Det engelske navnet på tonen H, eller akkorden H dur. På norsk betyr B en H som er senket en halv tone, som på engelsk kalles Bb.
Stamtonerekken, C dur skalaen, bygger egentlig på A moll skalaens tonenavn, som er starten på vårt alfabet:
A B C D E F G
I Norge bruker vi vanligvis navnet H, fremfor B.
Norsk: C D E F G A H C. Engelsk: C D E F G A B C.
Norsk H = engelsk B. Norsk B = engelsk Bb.
Fortegn foran en note, der tonen skal senkes et halvt tonetrinn.
Se også: Kryss - Dobbeltkryss - Dobbelt-b
| Engelsk: Flat. |
Forkortelse for bass eller bassgitar.
Det 2. og 4. slaget i en 4/4-dels takt, eller det 2. slaget i en 2/2-dels takt. Innen pop, rock og jazz er det spesielt utbredt å spille på skarptrommen samt å klappe på backbeat-slagene.
Se også: Downbeat
Brukes for det meste om alt av musikk- og lydutstyr samt instrumenter som er stablet opp på en scene.
Et lite musikkstykke, karakterstykke, vanligvis i 2- eller 3-delt form.
Se: Baton
Et russisk strengeinstrument i luttfamilien, med trekantet kroppsform og lang smal hals med tverrbånd. Den vanligste modellen har 3 strenger, men det finnes også utgaver med kun 2 strenger. Strengene anslås vanligvis med plekter.
Instrumentet finnes i minst seks forskjellige størrelser: piccolo, prima, sekunda, alto, bass og kontrabass.
| Engelsk: Balalaika. |
Danseaktig. Dansbar.
Termen ballade har på forskjellige språk og til forskjellige tider hatt ulik betydning. Tidligere ble ballade ofte brukt om dansbare folketoner, gjerne med fortellende innhold som var bygget opp på rim.
I nyere musikk er balladen ofte forbundet med et fortellende musikkstykke, poplåt eller en vise som går i sakte tempo. Vokale ballader er gjerne bygget opp av mange vers og et refreng som gjentas mellom versene.
| Engelsk: Ballad. |
Se: Ballade
Kunstdans med italiensk opprinnelse fra renessansen. En historie som formidles ved hjelp av bevegelser, dans og mimikk til musikk. Ofte brukes det kostymer og scenekunst for å forsterke synsinntrykket og understreke hendelsene i historien.
Se også: Ballettmusikk
| Engelsk: Ballet. |
En undersjanger av funksjonell musikk. Ballettmusikk kan være musikk som er laget spesielt for ballett, eller også komposisjoner som er velegnet som ballettmusikk. Musikken er vanligvis komponert slik at den tar tidsmessig hensyn til de fysiske muligheter og begrensninger ved bevegelsene i balletten.
Eksempler på kjente og store balletter er:
Se også: Ballett
Et ball. En dans.
Et moderne latinamerikansk strengeinstrument i slekt med lutt. Sør-Amerikansk mandolinutgave av bandurria. Kroppen er pæreformet, med flat eller konkav bakside. Halsen har 14 tverrbånd. Instrumentet har vanligvis 16 strenger, 8 par. Det finnes også små utgaver med 4 strenger.
Et tyskutviklet trekkspillinstrument som karakteriserer og brukes mye i argentinsk og latinamerikansk tango. Instrumentet er i slekt med concertina, og er et fritungeinstrument. Utviklet rundt midten av 1800-tallet.
Består av en firkantet belg som trekkes ut og inn og anblåser rørpar stemt i en oktav. Spilles med begge hender. Klangen kan minne om saksofon. Den vanligste latinamerikanske modellen er vekseltonig.
Endeflatene av belgen har taster eller også kalt knapper. Originalutgaven hadde 60 toner fordelt på 30 knapper, men ble snart byttet ut til 130 toners forråd. Den vanligste utgaven har nå 142 toner som spilles på 71 knapper. Høyre side har 38 knapper, for diskant. Venstre side har 33 knapper, for basstoner.
Instrumentet assosieres ofte med den argentinske komponisten Astor Piazzolla, som tok instrumentet ut fra dansehallen og inn i konserthallen.
Et strengeinstrument fra Ukraina. Instrumentet har kort hals uten tverrbånd og spilles i vertikal posisjon, hvilende på kneet. Formen kan minne om en golfkølle, eller en firedelsnote, fordi halsen ikke er sentrert om kroppen. Det finnes flere utgaver av instrumentet. Den moderne bandura stemmes vanligvis kromatisk.
Den klassiske tradisjonelle banduraen var laget med 20 til 24 strenger.
Kharkiv banduraen har 34 til 65 strenger, og instrumentet finnes i tre størrelser, piccolo, prima og bass.
Kyiv bandura, også kalt chernihivka, finnes også i flere størrelser og har rundt 60 strenger.
