Gående bass. Brukes spesielt innen jazz, der bassen spiller en selvstendig og variert melodilinje på f.eks. alle fjerdedelene.
Lommedisko. Lommespiller. Opprinnelig en liten bærbar kassett-spiller laget av Sony i 1979.
Se også: Discman
Måleenhet for effekt (symbol W), oppkalt etter den skotske ingeniøren James Watt. Standardisert som enhet for elektrisk, mekanisk og termisk effekt.
Brukes blant annet i samspillet mellom hvor mye strømstyrke en høyttaler får fra en forsterker og kraften på musikken som kommer ut av den.
Måleenheten watt benyttes til å angi styrken på en forsterker.
Se: Ubetont taktslag
Se: Carol
Se: Vuggevise
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet ca. 1730-1820. Kalles også bare klassisismen. Innbefatter gjerne overgangen fra barokken, som ved starten av 1700-tallet gjerne kalles rokokko.
Navnet wienerklassisisme kommer av at de viktigste komponistene for denne musikkformens utvikling holdt til rundt Wien: Haydn, Mozart og Beethoven.
Navnet skiller også betegnelsen fra den antikke klassisismen som omhandler gresk og romersk kultur fra ca. 400 f.Kr. til 400 e.Kr. og betegnes som et tidløst ideal.
Kunsten skulle nå være lett å forstå og musikken skulle underholde i stedet for å imponere. Musikken preges av balanse, harmoni, måtehold, orden, renhet og symmetri. Karakteriseres ved sterk melodiføring med kortere fraser og en underordnet ledsagelse.
Komposisjonene bygger på dualistiske stemninger, crescendo-diminuendo-dynamikk, funksjonsharmonikk, kontrastprinsippet og symmetrisk rytmikk.
Vesentlige komposisjonsformer og satsteknikker for epoken er alberti-bass, klassisk kontrapunkt, obligat akkompagnement, opera, oratorie, serenade, solokonsert, den klassiske sonatesatsformen, strykekvartett, symfoni, osv.
I tillegg blir offentlige konserter mer vanlig, og symfoniorkestret etableres med en fastere besetning.
F.eks. musikk komponert av:
Se: Heltoneskala
Se: Eolsharpe
Se: Blåseinstrument
Se: Ulvetone
Lavfrekvens- høyttaler.
Kraftig. Tung.