrument akkompagnert av et orkester.
| Engelsk: Concert. Concerto. |
Kommer av det latinske ordet conservate, som betyr å bevare. Høyere offentlig eller privat musikkskole.
| Engelsk: Academy of music. Conservatory. Music academy. |
Balanse. Samklang. Stabilitet. Vellyd. Ofte en dur eller moll akkord eller intervall.
Se også: Dissonans
| Engelsk: Consonance. |
Lydeffekter til en forestilling.
Det som ligger utenfor normalt register, vanligvis nedenfor. F.eks. kontraalt, kontrabass, kontrafagott, kontratenor osv.
Et strykeinstrument, den største og dypeste i gruppen strykeinstrumenter. Kontrabassen er det viktigste bassinstrumentet i et orkester. Brukes med og uten bue. Benyttes eksempelvis i bluegrass, jazz klassisk musikk, pop og viser.
| Engelsk: Contrabass. Double-bass. |
Se: Oktavene
Melodi bestående av to eller flere selvstendige og samtidige melodilinjer, som harmonerer både vertikalt (samklang) og lineært (melodiføring). Dersom den tilføyde stemmen både kan være over- og understemme kalles det dobbelt kontrapunkt.
Se også: Dissonans. Konsonans.
En blanding av fraser, tema eller stilarter med utpreget motsetning.
| Engelsk: Juxtaposition. |
Buet utover. Hvelvet utad. Utbuet. Brukes gjerne for å betegne formen til et instrument.
Se også: Konkav
| Engelsk: Convex. |
Sanggruppe. Brukes også om refreng.
| Engelsk: Choir. Chorus. |
Salmesang som synges av menigheten, ofte unisont.
Se: Koralpreludium
Orgel-improvisasjon eller en kort komposisjon som innledning til en salme. Koral betyr salmesang og preludie er et forspill.
Notasjonsteknikk på 1200-tallet som anviste tonehøyde og melodiføring på linjer, men som manglet rytmisk notasjon. En videreføring av neumene, som igjen ble videreutviklet til mensuralnotasjon.
Se også: Mensuralnotasjon - Neumer
Person som er ansvarlig for koreografien ved en forestilling.
| Engelsk: Choreographer. |
Utforming og organisering av dansetrinn og bevegelser til musikk.
| Engelsk: Choreography. |
Et messingblåseinstrument formet som en trompet med tre ventiler, men med kortere og videre rør.
Person som spiller kornett.
Se: Partitur
Et japansk strengeinstrument, vanligvis med 13 strenger, som stemmes i forskjellige femtoneskalaer.
Hvinende. Skrikende. Vrælende.
Se: Kromatisk
Tonerekke som beveger seg i halve tonetrinn, klatrer på halvtonene. Den kromatiske skalaen. Kromatikk fremkommer ved å spille på både de hvite og svarte tangentene etter hverandre oppover eller nedover pianoet. F.eks. C-C#-D-D#-E-F-F# osv.
Les mer om dette på sidene om skalaer.
| Engelsk: Chromatic. |
Se Kryss
Fortegn foran en note, der tonen skal heves et halvt tonetrinn.
Se også: b - Dobbeltkryss - Dobbelt-b
| Engelsk: Sharp. | Fransk: Dièse. | Spansk: Sostenido. |
Flyttbar eller bevegelig teaterdekorasjon.
Se også: Dekorasjon - Diorama - Scenografi
| Engelsk: Offstage. Side scene. Theater wing. |
Utføre en kvantisering i et sequencer program.
| Engelsk: Quantify. Quantize. |
Fastsetting av mengder. Rytmisk tilpasning. Dersom det som er spilt inn i real time på en sequencer ikke er helt riktig rytmisk, kan notene kvantifiseres til nærmeste ønskede tidsverdi. Sagt på en annen måte kan rytmiske feil spilt inn av et menneske rettes ved hjelp av en programvare eller maskin.
| Engelsk: Quantization. Quantizing. |
Fjerde intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Fjerde tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen F i C-dur skalaen.
| Engelsk: Fourth. |
Komposisjon for 4 stemmer eller instrumenter. Brukes også om et kor eller musikere bestående av 4 personer.
Se også: Solo - Duett - Duo - Trio - Kvartett - Kvintett - Sekstett - Septett - Oktett - Nonett
| Engelsk: Quartet. | Fransk: Quatuor. | Spansk: Cuarteto. | Tysk: Quartett. |
En 4-deling av noter som tilsvarer 3 noter av samme rytmiske verdi og utseende.
Se også: Duol - Triol - Kvintol - Sekstol - Septol
| Engelsk: Quadruplet. |
Person som behersker kveding, og kveder stev, suller, viser osv.
Folketonesang. Sangstil med folkelig og dialektisk preg. Karakteriseres ved bl.a. at tonene flates ut, vibrato unngås, sangtoner på konsonanter, komplisert forsiring, utsmykning som bryter vanlig dur og moll intonasjon, teksttilpasset rytmikk osv.
Femte intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Femte tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen G i C-dur skalaen.
| Engelsk: Fifth. |
Komposisjon for 5 stemmer eller instrumenter. Brukes også om et kor eller musikere bestående av 5 stykker.
Se også: Solo - Duett - Duo - Trio - Kvartett - Kvintett - Sekstett - Septett - Oktett - Nonett
| Engelsk: Quintet. | Fransk: Quintette. | Spansk: Quinteto. | Tysk: Quintett. |
En 5-deling av noter som tilsvarer 4 noter av samme rytmiske verdi og utseende.
Se også: Duol - Triol - Kvartol - Sekstol - Septol
| Engelsk: Quintuplet. |