Et spansk og latinamerikansk strengeinstrument i slekt med lutt. De første utgaver fra 1500-tallet har kun 3 strenger. På 1800-tallet fikk instrumentet 12 strenger, 6 doble. Det finnes også utgaver med opptil 14 strenger. Strengene anslås med plekter.
Halsen er kort og flat, vanligvis utstyrt med 12 tverrbånd. Det finnes også utgaver med 14 tverrbånd. Kroppen er pæreformet med flat bakside. I Sør-Amerika finnes det et liknende instrument som kalles bandola.
Et amerikansk strengeinstrument med afrikanske røtter. Instrumentet har en lang hals, vanligvis med tverrbånd. Kroppen består av en resonanskasse formet som en rund rammetromme med trommeskinn, noe som gir instrumentet dets karakteristiske klang. Antallet strenger varierer og det finnes flere typer av instrumentet.
Den moderne amerikanske modellen har 5 strenger, 4 i full lengde og en kortere som spilles med tommelen. Gripebrettet har 17 eller 19, men også opptil 20 tverrbånd. Strengene som er av stål, stemmes ofte i G-dur. Den 5. strengen er tonen G, stemt en oktav over den andre G strengen. Denne har vanligvis ikke tverrbånd, men ligger løst og lett tilgjengelig for tommelen.
Det finnes også en tenorbanjo. Denne har kun 4 strenger. Halsen er kortere og gripebrettet har 17 eller 19 tverrbånd. Plectrumbanjo er en modell med 4 strenger og en lang hals med 22 tverrbånd. Både tenorbanjo og plekterbanjo spilles med plekter, mens 5-strengs utgaven spilles med fingrene. Banjoene kan stemmes på mange forskjellige måter.
| Engelsk: Banjo. |
Ukulelebanjo. En banjo med hals tilsvarende som på en ukulele.
Mandolinbanjo. En banjo med hals tilsvarende som på en mandolin.
Se: Takt
Barbarisk. Vilt. Voldsomt.
Korsang som antas komme fra amerikanske frisørsalonger på slutten av 1800-tallet. Sangstilen ble veldig populært rundt 1920-årene, og ble sunget i frisørsalonger.
Barbershop er egentlig ikke en egen musikkstil eller sjanger, men heller en spesiell måte å arrangere 4-stemt a cappella sang på. Ulike sjangere kan arrangeres og presenteres som barbershop-musikk.
Ekte barbershop fremføres i rene kvinne- eller mannskor, vanligvis kvartetter. Et blandet kor vil ikke kunne oppnå den karakteristiske overtoneklangen, såkalt "ringing chord". En kvartett kan oppleves som et stort kor når den fyldige overtoneklangen oppnås.
Den lyseste stemmen kalles tenor, deretter kommer lead, baryton og bass. Dette brukes både på herre- og damestemmene. Melodistemmen synges av andrestemmen, lead, fremfor den mer vanlige førstestemmen i standard kor arrangementer.
Det brukes tette akkorder og parallelle stemmeføringer. Det er også vanlig å synge lange toner på konsonantene l, m og n samt uttale tydelige s'er.
F.eks. artister som:
Se: Barbitos
Et gresk strengeinstrument fra antikken. Storhetstid 500 til 400-tallet f.Kr. Også kalt barbiton eller basslyre. En lyre med forlengete armer og dermed lengre strenger og et dypere toneleie.
Instrumentet består av en resonanskasse som er laget av et stort, men smalt, skilpaddeskall. Skallet er overtrukket med et skinn. To meget lange armer av tre eller horn stikker ut av skallet, og bøyer seg mot hverandre i toppen der de er forbundet sammen med en pinne.
Strengene, vanligvis laget av dyretarmer, er strukket fra pinnen og festet i skallet over en strengestol. Nederst ved skallet ligger strengene nokså nær hverandre. Øverst ved pinnefestet er det god klaring. Det finnes mange varianter av instrumentet, både med 4, 5 og 7 strenger.
Båtsang. Venetiansk gondoliersang eller en instrumental komposisjon i langsom vuggende 6/8 eller 12/8 takt.
Se: Barcarola
En episk sanger og lyrisk dikter fra det keltiske språkområdet.
Se: Baryton
Se: Barcarola
Se: Taktstrek
Absurd. Besynderlig. Bisarr. Eksentrisk. Grotesk. Latterlig. Merkelig. Overdådig. Overlesset. Svulstig. Sær. Underlig. Uregelmessig. Se barokken
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet ca. 1600-1760. Epoken mellom renessansen og overgangen til rokokko samt Wienerklassisismen.
Barokken deles gjerne inn i to tidsperioder, 1600-talls og sen-barokken. Sen-barokken regnes fra ca. 1700 til ca. 1750. Enkelte musikkhistorikere benytter seg også av en midtbarokk epoke, (ca. 1630-1680).
