Et rytmeinstrument fra India bestående av to små trommer som spilles med fingrene.
Tablaspillerens høyre tromme (tabla) er laget av tre, og stemmes underveis ved justering av trommeskinnets spenning.
Den venstre trommen (baya) er laget av metall, og har en dyp udefinerbar toneklang.
Se: Tabulatur
Notasjonssytem. Tidligere i historien fantes det tabulatur for både lutt, orgel og stryke- og blåseinstrumenter. Siden tabulatur har den ulempe at tonenes varighet ikke kan vises, har noter erstattet den generelle nedskriving av musikk. I dag brukes tabulatur mest til gitar og bass, gjerne i forbindelse med kurs, og benyttes helst av de som enda ikke har lært seg musikernes språk noter.
Tabulatureksempel på akkorder med fingerspill notert for gitar:
D-dur A-dur E-dur E|-2-----|----0--|----0--|----0--|1. H|----3--|-2-----|-0-----|-------|2. G|----2--|-2-----|-1-----|-------|3. D|-0-----|-------|-2-----|-------|4. A|-------|-0-----|-------|-------|5. E|-------|-------|-------|-0-----|6.
Starter altså med 0. bånd (løs streng) på 4. streng samtidig med 2. bånd på 1. streng, som utgjør tonene A i bunnen og F# i toppen. Dette slås samtidig, siden de ligger ovenfor hverandre.
Neste anslag er 2. bånd på 3. streng samtidig med 3. bånd på 2. streng, som utgjør tonene A i bunnen og D i toppen. Dette slås samtidig, siden de ligger ovenfor hverandre.
På samme vis fortsetter neste takt, med nedskrevet fingerspill på A-dur akkorden.
Se: Tabulatur
Tier. Spiller ikke, da stemmen eller instrumentet har pause i arrangementet.
Inndeling. Oppstilling. En inndeling av musikkens puls, og gruppering av noteverdier, ved hjelp av taktstreker og taktarter.
Se også: Note - Off-beat - Puls - Rytme - Synkope
| Engelsk: I takt = In time. 6/8 takt = 6/8 measure. Samme takt = Common time. |
Inndeling av takter og pulsslag, satt opp som en matematisk brøk. Telleren, den øverste, angir antallet noteverdier for pulsslagene innenfor en takt. Nevneren, den nederste, angir hvilken type noteverdier pulsslagene har.
Eksempelvis vil en 3/4 takt tilsi at pulsen i musikken bygger på firedelsnoter, og at det er tre pulsslag (tellertallet) i hver takt.
Den mest brukte taktart er 4/4 takt. Andre eksempler er 3/8, 2/4, 6/8, 7/4, 5/8, 13/8 osv.
Ofte brukes betegnelser som odde taktarter eller skjeve taktarter om takter som går i oddetall, 7/4, 5/8, 13/8 osv.
Den minste verdien som kan brukes er 2-takt, der det første slaget er på en betont taktdel og det andre er på en ubetont taktdel.
Det finnes allikevel store kjente komponister som har brukt 1/4 som taktangivelse. Igor Stravinskij har eksempelvis brukt én stykk 1/4 takt midt i Russisk Dans fra første scene av Petrushka.
| Engelsk: Time. Time signature. Meter. |
En loddrett strek som markerer en taktlengde i et notesystem.
| Engelsk: Barline. | Svensk: Taktstreck. | Tysk: Taktstrich. |
Enden av buen, der hånden holder buen.
Person med fremtredende naturlig intellektuell eller kunstnerisk begavelse, med lovende utviklingspotensial. En naturlig evne til å utføre eller oppnå noe mer enn det normale. Virkelige talenter har nærmest medfødt lidenskapelig kreativitet og mesterlige ferdigheter. Det diskuteres om dette skyldes arv, miljø eller begge deler. Noen vil nok definere talent som en snarvei til suksess, men sannheten er den at også talentfulle mennesker må trene jevnt og målrettet for å oppnå suksess. Derimot faller ting ofte mye lettere på plass og fremførelser oppleves raskere naturlig og korrekt.
