V

VALS

Selskapsdans i 3/4 takt.

| Engelsk: Waltz. |

VALSETAKT

Musikk som går i 3/4 takt.

| Engelsk: Waltz time. |

VALØR

Verdi. En notes relative varighet.

| Engelsk: Value. |

VAMP

Akkordskjema. Rundgang. Kort repeterende akkordrekke eller et riff.

VARIANTTONEART

Tonekjønnsskifte i tonearten. Dur- og molltoneart med samme grunntone, for eksempel C dur og C moll.

Lett underholdning, gjerne med servering. Et begrep som brukes både om selve underholdningen og lokalet. Forestillingen er godt variert og vekslende med et sammensatt underholdningsprogram. Eksempelvis akrobatikk, dans, sang og tryllekunst.

VAUDEVILLE

Underholdningsform hvor sangen gjerne trer i dialogens sted. Lett lystspill. Små syngespill. Ofte med fokus på familievennlig underholdning.

VEEMENTE

Kraftig. Voldsomt.

VEKSELANSLAG

Bruk av vekselvis peke- og langfinger ved fingerspill på gitar.

VEKSELBASS

Spille grunntone og kvint annenhver gang.

VEKSELSANG

Sangfremførelse som veksler mellom to grupper.

Antifonal vekselsang fremført mellom to korgrupper.

Responsorial vekselsang fremført mellom en solist og et kor.

VEKSELTONIG

En betegnelse som brukes om trekkspill og tilsvarende instrumenter der tonen er forskjellig ettersom når luften trekkes ut eller inn.

VELOCE

Hastende. Hurtig.

VELOCITY [Engelsk]

Fart. Hastighet. Omløpshastighet.

VERDSLIG

Profan. Sekulær. Uinnvidd. (mots. kirkelig, kristen)

Se også: Kammermusikk

| Engelsk: Secular. Worldly. |

VERISME

Litterær- og musikalsk stilretning som gjengir en naturtro og sannferdig virkelighet. Virkelighetsgjengivelse uten romantiske utsmykninger. Influerte operamusikken på slutten av 1800-tallet.

VERSCHIEBUNG [Tysk]

Indikerer at pianoets venstrepedal skal brukes.

Se også: Pedal

VERSJON

Fremstilling. Gjengivelse. Oversettelse. Tolkning. Utgave. Vending.

| Engelsk: Version. |

VERSUS

Vers.

VERTIKAL TRADERING

Se: Tradering

VHF

Very High Frequency. Elektromagnetiske bølger i frekvensområdet 30 til 300 MHz.

VIB

Forkortelse for Vibrafon.

VIBES [Engelsk]

Kallenavn på Vibrafon.

VIBRAFON

Et melodisk slaginstrument (stavspill) tilhørende familien selvklingende idiofoner. Navnet kommer av vibrare (latin) som betyr vibrere og phoné (gresk) som betyr lyd.

Vibrafonen er en metallofon oppfunnet av Hermann Winterhoff rundt 1916 med basis i metallmarimbaen. To konkurrerende firma ga instrumentet hvert sitt navn, Vibrafon og Vibraharp. På folkemunne ble instrumentene gjerne kalt vibes.

Vibraharp er navnet på den første utgaven av vibrafonen slik vi kjenner den i dag, selv om instrumentet nå stort sett bare kalles vibrafon. Den er i slekt med bl.a. klokkespill, marimba og xylofon.

Standard moderne stor modell består av et rammeverk montert horisontalt på et metallstativ med hjul. På rammeverket ligger det staver, tynne flate metallplater, laget av en aluminiumslegering. Stavene har forskjellig lengde og er ordnet i to rader som et klaviatur.

Mens marimba og xylofon har en liten høydeforskjell mellom radene ligger alle metallstavene til vibrafonen på samme høyde.

Instrumentet er kromatisk stemt. Under stavene henger det akustiske resonatorer, rør laget av metall, som er avstemt til hver tone.

På toppen av hvert rør befinner det seg en liten skive montert til en felles akse som roterer ved hjelp av en elektrisk motor. Rotasjonshastigheten ligger mellom 0 og 12 Hz (Hertz) og kontrolleres av utøveren. Skiven åpner og lukker rørets øvre åpning og skaper en vibrerende lyd, derav navnet vibrafon.

Stavene er dempet, og klangen er ganske kort. Under metallstavene er det en dempemekanisme med filtkledde dempere. En dempepedal, tilsvarende det som brukes på et piano, benyttes til å skille stavene og demperne slik at tonen klinger udempet.

Spilles stående med to til seks harde klubber som benyttes til å slå an metallstavene. Klubbene har kuleformet eller elliptisk hode laget av gummi, plast eller tre inntullet med garn av bomull, ull eller et syntetisk materiale. De korteste stavene, som produserer de lyseste tonene, befinner seg på høyre side for utøveren.