Under barokken innføres idiomatisk komposisjon, monodi og generalbass. Dynamikk blir en del av komposisjons-teknikken. Kontrapunkt oppstår, affektlæren utvikles og det tonale system med dur- og molltoneartene fastsettes.
Oktaven deles inn i 12 helt like store halvtonetrinn. I tillegg forbedres mange av instrumentene, orkesteret dannes og bruken av fast rytme med takter og taktstreker innføres.
Flere komposisjonsformer etableres, slik som fuge, kantate, konsert, opera, oratorium, orgelkoral, preludium, sonate, suite, toccata osv.
Karakteristiske trekk i musikk fra barokken er bruk av mye ornamentering og utsmykning. Ytterstemmene melodi og bass, vektlegges. Dynamikken endres brått og trinnvis, kalles gjerne terassedynamikk.
F.eks. musikk komponert av:
Se: Barokken
Lirekasse.
Herrestemmen som ligger mellom bass og tenor, med et register innenfor oktavleiet G - e1, dvs. store G til enstrøken E.
Brukes også for å betegne instrumenters toneregister, eksempelvis barytonsaksofon som gjerne bare kalles baryton. Barytonstemmen deles gjerne inn i to understemmer, tenorbaryton og bassbaryton.
Se også: Oktavene
| Engelsk: Barytone. |
Den dypeste herrestemmen, med et register innenfor oktavleiet D - d1, dvs. store D til enstrøken D. Brukes også for å betegne instrumenters toneregister, eksempelvis bassgitar, basstromme osv. Bassgitar kalles vanligvis kun bass.
Se også: Oktavene
| Engelsk: Bass. |
Se: Ottava bassa
Se: F-nøkkel
Se: Ostinat
Den største kontrabassen.
Se: F-nøkkel
Bass.
Se: Generalbass
Fagott.
Se: Ostinat
Se: Ottava bassa
Trombone.
Dirigentpinne. Dirigentstav. Taktstokk. Trommestikke.
Slag. Takt. Taktslag. Det første betonte taktslaget i en takt. Eneren i takten.
Det engelske navnet på tonen som kalles B på norsk, ligger en halv tone nedenfor H.
Se også: B
Fortegn foran en note, der tonen skal senkes to halve tonetrinn.
| Engelsk: Double flat. | Tysk: Doppel-B. |
Bbb. Navnet på den engelske tonen B (på norsk H) senket to halve tonetrinn. På norsk Hessess. I praksis tonen A.
B##. Navnet på den engelske tonen B (på norsk H) hevet to halve tonetrinn. På norsk Hississ. I praksis tonen som ligger et halv tonetrinn over C, C# (Ciss).
Bjelke. Notebjelke. Verdistrek.
Se også: Note
Endring. Omforming. Reharmonisering. Tilføyelse. Transkripsjon.
Se: Puls
En undersjanger av jazz. Skrives også be-bop, med bindestrek. Forkortes gjerne til bop. Navnet kommer sannsynligvis fra måten en bebop frase ofte avsluttes, brått med to korte toner som høres ut som "bi bop".
Utformet tidlig på 1940-tallet som en revolusjonerende motpol til den hvite manns etablerte, dansbare og kommersielle storbandjazz. Ble den mest populære jazz-formen på 1950-tallet.
Vanligvis spilt av grupper på 3 til 5 musikere. Kvintetter er mest vanlig, bestående av piano, bass, trommer samt to blåseinstrumenter.
Musikken består gjerne av dissonante harmonier, overraskende toner og intrikate melodier. Den har høyt tempo, er kunstnerisk, sofistikert, energisk, intens og kompleks.
Det legges stor vekt på virtuose improvisasjoner. Improvisasjonen bygger på progresjoner med kromatiske løp fremfor melodiøse fraser. Stilarten karakteriseres ellers ved stor bruk av septimakkorder med senket kvint, forstørrede none- og elleveakkorder samt trettenakkorder.
F.eks. artister som:
Oppløsningstegn. Kvadrat.
Se: Bekken
Oppløsningstegn. Kvadrat.
Se: Akkompagnement
Et slaginstrument tilhørende familien idiofoner. Består av to cymbaler som slås mot hverandre. Cymbalene er laget av en 1-2 mm tykk sirkelrund metallplate med diameter på 30-55 cm. Vanligvis laget av en bronselegering. De er svakt bøyd, med en skålformet forhøyning på midten der det er festet et håndtak av lær som en holder bekkenet i.
Spilleteknikken går ut på å slå de konkave sidene mot hverandre med en glidende bevegelse og deretter føre de hurtig fra hverandre.
Vakker sang. En gammel italiensk lyrisk operastil fra tidlig 1800-tallet. Sangstilen setter fokus på fullkommen teknikk samt vakker tonedannelse fremfor på dramatikk og et karakteriserende uttrykk. Ariene består ofte av snirklete og intrikate toner, som krever hurtighet og god tonekontroll. Betegnelsen brukes også generelt om en velutviklet vakker sangstemme.