Se: Tamburin
Et rytmeinstrument bestående av et trommeskinn overspent en ringformet ramme av metall eller tre. Rammen er forsynt med tynne metallskiver, som klirrer når instrumentet anslås, ristes eller når skinnet strykes med en fuktet tommelfinger.
| Engelsk: Tambourine. |
Et sylinderformet rytmeinstrument, med et trommeskinn i hver ende. Tilhører et fullt trommesett og finnes i forskjellige størrelser. Alle trommer i trommesettet utenom skarptrommen og basstrommen kalles tam-tam.
Et strengeinstrument, også kalt arabisk lutt. Instrumentet har få strenger og en lang hals.
Tilsvarer begrepet keyboards på engelsk. Alle typer instrumenter som har tangenter, slik som cembalo, el-piano, flygel, klavikord, mellotron, moog, piano, spinett, synthesizer, virginal osv.
Argentinsk solo- og pardans i 4/8, 2/4 eller 4/4 takt fra siste halvdel av 1800-tallet. Den temperamentsfulle musikken og dansen ble populær i Europa ved starten av 1900-tallet.
Instrumenter som i hovedsak brukes til å spille tango er bandoneón, fiolin og gitar. Finnes både som instrumental og vokal utgave. Tekstene omhandler ofte arbeiderkamp, drap, sjalusi, sorg, vold osv.
Tangodanser.
Meget.
Gradvis langsommere.
Gradvis langsommere.
Langsomt. Tungt.
Gripebrettet på et strengeinstrument. Som foredragsbetegnelse betyr sulla tastiera eksempelvis at det skal spilles omtrent midtveis på gitarstrengene.
Gripebrettet på et strengeinstrument.
Dikt som har ord eller verslinjer som begynner med samme bokstav.
Telleren i taktbrøken.
Se også: Taktart
Kortere eller lengre sluttet musikalsk del i en komposisjon, gjerne med flere fraseringer og motiv. I enkelte tilfeller er det ikke lett å skille betegnelsen tema fra en frase, melodi eller et motiv.
| Engelsk: Theme. |
Det tempererte system består av frekvenser der halvtonetrinn er blitt gjort like store, slik at det er mulig å veksle mellom alle toneartene på ett og samme instrument. Deltonene er gjort bevisst falske i forhold til naturtonenes frekvenser.
Stormende.
Hastigheten et musikkstykke skal fremføres i. Den hastigheten pulsen går i.
Det finnes avvik og forskjellige definisjoner, men i hovedsak angis tempobetegnelser i følgende rekkefølge, fra langsomste til hurtigste tempo:
Larghissimo, Largo, Larghetto, Lento, Adagissimo, Adagio, Adagietto, Andante, Andantino, Moderato, Allegrettino, Allegretto, Allegro, Allegrissimo, Presto og Prestissimo.
Se også: Vivace
Hovedtempo. Opprinnelig tempo. Returner til første opprinnelige hastighet, hurtigere eller saktere, etter en tempoendring.
Se også: A tempo
Forkortelse for (1) tenor og (2) tenuto.
Sart. Ømt.
Ømhet.
Den lyseste herrestemmen, med et register innenfor oktavleiet c - a1, dvs. lille C til enstrøken A. Brukes også for å betegne instrumenters toneregister, eksempelvis tenorsaksofon.
Se også: Oktavene
| Engelsk: Tenor. |
Se: C-nøkkel
Se: Decim
Utholdt. Angis i et notesystem med en liggende strek over eller under noten. Tonen skal gis sin fulle noteverdi.
En danseplattform bestående av en metallplate med teknologi og funksjon bygget på prinsippet til Theremin. Danserens bevegelser styrer tonehøyde og volum. Når danseren bøyer seg mot gulvet senkes tonen og når danseren går opp på tå heves tonen. På tilsvarende måte styres også volum. En bevegelse fremover gir høyere volum mens en bevegelse bakover gir lavere volum. Det kreves både fysisk kontroll og musikalsk ferdighet for å oppnå kontroll over tonene.
