musikkordboken.no

S

SADELEN

Trebiten, av ibenholt, som holder strengene opp fra gripebrettet, og befinner seg liggende på tvers av gitarhalsen øverst ved overgangen til stemmeskruene.

SAHNAI

Se: Zurna

SAKSOFON

Et blåseinstrument med lignende munnstykke som klarinett. Finnes i flere stemmeleier og størrelser bl.a. sopran-, alt-, tenor-, baryton- og bass-saksofon.

| Engelsk: Saxophone. Sax. |

SALME

Religiøst dikt. Kirkesang.

| Engelsk: Hymn. Psalm. |

SALSA

Folkelig latinamerikansk dans og musikk, som ble importert fra Puerto Rico til New York på 1960-tallet. Salsa finnes i mange varianter, og er i dag influert av både afro-cubansk musikk, jazz, pop og rock.

SALTANDO

Samme som saltato.

SALTARELLO

Hurtig italiensk pardans fra 1500-tallet i 3/4 eller 6/8 takt. Musikalske likhetstrekk med gaillarde.

SALTATO

Dansende. Hoppende. Saltando. Samme som spiccato for strengeinstrumenter.

SAMBA

En undersjanger av folkemusikk, fra Brasil, med afrikanske røtter. Musikken fikk sitt gjennombrudd ved starten av 1900-tallet. Melodiene karakteriseres ved trykk på det andre pulsslaget og kraftige synkoper.

Heftig brasiliansk dans, oftest i hurtig tempo, i 4/4 eller 2/4 takt. Populær i store deler av verden, men har størst tilknytning til det årlige karnevalet og de mange sambaskolene som finnes i Rio de Janeiro.

F.eks. artister som:

SAMPLER [Engelsk]

Et elektronisk instrument, eller rettere sagt utstyr, tilhørende gruppen elektrofoner. Brukes til å ta opp, editere, lagre og spille av lyd. Lydsamplingene kan bestå av naturlige instrumentlyder, diverse lydopptak og ferdigproduserte lydeffekter.

Moderne samplere konverterer og lagrer lyden digitalt. Opptaket kan så spilles av på et digitalt instrument, eller editeres til det ugjenkjennelige med diverse programvarer eller også ved hjelp av forskjellige kontrollknotter. Lydene kan også transponeres og mikses i sanntid.

Samplere finnes både som hardware (maskin) og som software (programvare). Stort sett bruker begge samplertyper egne lydbibliotek, som finnes i diverse formater, laget av merkeleverandører. Eksempelvis Akai, Emu, Kurtzweil, Roland, Yamaha osv.

De tidligste utgavene var analoge, og lyden ble da lagret på lydbånd. Båndet ble gjerne klippet opp i korte remser, limt sammen og montert slik at det gikk i loop. Digital lyd kan også kjøres i loop, noe som i praksis betyr at lyden varer så lenge som en tangent holdes nede på et keyboard eller en tone vedvarer i et sequencerprogram.

Kommunikasjonen mellom en sampler og annet utstyr foregår stort sett via MIDI. Lydsamlingens mange lyder fordeles ut på tangentgrupper eller organiseres i lydbanker slik at et MIDI keyboard eller en sequencer kan spille av ønskede lyder.

En av de første kommersielle og meget kostbare digitale samplerne var Fairlight CMI (Computer Music Instrument), produsert i Australia 1979. Denne brukte 8-bits oppløsning og en hastighet på 10 khz.

SAMPLINGSHASTIGHET

Hastighet på opptak av analog lyd til digitalt lagringsmedie. 22 Khz og 44 Khz er mest brukt.

CD-kvalitet har en samplingsrate på 44.100 Hz. I profesjonell sammenheng er det nokså vanlig å bruke enda høyere samplingshastighet, også kalt samplingsfrekvens, med 48.000 Hz.

SANGSAITE [Tysk]

Se: Cantino

SANSA

Se: Mbira

SANZA

Se: Mbira

SARABANDE

Spansk dans, stort sett i langsomt tempo i 3/2 eller 3/4 takt. Karakteriseres ved betoning på andre taktslag. Under barokken ble sarabanden en sats i dansesuiten.

SARG

Innfatning. Kant. Ramme. Side.

SATB

Forkortelse for Sopran, Alt, Tenor og Bass. De fire stemmene i et 4-stemmig kor.

SATIRE

Dikt med negativ kritikk til samtidens hendelser, samfunn eller kjendiser.

Se også: Satirisk

SATIRISK

Bitende. Hånlig. Refsende. Spottende.

Se også: Satire

SATS

Delstykke. Store komposisjoner som symfoni, konsert eller suite er ofte delt opp i flere satser. Disse kan igjen bestå av flere deler. Satsene er komponert slik at de gjerne kan fremføres som selvstendige frittstående stykker.

Se også: Form analyse

| Engelsk: Movement. |

SCALE [Engelsk]

Se: Skala

SCAMPATA

Se: Katzenmusik

SCANDINAVIAN FOLK-ROCK

En undersjanger av folk-rock. Går også under betegnelsen norsk, svensk eller skandinavisk folkrock. Skandinavisk folkemusikk i rockedrakt eller omvendt.

Eget låtmateriale og tolkninger av tradisjonell folkemusikk fra bl.a. Skandinavia blandes med rock og fremføres gjerne med elektriske instrumenter.

Ved begynnelsen av 1970-tallet ble norske Folque og svenske Kebnekaise kjent for sin folkrock, og gjorde sjangeren populær.

F.eks. artister som:

SCENE

Skueplass. Sted for en begivenhet. Kan også være et avsnitt av en fremførelse.