Bjelle. Klokke.
Krigersk.
Se: Glockenspiel
Se: Glockenspiel
Godt. Meget. Riktig. Sterkt.
Se: Ben
Oppløsningstegn. Kvadrat.
Se: Vuggevise
Opprinnelig en livlig folkedans fra Bergamo i Italia, vanligvis i todelt takt. I senere tid er det blitt laget mange sanger og musikkstykker med dette navn uten noen direkte tilhørighet til opprinnelsen.
Se: Bergamasca
Se: Bergamasca
I stedet for noter til å angi hvilke akkorder som skal spilles, brukes det ofte besifring. Dette er et system bestående av bokstav- og tallsymboler.
Les mer om dette på sidene om akkorder.
Trykk. Vektlegging. Fremhevelse av en tone eller et ord.
| Engelsk: Accentuation. |
Den tunge taktdelen i en versefot. Eneren i takten. Det første taktslaget.
Se også: Ubetont taktslag
Bb. Navnet på den engelske tonen B (på norsk H) senket et halvt tonetrinn. På norsk Hess, vanligvis kalt B.
Tostemmig sang. En komposisjon for to stemmer.
Se også: Tricinium
Binær. Dobbelt. Todelt. Takt med to taktslag eller taktdeler.
Se: Todelt form
Brukes av og til om bindebue. Det engelske ordet tie er dog mer riktig enn bind.
En buet linje mellom to eller flere noter på samme tonehøyde. Utgjør en forlenget noteverdi, tilsvarende felles lengde av de notene som er bundet sammen. Anslaget gjelder derfor kun for den første noten som er sammenbundet.
Se også: Legatobue
| Engelsk: Tie. |
Levnetsbeskrivelse. Livshistorie. Oversikt over eller en samling med livets betydningsfulle hendelser. Selvbiografi er selvskrevet livshistorie.
To ganger. Da Capo. Repetisjon.
En harpeteknikk, myk tremolando, som skaper en hviskende lyd. To enharmoniske strenger (samme tone) spilles svakt og gjentagende i hurtig tempo, slik at den ene strengen klinger mens den andre anslås. Lyder nærmest som et orkester bestående av fjernt hviskende mandoliner. Noteres eksempelvis som Db og C# med tre kraftige linjer mellom notene, enkelte ganger også litt over eller under notene.
Hviskende.
Samtidig bruk av to forskjellige tonearter.
Et japansk strengeinstrument i familie med lutt. Instrumentet har en kort hals med 4-6 veldig høye tverrbånd og 4 strenger, finnes også med 3 og 5 strenger.
Strengene sitter veldig tett øverst ved sadelen, men brer seg ut nedover den pæreformete kroppen. Spilles med et stort trekantet plekter, kalt bachi.
Tverrbåndene er så høye at strengene ikke kan presses mot halsen, og gir således mange forskjellige effekter og tonehøyder bare ved å variere trykket på strengen.
Hodet med stemmeskruene er bendt 90 grader bakover. Instrumentet finnes i flere størrelser, med egne navn. Her nevnes de vanligste:
Bisarr. Komisk. Lunefull. Merkelig. Selsom. Snodig. Underlig.
Amerikansk hurtig dans fra 1920-tallet, i rytmisk stil med charleston.
Kort forklart musikk med afrikanske røtter laget og fremført av personer med afrikansk opphav.
1.) Utilsiktet og total mørklegging av en scene forårsaket av brutt strømtilførsel.
2.) Slang-uttrykk om stans i tankevirksomheten, rampefeber, eksempelvis når en står på scenen og plutselig ikke husker hva en skulle si eller gjøre.
Slang-uttrykk for noteark, notehefte, noter osv.
Se: Blokkfløyte
En teknikk for harmonisering av melodier. Akkorder med fire- eller fem toner spilles i tett leie, vanligvis de tre øverste tonene innenfor oktaven, med melodien øverst. Alle toner i akkorden anslås samtidig. Akkordene følger rytmen til melodien. Brukes mye i jazz.
Et blåseinstrument fra 1300-tallet, tilhørende gruppen aerofoner og familien treblåseinstrumenter. Lages av tre, selv om nyere utgaver ofte lages av plast.
Storhetstid rundt renessansen og helt frem til barokken der altblokkfløyten var den mest brukte utgaven av instrumentet.
I hovedsak finnes blokkfløyten i 4 størrelser. Sopranfløyten er stemt i C. Altfløyten som er noe større, stemmes i F og har en varm mørk klang. Tenorutgaven er stemt i C og klinger en oktav dypere enn sopranfløyten. Bassutgaven stemmes i F og klinger to oktaver dypere enn sopranfløyen. Denne er stor og har et S-formet blåserør.
I tillegg forekommer det andre utgaver, bl.a. sopranino som stemmes i F og kontrabass som stemmes i C. Det er heller ikke uvanlig med tenorfløyter stemt i D.