Tredje intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Tredje tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen E i C-dur skalaen.
| Engelsk: Third. |
Trettende intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Trettende tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen A, som befinner seg på det sjette trinnet over oktaven C, i C-dur skalaen.
Avledet av det latinske ordenstallet tertius decimus, der tertius oversettes til ters (tredje). Enkelte kaller den 13. skalatonen feilaktig for tredecim, altså grunntallet tretten, fremfor ordenstallet trettende.
| Engelsk: Thirteenth. |
Skala og tonesystem med fire påfølgende noter.
Les mer om dette på sidene om skalaer.
I tett akkordleie. Notene tilhørende en akkord ligger samlet, uten plass til flere av akkordens noter imellom. Eksempelvis C dur med tonene C E G, uten noen oktaver eller annen spredning. Karakteristisk i barbershop. Brukes eksempelvis også mye i vokalarrangementene til rockegruppen Queen.
Thereminen er en av verdens første elektroniske instrumenter. Tilhører undergruppen eterofoner i gruppen elektrofoner.
Oppfunnet i 1919 og patentert 1928 av den russiske fysikeren og musikeren Lev Sergeivitch Termen, som endret navnet til Leon Theremin da han flyttet til USA.
Navnet på instrumentet var først thereminvox, også kalt termenvox. I enkelte kretser brukes også navnet termen fremfor theremin.
Den grunnleggende formen består av en boks med to utstående antenner av metall. Den ene, som vender rett oppover, brukes til å styre tonehøyde. Den andre, som går ut i en horisontal sløyfe på siden av boksen, kontrollerer volum. Elektronikken består hovedsakelig av to høyfrekvente oscillatorer.
Endring av lyd utføres kun ved å bevege hendene rundt antennenes elektromagnetiske felt. Siden instrumentet ikke berøres, er det kanskje det mest sære instrumentet å spille. Og siden instrumentet ikke berøres er det naturligvis også vanskelig å få kontroll over tonene.
Lyden er klar og distinkt. Med sin glassaktige klang har instrumentet flere likhetstrekk til Ondes Martenot.
Med mulighet til å lage lyd som er spøkelsesaktig eller kosmisk, eller å låte som en uhyggelig ulende sirene, er instrumentet blitt brukt i filmer tilhørende sjangeren science fiction og grøsser.
Leon Theremin konstruerte også en elektronisk cello, instrumentet rhythmicon samt danseplattformen terpsitone.
Se: Betont taktslag
Se også: Arsis
Se: Ters
Tommel.
Se: Mbira
Solmisasjonssystemets septim, den syvende skalatonen i en dur skala. Eksempelvis tonen H i C-dur.
Se også: Solmisasjon
Se: Bindebue
Et rytmeinstrument fra Latin-Amerika. Består av to sylindriske trommer av forskjellig størrelse, med hvert sitt trommeskinn på toppen. Trommene er festet til et stativ, som ofte utstyres med en eller to kubjeller. Trommespilleren står oppreist og instrumentet anslås med trommestikker.
Se: Klangfarge
Se: Taktart
Se: Taktart
Nølende.
Et medisinsk fenomen. Karakteriseres gjerne som en forstyrrelse i hørselssystemet. I hovedsak en subjektiv opplevelse som kun kan høres av den personen som har plagen.
Det finnes også en mer sjelden form for tinnitus, såkalt objektiv tinnitus, som kan oppfattes og registreres av andre. Lyden kommer fra hjerte-, kar- og respirasjons-systemet og oppleves som plagsom pulserende eller buldrende støy.
Tinnitus kan være både vedvarende, pulserende eller variere i karakter og intensitet. Beskrives gjerne som pipende høyfrekvent lyd, pulserende hamring, radiosus, klinging, ringing, summing, fossebrus, torden eller lyden av buldrende blodstrømmer i hodet.
Musikere og musikkelskere kan lett påføre seg øresus og hørselsskader ved å være uforsiktig med kraftige lydsignaler fra instrumenter og høyttalere. Ekstremt høy samt kort kraftig eksplosjonsartet lyd kan resultere i tinnitus og er skadelig for hørselen.