Metallstavene gir en renere og mer distinkt klang enn trestavene til marimba og xylofon. Standard moderne utgave har vanligvis et toneomfang på to og en halv til tre oktaver, men det er heller ikke uvanlig med fire oktaver. Klinger i samme oktav som nedskrevet note. Noteres på én notelinje, med diskantnøkkel.

| Engelsk: Vibraphone. |

VIBRASJON

Lyd forårsakes av svingninger som får luften, eller andre medier, til å vibrere. Hastigheten på svingningene angis som Hz (Hertz). Dess hurtigere frekvens dess lysere tone. Innen musikk produseres lyd ved hjelp av eksempelvis:

Menneskets stemme, med stemmebånd og strupehode i samspill med lungene.

Blåseinstrument, med lepper og lungene som får luft til å vibrere i et rør.

Strengeinstrument, med strenger og resonanskasse som vibrerer.

Tromme, høyttaler og mikrofon, med membran som vibrerer.

Stemmegaffel og cymbal, med metall som vibrerer.

| Engelsk: Vibration. |

VIBRATO

Dirrende. Skjelvende. Regelmessig bølgende tone.

Vibrato utføres som en rytmisk kontrollert endring av tonehøyde, for å skape liv og bevegelse i tonebildet, og består av følgende:

Mengde. Vibratoen kan starte helt fra begynnelsen av toneanslaget, komme inn litt forsinket, vare helt til slutten eller avkortes.

Toneendring. Endringen av tone kan være stor, som i opera, eller liten, som til barneviser, i tillegg til variabel.

Bevegelsesretning. Toneendring i forhold til hovedtonen kan beveges oppover, nedover eller også begge deler.

Tempo. Hurtig, seint eller variert tempo. Dette tilpasses gjerne stemning og sangens tempo.

Som spilleteknikk på strengeinstrument utføres vibrato etter to grunnleggende hovedprinsipper, langsetter strengeretningen eller på tvers av strengeretningen.

Klassisk vibratoteknikk på strengeinstrumenter, med eller uten tverrbånd, utføres ofte ved å strekke og slakke den nedtrykte strengen i strengens lengderetning. Dette får tonen til å bevege seg oppover og nedover fra hovedtonen, og oppleves som stemt.

Vibratoteknikk på strengeinstrument uten tverrbånd, såkalt fretless, kan også utføres ved å gli frem og tilbake langs strengen. Oppnår gjerne større toneendring enn ved å bare strekke og slakke strengen fra et fast punkt.

På stålstrenggitar eller elektrisk gitar, med tverrbånd, benyttes det en vibratoteknikk som har utgangspunkt i bending. Strengen bendes jevnt og rytmisk på tvers av strengeretningen. Dette forårsaker at tonen varierer mellom ren hovedtone og hevet tone, og kan derfor oppleves som litt ustemt og sur.

I tillegg kan det på elektrisk gitar benyttes en såkalt whammy bar, som bl.a. gjør det lettere å vibrere flere strenger på en gang. Vibrato kan også skapes som en elektronisk effekt.

Tilsvarende grunnprinsipper gjelder for sangstemmen og andre instrumenter, der teknikken er særegen for hver instrumentgruppe mens resultatet ofte blir det samme.

Generelt sett er vibrato en teknikk som krever sin tid å mestre, samtidig som det er en av de viktigste og mest personlige uttrykksformer. Ved å legge ens personlige preg på tonene kan en skape syngende toner på instrumenter, få melodier til å låte profesjonelt fremført og kommunisere musikalske følelser med publikum.

Se også: Gitarteknikk

VIDE [Fransk]

Tom. Åpen.

VIER [Tysk]

Fire. Tallet 4.

VIF [Fransk]

Heftig. Livlig.

VIGNETT

En liten kjenningsmelodi til et fast underholdningsprogram.

| Engelsk: Vignette. |

VIGOROSO

Fremtredende. Kraftig. Livlig. Sterkt.

VIKIVAKI

Islandsk folkelig sangdans.

VILLANELLE

Humoristisk, lettsindig eller parodisk dansepreget landlig korvise.

VINDHARPE

Et gammelt strengeinstrument bestående av en resonanskasse med strenger. Strengene har samme lengde, men forskjellig tykkelse og stramning slik at de frembringer den samme tonehøyden. Instrumentet anblåses av vinden og frembringer overtoner samt variert klang etter vindens variable styrke.

VINTAGE [Engelsk]

Årgang. Betegner ofte elektroniske tangentinstrumenter fra 1970-tallet. Eksempelvis bruken av instrumenter som Hammond orgel, Mellotron, Moog osv.

VIOLA [Engelsk]

Se: Bratsj

VIOLENTO

Voldsomt.

VIOLIN [Engelsk]

Fiolin.

VITE [Fransk]

Fort. Hurtig. Raskt.

VOICE [Engelsk]

Stemme.

VOICING [Engelsk]

Se: Stemmeføring

VOKALMUSIKK

Musikk skrevet for og fremført av sangstemmen, vanligvis uten ledsagelse av instrumenter.

Se også: Instrumentalmusikk

| Engelsk: Vocal music. |