Barokktidens altblokkfløyte ble avløst av klarinetten da orkestret utviklet seg, mens den mer klangkraftige tverrfløyten overtok rollen etter sopranblokkfløyten.
Instrumentet fikk en ny storhetstid ved starten av 1900-tallet, i musikkundervisningen på barneskolen. Den moderne blokkfløyten er dog ikke så detaljert utformet og mangler den form og klang som sine originale utgaver hadde.
Navnet blokkfløyte kommer av treblokken som sitter rett under munnstykket, som danner en smal åpning (kjernespalte) for blåsehullet. Det dannes en luftspalte i blåserøret der tonen fremkommer, og blokkfløyten kalles derfor også gjerne spaltefløyte. Munnstykket har en skrå skarp kant (labium) der luftstrømmen brytes. Nebbfløyte er også et brukt kallenavn, siden munnstykket smalner av i enden.
Fløyten består ellers av et rett rør med boring som smalner nedover. Instrumentet har vanligvis syv hull på oversiden og et tommelhull på undersiden som brukes til å skifte mellom lyst og dypt toneregister. Klangen er bløt og myk, men kan også bli skjærende spiss ved kraftig anblåsning.
Instrumentet holdes slik at det står rett ut av munnen, vertikalt i forhold til leppene. Det har tidligere vært en del diskusjon rundt den masseproduserte og forenklede tyske utgaven av sopran- og altblokkfløyten, og deres såkalte tyske grepsystem.
| Engelsk: Recorder. |
En undersjanger av country, med røtter til tradisjonell engelsk, irsk og skotsk folkemusikk samt afro-amerikansk musikk, influert av blues, jazz og ragtime.
Selv om musikkstilen ble utformet ved slutten av 1930-tallet, ble den ikke anerkjent som begrep før nærmere 1950. Bluegrass brukes mest til konsert, sjeldent til dans.
Karakteriseres av flerstemt sang som gjerne akkompagneres uten trommer, kun med akustiske strengeinstrumenter som banjo, stålstrenget gitar, fele, mandolin, dobro og kontrabass eller bassgitar.
Instrumentene bytter på å ha en melodisk, rytmisk og solistisk funksjon. Repertoaret omfatter ofte mange tradisjonelle sanger.
Mellom vers og refreng gis det rikelig anledning til instrumental improvisasjon, spesielt på banjo, men også på fele og mandolin. Fremføres ofte i et virtuost og høyt tempo.
F.eks. artister som:
Blåtone. En litt lav (sur) tone som glir opp til ren tone. Befinner seg mellom to intervall.
Blåtoner (blue notes) benyttes ofte i blues og jazz for å skape en melankolsk (blå) stemning.
Mer om dette på sidene om skalaer.
En musikkform som oppsto blant svarte slaver i USA's sørstater under siste halvdel av 1800-tallet.
Feeling blue betyr å føle seg nedfor, lei og ubetydelig, og er da også en stor del av det følelsesladete innholdet i sangtekstene.
Musikken er bygget opp etter et enkelt repeterende skjema, ofte kalt bluesskjema, som det synges og improviseres over. Skjemaet bygger i utgangspuntet på 3 akkorder. Det som ellers karakteriserer bluesen er de blå tonene, såkalte blue notes, og at det ofte spilles i shuffle rytmikk.
Bluesen utviklet seg etter hvert i mange varianter og har i tillegg hatt stor betydning for utviklingen av jazz, pop og rock. Nærmest all moderne rytmisk musikk har historiske røtter til blues. Klassiske komponister som f.eks. Ravel og Gershwin er også blitt påvirket av blues.
I utgangspunktet deles blues inn i to hovedgrupper, Country blues og City blues. Sjangeren deles ellers inn i mange undersjangere, eksempelvis:
Blues-rock, Chicago blues, City blues, Country blues, Delta blues, Detroit blues, East Coast blues, Jazz blues, Jump blues, Kansas City blues, Louisiana blues, Memphis blues, New Orleans blues, New York blues, Piedmont blues, St. Louis blues, Texas blues osv.
F.eks. artister som:
Ofte brukes pentaton skala som utgangspunkt for improvisasjon i blues. Sammen med blue notes dannes gjerne det som kalles blues-skala.
Les mer om dette på sidene om skalaer.
En gjentagende akkordrekke som brukes til å spille blues, ofte bestående av kun tre akkorder. Den mest brukte er 12 takters, ellers forekommer det både 8 og 16 takters blues. Mellom hver taktstrek er det fire pulsslag, gjerne i shuffle rytmikk.
Aerofon. Fellesbetegnelse for instrumenter som frembringer lyd (fon) ved hjelp av luft (aero).
Les mer om dette på sidene om aerofoner.
| Engelsk: Wind instrument. |
Munn eller munnstykke.
Lukket munn. Ordløs nynnende sang med munnen lukket og tennene lett atskilt.