Lidelsen kan ved sjeldnere tilfeller dukke opp i forbindelse med eksempelvis betennelse, medisiner, sykdom, psykisk stress eller slag mot hodet.
Bruk gjerne ørepropper, eller annen form for hørselsvern, når du vet at du kommer til å utsettes for større mengder høy lyd. Eksempelvis på konsert eller øvelse, både som publikum og som utøver.
Frase. Ordflom. Brukes også om hurtige løp i stigende og fallende toner.
Fritt anslag ved fingerspill på gitar.
Komposisjon i fri og improvisatorisk form. Ofte brukt som en virtuos og mektig innledning til eksempelvis en fuge. Har tilnærmet samme funksjon som en fanfare eller et preludium.
Komposisjon bestående av 2 seksjoner, vanligvis i A B form. Ofte repeteres delene, ||: A :||: B :|| eller A A B B. Overgangen fra del A til del B går vanligvis fra tonika til dominant. I moll går bevegelsen gjerne fra tonika til parallelltonearten, altså til dur med samme antall faste fortegn som moll tonearten.
Tonalitet bygger på dur og moll referanser. Her brukes bestemte grunntoner, Tonearter og tradisjonelle harmoniske progresjoner. Konsonans og dissonans med tonale toner eller akkorder danner et musikalsk sentrum, et balansert utgangspunkt.
Se også: Atonal - Polytonalitet
Se: Tonal
Se: Ansats
Modus. Tonekjønn. Definerer om musikkstykket har dur eller moll som hovedstemning og hvilken grunntone som er basis for verket. Eksempelvis kan et stykke være skrevet i A-moll, hvilket vil si at skalatonen A med tilhørende akkorder vil være basis for komposisjonen.
Som en grunnregel kan en finne ut av hvilken toneart et musikkstykke eller sang går i ved å se på den avsluttende akkorden. Vær dog obs på at det finnes stykker som går i moll og slutter i dur, lander på en særegen akkord eller skifter til en helt annen toneart underveis.
| Engelsk: Key. |
Se: Cluster
Se: Klangfarge
Se: Tonika
Akkord på første skalatrinn i funksjonslæren. Forkortes gjerne til T eller I (romertall 1). Akkorden som definerer det tonale sentrum i musikken. Fungerer både som en start- og sluttakkord. Samtlige toner og diatoniske akkordfunksjoner har en tonal relasjon til tonika.
| Engelsk: Tonic. |
Se: Lyn og torden
To mer eller mindre selvstendige stemmer.
| Engelsk: Two voiced. | Tysk: Zweistimmig. |
Hurtig. Livlig.
Se: Oktavene
Ordet har flere betydninger:
1.) Gripebrett på strykeinstrument.
2.) Hyllest i form av en orkesterfanfare.
3.) Tast på tasteinstrument.
Tradisjonell muntlig overlevering av kunnskap. Eksempelvis overføring av sangteknikk, spilleteknikk og dialekter, fra en person til en annen. Betegnelsen brukes ofte innenfor folkemusikk.
Rolig. Stille.
Faglært. Opplært. Skolert. Utdannet.
Omskriving av et musikkverk, til annen instrumentering enn originalen. Eksempelvis pianomusikk transkribert for gitar, eller et orkesterverk transkribert for kun piano. Brukes også ved omskriving av en komposisjon fra en notasjonsform til en annen, eksempelvis fra tabulatur til noteskrift.
| Engelsk: Transcription. |
En sender som overfører informasjon.
Automatisk radiosender og mottager.
Overføre et musikkstykke eller en melodi fra en toneart til en annen. Eksempelvis kan en sang som går i C-dur, med C, F og G dur akkorder, transponeres opp en tone (til D-dur). Stykket vil da fremføres med akkordene D, G og A dur.
Slepende.
Sørgmodig.
Spøkefull fordreining eller etterligning, ofte spottende og uærbødig.
Se også: Medley - Parafrase - Parodi - Pastiche - Potpurri
| Engelsk: Travesty. |
Se: Diskant-nøkkel
Et slaginstrument, trolig fra Kina, tilhørende familien idiofoner. Instrumentet består av et uthult rektangulært trestykke med en smal spalteåpning langs kanten. Hullrommet fungerer som resonans. Det finnes også sylindriske treblokker. Vanligste tresort er teak.