Spansk nasjonal dans for to, og dansemusikk, i hurtig tempo. Vanligvis i 3/4 takt. Ofte akkompagnerer danseparet seg selv med kastanjetter og sang.
Bolero er også en sangform i sakte tempo fra Cuba, i totakt. Populær i Karibia, Mexico og Sentral-Amerika.
Den franske komponisten Maurice Ravel har laget orkestermusikk til en ballett kalt Bolero.
Et gammelt blåseinstrument fra middelalderen og renessansen. Egentlig den store (tenor eller bass) utgaven av en bretonsk shawm.
Går også under betegnelsen bombarda, bombarde og bombardo. Navnet ble etter hvert forandret til pummer og pommer samt pomhart etter det tyske bomhart.
Bombarden er vanligvis stemt i B (på engelsk Bb), noen ganger i C. Instrumentet har dobbelt rørblad. Tradisjonelt ble det spilt i duett med biniou, også fra Bretagne.
Euphonium.
Et gammelt blåseinstrument fra Bretagne. Instrumentet har en særegen klang som minner om klarinett. Det finnes også en større bombarde, pistoñ, som spiller i bass-registret.
Euphonium.
Et blåseinstrument fra Østerrike, bygget rundt 1830 etter modell fra ophicleiden. Instrumentet har kromatisk skala, vid mensur, ventiler og en klangfull tone.
En undersjanger av jazz, med røtter i blues, fra 1930-tallet.
Karakteriseres av en hurtig akkompagnements-teknikk på klaver med utgangspunkt i 12-takters blues-skjema, der et ostinat spilles i bassen med venstre hånd mens høyre hånd brukes til improvisasjon.
Improvisasjonen er nokså begrenset, tilpasset den karakteristiske bassgangen. Musikken stammer fra vokal- og gitarblues. Den vanligste oppbygning er 12 takters progresjon i I-IV-I-V-I format. Det finnes også varianter med 16 eller 32 takters skjema.
Ved slutten av 1930-tallet var boogie-woogie blitt ganske populær og ble gjerne fremført av både to og tre pianister spillende samtidig. Musikken ble også fremført av storband. Sjangeren er basis for utviklingen av jump blues og tidlig rock and roll.
Begrepet boogie brukes om mangt, å danse til rock, å bevege seg hurtig, å feste osv.
Dansen boogie-woogie er en swingdans i hurtig tempo, en selskapsdans uten akrobatiske bevegelser der stort sett annen musikk enn boogie-woogie brukes.
F.eks. artister som:
Se: Bebop
En undersjanger av folkemusikk, fra Brasil, med røtter i jazz og samba. Harmonisk og melodisk har bossa nova røtter til jazz, mens rytmen er hentet fra sambaen. Tempoet er noe roligere. Musikken fikk sitt gjennombrudd ved slutten av 1950-tallet.
Grunnrytmen som er basert på rytmen til samba, spilles ofte på nylonstrenget gitar (klassisk gitar) med fingerspill. I mange tilfeller er det kun gitaren som akkompagnerer sangen. Notasjonen er gjerne i 2/4 takt. Den mest kjente bossa nova er nok The Girl from Ipanema, skrevet av Antonio Carlos Jobim.
F.eks. artister som:
Amerikansk dans i 3/4 takt fra slutten av 1800-tallet. Også kalt Bostonvals. Ble veldig populær i Europa ved starten av 1900-tallet. Tilsvarer den franske valse française.
En variant av Wienervalsen med glidende trinn, i saktere tempo og mer mollstemt. Til forskjell fra Wienervalsen aksentueres her kun det første slaget, de to siste er ubetonte.
Flaskehals. Et hylster laget av glass, kjeramikk eller metall. Brukes til å spille slideguitar eller slide-teknikk på gitaren eller tilsvarende strengeinstrument. Plasseres ofte på lillefingeren slik at en har hele hånden til å dempe strengene med, eller til å spille akkorder og melodier med. Å bruke ringfingeren er noe enklere, men da begrenses mulighetene for kombinert fingerbruk.
Det er heller ikke uvanlig å benytte seg av åpne stemminger.
Se: Bocca
Se: Bocca chiusa
Livlig fransk folkedans i markert 4/4 takt, gjerne synkopert og med en fjerdedels opptakt. Musikkstykket består ofte av to deler, en i dur og en i moll, eller av to Bourrée stykker der den første repeteres etter den andre, i en ABA-form. Vanlig i instrumentale suiter fra barokken.
Enden av strykebuen.
En dans eller instrumental improvisasjon.
Et gresk strengeinstrument i luttfamilien. Kalles og skrives også bozuk, buzuki og buzuq. Stammer muligens fra tyrkiske saz. Et hovedinstrument i gresk musikk, som brukes i folke- og populærmusikk.
Instrumentet har lang smal hals med tverrbånd, metallstrenger, doble strengepar og en liten pæreformet kropp skåret ut av ett trestykke. Spilles med plekter.
Det finnes tre hovedtyper av instrumentet:
Se: Klamme
Noter for blinde. Blindeskriften ble oppfunnet av franskmannen Louis Braille.
Fransk ringdans med tilhørende musikk fra 1000-tallet, som ble forfinet og meget populær under renessansen. Kalles også bransle, eller på engelsk brantle, braul og brawl.
Se: Branle
Se: Branle
Brasskorps, eller også kalt musikkorps, utformet og standardisert ved midten av 1800-tallet i England. Består av messingblåseinstrumenter og slagverk av forskjellige størrelser og typer.
Blåseinstrumentene utgjør tradisjonelt følgende typer: kornett, flygelhorn, althorn, baryton, trombone, euphonium og tuba. Av og til brukes det waldhorn istedenfor althorn. Slagverket består gjerne av trommer, cymbaler, klokkespill osv.
Medlemmene i et brassband kan utgjøre alt fra 10 musikere og oppover. Brassband karakteriseres av en varm og bløt klang, siden det ikke er med noen treblåsere eller fløyter. Repertoaret spenner ofte vidt, alt fra moderne poplåter og kjente jazzarrangementer til klassiske komposisjoner.
Et strengeinstrument tilhørende gruppen strykeinstrumenter, også kalt strykere. Instrumentet er laget av tre og består kort beskrevet av en sirlig utformet resonanskasse, en hals med gripebrett uten tverrbånd og 4 metallstrenger.
Omtrent midt på resonanskassen, symmetrisk på hver side av strengene, befinner det seg to smale åpninger formet som sirlige f bokstaver. Disse kalles da også for f-hull.
Navnet er avledet av italiensk, viola da braccio, armfiolin. Instrumentet holdes med skulderstøtte slik som fiolinen. Bratsjen er litt større enn fiolinen, og omtrent like lang som resonanskassen til celloen. Størrelsen varierer.
Spilles vanligvis med en bue, men kan også knipses med fingrene. Stemmes en kvint dypere enn en fiolin. Noteres med altnøkkel, en C-nøkkel.
Utformingen og bruken av instrumentet har så å si vært uforandret siden siste halvdel av 1500-tallet. Vanligvis benyttes instrumentet i et orkester, men det brukes også i mindre besetninger ( kammermusikk og strykekvartetter). Det er i tillegg skrevet en del musikk for bratsjen som soloinstrument.
| Engelsk: Viola. |
Bratsjspiller. Person som spiller Bratsj
| Engelsk: Viola player. |
Se: Branle
Bravur. Djervhet. Dristighet. Dyktighet. Liv. Mot. Prakt. Tapperhet. Virtuositet.
Ferdighet. En teknisk krevende fremførelse. Overlegen kunstferdighet.
Se: Branle
1.) Avbrekk. Mellomspill. Opphold. Overgang. Pause. En kort improvisasjon, vanligvis uten akkompagnement av andre instrumenter. Ofte utføres et break av trommeslageren, men dette er naturligvis avhengig av musikkstil og sjanger. Gitaren brukes vel så mye innen blues og country.
Et break vil vanligvis være en innøvd del av et arrangement innen pop og rock, mens det innen jazz og annen improvisatorisk musikk ofte bestemmes under fremførelsen av musikken og utføres gjerne on cue.
2.) En pause i et program, for reklame eller annet avbrekk i sendingen.
Blåsemunnstykke som f.eks. brukes til å styre en synthesizers eller en samplers filterfrekvens, LFO-mengde, tonehøyde, vibrato, volum osv.
Bredt. Stort. Vidt.
En undersjanger av folk-rock. Går også under betegnelsen French folkrock eller fransk folkrock, og inkluderer bretonsk og fransk folkemusikk i rockedrakt eller omvendt.
Harpespilleren Alan Stivell gjorde folkemusikk fra Bretagne kjent. Tradisjonell musikk blandes gjerne med viser, jazz eller progressiv rock, og stemningsbildet er ofte symfonisk og melankolsk.
F.eks. artister som:
Slang-uttrykk for tangentinstrumenter.
| Engelsk: Keys. |
Se: Alla breve
Se: Mensuralnotasjon
Briljant. Deilig. Glansfullt. Strålende.
Energisk. Friskt. Livfullt. Muntert.
Begeistret. Lekende. Livlig.
Se: Dobbeltslag.
Se også: Style brisé
En undersjanger av folk-rock. Går også under betegnelsen electric folk eller britisk folkrock, og inkluderer engelsk, irsk, skotsk og celtisk folkemusikk i rockedrakt eller omvendt.
Ved slutten av 1960-tallet tok band som Fairport Convention og Steeleye Span i bruk elektriske instrumenter. Utgangspunktet for disse var tradisjonell britisk folkemusikk, men nå ble arrangementer og sanger tilpasset pop og rock. Enkelte av artistene sofistikerte musikken og ble gjerne plassert i progressiv rock sjangeren.