Størrelsen på instrumentet varierer, finnes med lengde 15 til 30 cm, bredde 8 til 15 cm og dybde 7 til 10 cm.
Kan spilles på som ett enkeltinstrument eller en sammensetning av treblokker med forskjellig størrelse. Benyttes også som en del av et trommesett.
Anslås med trommestikke eller xylofonkølle, rett ned og raskt opp igjen, midt på toppen av treklossen. Klangen er karakteristisk kort og skarp. Brukes gjerne til å etterligne trinn eller en ridende hest.
Legges vanligvis i den ene hånden og anslås med den andre. Blokken bør ligge løst og ikke klemmes rundt da dette vil redusere hulrommets resonanseffekt. Dersom det skal spilles hurtig kan treblokken legges på et mykt underlag eller monteres på et stativ og anslås med to stikker, en i hver hånd.
| Engelsk: Wood block. |
Tre strenger, uten venstre klaverpedal.
Se også: Pedal
Akkord som består av tre forskjellige toner. Eksempelvis dur, moll, sus4, sus2, -5 og +5 (aug) akkorder. Basis for alle større akkorder.
Les mer om dette på sidene om akkorder.
| Engelsk: Triad. |
Forkortelse for tremolo.
Med tremolo.
Dirrende. Skjelvende. Vibrerende. En hurtig repetisjon av samme tone.
Utføre en tremolo, som sangteknisk ofte oppleves som en overdreven, ukontrollert og amatørmessig vibrato.
Tre. Tallet 3.
Se: Oktavene
Se: Treklang
Se: Generalprøve
Et rytmeinstrument bestående av en bøyd stålstang, formet som en likesidet trekant med åpning i det en hjørnet. Instrumentet anslås med en liten stålstang.
Trestemmig sang. En komposisjon for tre stemmer.
Se også: Bicinium
Forsiring. Ornamentikk. Utsmykning. Hurtig veksling mellom grunntone og skalatonen over.
Tonen som en trille starter på har variert i løpet av historien, da den kan spilles enten på hovedtonen eller på skalatonen over.
En trille som starter på skalatonen som ligger over grunntonen, angis vanligvis som en liten forslagsnote med bindestrek til hovednoten. Rytmisk utføres trillen på slaget.
Trillen angis også med forkortelsen tr over noten, gjerne etterfulgt av en lang bølgelinje.
Se også: Mordent
| Engelsk: Trill. |
Ordet har flere betydninger:
(1) Komposisjon for 3 stemmer eller instrumenter.
(2) Et kor eller musikere bestående av 3 personer.
(3) En mellomsats i et større musikkstykke.
(4) Et trestemmig orgelstykke skrevet for to manualer og pedal.
Se også: Solo - Duett - Duo - Trio - Kvartett - Kvintett - Sekstett - Septett - Oktett - Nonett
| Engelsk: Trio. |
En 3-deling av noter som tilsvarer 2 noter av samme rytmiske verdi og utseende. Tre på én rytmikk.
Se også: Duol - Kvartol - Kvintol - Sekstol - Septol
| Engelsk: Triplet. |
Tre-delt takt. Tretakt. Takt der pulsslagene kan grupperes som tre og tre, der det første er aksentuert og de øvrige er ubetont. Eksempelvis 3/2 takt, 3/4 takt, 9/8 takt, 3/8 takt osv.
Se også: Compound meter - Simple meter
Se: Triol
Bedrøvet. Sørgmodig. Trist.
Se: Tritonus
Forstørret kvart, eller forminsket kvint. En halv oktav. Historisk sett er dette et intervall som alltid har vært vanskelig å synge samt problematisk å betegne i eldre tonesystem. Av den grunn ble det kalt diabolus in musica, djevelen i musikken.
På engelsk kalles tritonus tritone, 3 hele tonetrinn, som eksempelvis vil si C - D - E - F#. Det er et helt tonetrinn mellom C og D, D og E samt E og F#. Tritonus er her intervallet C til F#.
| Engelsk: Tritone. |
Tre. Tallet 3.