F.eks. artister som:
Se: Bryststemme
Se: Arpeggio
Musikk som spilles under en vielse når bruden går oppover kirkegulvet. Det finnes mange forskjellige tradisjoner, fra land til land og fra distrikt til distrikt.
Ved norske bryllup benyttes både internasjonale klassiske verker og lokale brudemarsjer og slåtter. Det hender også at brudgommen komponerer musikk for anledningen.
De mest vanlige bryllupsmarsjer i Norge er:
| Engelsk: Wedding march. |
Sang eller tale i det naturlige toneleiet, der stemmebåndene svinger i sin fulle lengde. Det dype toneleiet.
Se også: Falsett
| Engelsk: Chest voice. |
B#. Navnet på den engelske tonen B (på norsk H) hevet et halvt tonetrinn. På norsk utgjør dette H# (hiss). I praksis tonen C.
Enhver toneart som har ett eller flere faste b-tegn, både dur og moll.
Se: Mbira
Farse. Humor. Komedie. Spøk.
Farseaktig. Humoristisk. Komisk. Spøkefullt.
Et gammelt blåseinstrument fra middelalderen, brukt til jakt og signalisering. Kalles også jakthorn eller signalhorn. Var opprinnelig laget av horn. Tilhører familien messingblåsere. Lages nå av messing eller kobber.
Består av et bøyd konisk rør uten ventiler, klaffer eller fingerhull. Et leppevibrerende endeblåst horn. Instrumentet finnes i forskjellige størrelser og toneomfang, soprano bugle i C eller i Bb, alto bugle i G og en utgave i Eb.
Se også: Bb
Klaffhorn.
Flugelhorn.
Et gammelt blåseinstrument laget av hornet til en geitebukk. Også kalt bukkhorn, bukkehornslur, m.m. Tilhører familien messingblåsere.
Består av et naturlig horn i form av et bøyd konisk rør, der den spisse enden er avskåret og den innvendige beintappen er fjernet. Klangen er kraftig og skingrende, kan minne om trompet.
Det finnes flere typer av instrumentet:
Horn uten og med 3 til 6 fingerhull. Et leppevibrerende endeblåst naturhorn, der den smale enden er rett avkuttet. Horn med fingerhull kalles gjerne prillarhorn eller låtarhorn.
Horn med 4 til 8 fingerhull, der den smale enden er kuttet skrått og en neverflis er bundet til munnstykket. Et blåseinstrument med enkelt rørblad. Spilles etter rørbladprinsippet, som en klarinett. Kalles gjerne tungehorn.
Horn med flere fingerhull og et munnstykket med en kanal eller sprekk utformet etter prinsippet til en endeblåst spaltefløyte.
En meget hurtig form for festdans og sang innen spansk flamenco, tilhørende undergruppen soleá. Opprinnelig fra Sør-Spania. Bulería eller flertallsformen bulerías brukes om hverandre og betyr det samme.
Musikken kan karakteriseres som flørtende, livlig, temperamentsfull, vill og voldsomt opphisset, i 6/8-takt og i 3/4-takt. Tekstene er gjerne feststemte, humoristiske og ironiske. Harmoniene går ofte i kirketonearten frygisk.
Det gis stor anledning til improvisasjon, både for danser, sanger og musiker. Gitaristen spiller i et tett vekselspill med danseren. Gitarteknikken karakteriseres av alzapua, arpeggio, golpe, ligado, picado, pulgar og rasgueado.
Bulerías anses som den mest krevende oppvisning både for danser og gitarist, og brukes derfor ofte som avslutningen på en forestilling. Ofte kommer alle som har deltatt på forestillingen frem og bidrar i en heftig bulerías, og skaper med dette en prangende festavslutning.
Parodi. Skjemt. Spøk. Siden 1700-tallet en vanlig betegnelse for lystige satser og komposisjoner.
Se: Burlesk
Se: Burlesk
Farseaktig. Grov. Karikerende. Komisk. Leken. Overdreven. Parodisk. Skjemtende. Skøyende. Spøkfull.
Se: Burlesk
Se: Burlesk
Et burlesk scenisk verk. Farseaktig skuespill. Komisk operette. Parodisk underholdning. Forfaderen til musikal.
Se: Bouzouki
Se: Tverrbånd
En undersjanger av folkemusikk. Bån kommer av barn og sull kommer av nynn. Sang sunget eller nynnet for barn, med eller uten tekst. Barnesang. Barnevise.
Består av enkle melodier som benyttes til enten å roe barn eller også for å motivere dem til en bestemt aktivitet. Teksten kan gjerne bestå av barnerim. Det er heller ikke uvanlig å nevne barnets navn i bånsullen.
Tekster og melodier overleveres ved tradering, men de kan samtidig også inneholde en viss frihet til improvisasjon.
| Engelsk: Lullaby. |