Beskåret. Brukes spesielt innen vokal musikk, der tonen kuttes brått.
For meget.
Rørklokker. Et melodisk slaginstrument tilhørende familien selvklingende idiofoner. Det italienske navnet er campane. Röhrenglockenspiel på tysk. Det engelske kallenavnet chimes brukes også om dette instrumentet. I Norge, både tubular bells og rørklokkespill.
Perkusjonsinstrumentet er oppfunnet på 1800-tallet etter ønske om et instrument som kunne etterligne klangen av kirkeklokker.
Består av 12-18 messingrør, med forskjellig lengde, hengende i et vertikalt stativ av tre eller metall. Stativet har ofte hjul, da instrumentet er både tungt og stort. Rørene har en diameter på 3-5 cm, er åpne i bunnen, kromatisk stemt og ordnet i to rekker tilsvarende et klaviatur. De største rørene, med den dypeste klangen, befinner seg på venstre side for utøveren.
Rørene anslås skrått ovenfra, i øvre ende, med trehammere eller klubber kledd med filt eller lær. Messing benyttes også, for å skape en distinkt klang. De mykere klubbene gir en mild og dempet klang. Bue, triangelstål og trommestikker benyttes også.
Spilles som notert. Toneomfanget er på en og en halv til to oktaver. Etterklangen kan dempes og kontrolleres med en pedalmekanisme slik at det er mulig å spille raske passasjer.
Innen pop og rock er det nok multi-instrumentalisten Mike Oldfield som har gjort instrumentet mest kjent, med sitt debutalbum Tubular Bells fra 1973. To år senere kom det også en orkestrert utgave av albumet, arrangert samt dirigert av David Bedford og fremført med The Royal Philharmonic Orchestra.
Innen klassisk musikk avsluttes ofte mektige satser med klokkeklang, eksempelvis slutten på orkesterarrangementet av The Great Gate of Kiev fra Pictures at an Exhibition opprinnelig komponert som klavermusikk av den russiske komponisten Modest Mussorgsky. En rock versjon, med samme navn samt klokkeklang, er også blitt laget av progrock-bandet Emerson, Lake and Palmer (1972).
Tommel.
Bråkende. Larmende. Stormende.
Stemmegaffel.
Tyrkisk.
Samlebetegnelse på diverse danser innen folkedansen, eksempelvis pardanser, rekkedanser og riler. Dansene har motiver som er like lange som repetisjonene i musikken og som følges etter et fast mønster.
Disse kan bestå av gåsteg, hoppesteg, høyre hånds mølle, kjede, klapp, polkasteg, ring med sola, sidesteg, snuing, stjerne mot sola, tramp, vending osv.
Navnet tur henviser ofte til selve bevegelsene, spesielt i engelskdansene. Når det gjelder norske folkelige turdanser, beskriver turer også antallet deltakere i dansen, eksempelvis totur, tretur, firetur osv.
Liste over noen norske turdanser:
Av all kraft.
Indikerer at pianoets venstrepedal skal frigis.
Se også: Pedal
Alle, i motsetning til solo. Indikerer at hele orkestret eller alle stemmer skal delta.
Små forhøyninger av metall eller tre festet tvers over gripebrettet på halsen til et strengeinstrument. På eldre instrumenter ble det bundet fast senestrenger, derav navnet bånd. Forekommer på de fleste klimpreinstrumenter med gripebrett, men er heller sjeldent på strykeinstrumenter.
Ved å presse en streng ned med fingeren, nær båndet, forkortes strengens lengde slik at en lysere tone kan spilles på samme streng. Det er viktig å ikke presse ned strengen helt inntil og heller ikke for langt fra båndet, slik at tonen blir ren og ikke skurrer.
Det benyttes ofte romertall til å indikere hvilket bånd det skal spilles på.
| Engelsk: Fret. |
Det spilles eller markeres kun på 1. og 3. slag i en 4/4 takt.
Amerikansk selskapsdans i hurtig marsj-tempo fra slutten av 1800-tallet.
Se: Tostemmig