SCENOGRAF

Dekoratør. Kostymetegner. Teatermaler. Kunstnerisk ansvarlig for scenografien.

SCENOGRAFI

Utstyr som hører til en scene, eksempelvis belysning, kostymer, møbler, teatermaleri osv.

Se også: Dekorasjon - Diorama - Kulisse

SCHERZ.

Forkortelse for scherzando.

SCHERZANDO

Lystig. Muntert. Spøkefullt.

SCHERZO

Spøk. Muntert musikkstykke. I enkelte tilfeller en komposisjons- eller satsform som ikke er ensbetydende med ordet spøk.

SCIOLTO

Fritt. Ubundet.

SCIORDARE

Dempet. Avkortet klang.

SCORE [Engelsk]

Se: Partitur

SECCO

Kort. Tørr. Uten etterklang.

SECCO-RESITATIV

Et resitativ med fokus på teksten, hvor musikken er dempet og ofte fremført med kun ett instrument.

SECOND [Engelsk]

Se: Sekund

SECONDO

Annen. Andre stemme. Basspartiet ved firhendig klaverspill.

Se også: Primo

SEGNO

Tegn. Dal segno, forkortes ofte til D. S. - fra tegnet. Det benyttes flere typer tegn, en speilvendt liggende S, en sirkel med et siktekryss eller en S med en vertikal strek igjennom.

SEGUE

Fortsetter. Følger. Likeartet. Likedan.

SEKSKLANG

Akkord som består av seks forskjellige toner. Eksempelvis Cm11, Cm11-5, C+11, C13 og C13-9.

Les mer om dette på sidene om akkorder.

SEKST

Sjette intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Sjette tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen A i C-dur skalaen.

| Engelsk: Sixth. |

SEKSTETT

Komposisjon for 6 stemmer eller instrumenter. Brukes også om et kor eller musikere bestående av 6 personer.

Se også: Solo - Duett - Duo - Trio - Kvartett - Kvintett - Sekstett - Septett - Oktett - Nonett

| Engelsk: Sextet. |

SEKSTENDELSNOTE

Sekstendelsnoten noteres med lukket hode (svart notehode), hals og to haker. Tilsvarer en fjerdedels noteverdi av en firedelsnote. Kalles også sekstendedelsnote.

Se også: Note

| Engelsk: Semiquaver. Sixteenth note (US). |

SEKSTOL

En 6-deling av noter som tilsvarer 4 noter av samme rytmiske verdi og utseende.

Se også: Duol - Triol - Kvartol - Kvintol - Septol

| Engelsk: Sextuplet. |

SEKULÆR

Profan. Sekular. Uinnvidd. Verdslig. Tilhører det verdslige samfunn, i motsetning til kirkelig.

Se også: Kammermusikk

| Engelsk: Secular. |

SEKUND

Andre intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Andre tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen D i C-dur skalaen.

| Engelsk: Second. |

SEKVENS

Et gjentagende kort melodisk, rytmisk eller harmonisk mønster som kan transponeres opp eller ned.

SEMI

Halv.

SEMITONE [Engelsk]

Se: Halvtone

SEMPLICE

Enkelt. Liketil. Nøkternt.

SEMPRE

Alltid. Hele tiden. Kontinuerlig. Stadig. Uopphørlig.

SENSIBILE

Følsomt. Vart.

SENZA

Uten. Brukes ofte i sammensetning med foredragsbetegnelser som eksempelvis:

SEPTETT

Komposisjon for 7 stemmer eller instrumenter. Brukes også om et kor eller musikere bestående av 7 personer.

Se også: Solo - duett - duo - trio - kvartett - kvintett - sekstett - septett - oktett - nonett

| Engelsk: Septet. |

SEPTIM

Syvende intervalltrinn i den diatoniske tonerekken. Syvende tone fra grunntonen. Eksempelvis tonen H i C-dur skalaen.

| Engelsk: Seventh. |

SEPTIMAKKORD

En akkord bestående av den grunnleggende dur eller moll treklangen, med grunntonen, ters og kvint, pluss en liten septim. Altså en firklang.

Den syvende skalatonen er senket en halv tone. Septimakkorder er ofte dominantakkorder, og noteres eksempelvis slik: C7, A7. Som mollakkord noteres septimakkordene eksempelvis slik: Cm7, Am7.

Se også: Besifring

SEPTOL

En 7-deling av noter som tilsvarer eksempelvis 4 eller 6 noter av samme rytmiske verdi og utseende.

Se også: Duol - Triol - Kvartol - Kvintol - Sekstol

| Engelsk: Septuplet. |

SEPTIMOL

Se: Septol

SEPTUPLE METER [Engelsk]

Takt med syv pulsslag, der det første slaget er aksentuert mens resten er ubetont.

SEQUENCER

Utstyr eller programvare som brukes til å spille inn eller programmere musikk. Et digitalt innspillingsstudio. Finnes i mange elektroniske keyboards, som eget utstyr eller som software.

Med en sequencer kan innspilte feil korrigeres, instrumenter byttes ut og arrangementer redigeres og bearbeides til ferdige komposisjoner.

Ved innspilling eller programmering lagres anslag, dynamikk, instrumentvalg, rytmikk, styrke, tempo, tonehøyde, varighet, volum osv. i et minne.

Ved avspilling henter programmet ønsket lyd (instrument) fra en lydbank i eksempelvis en sampler, internt eller eksternt via MIDI. Systemet bruker de lagrete verdiene sammen med lydvalget til å fremføre musikken som ligger i minnet.

SERENADE

Aftenmusikk.

Se også: Alborada - Aubade - Cassation

SERENO

Dempet. Fredelig. Mildt. Rolig.

SERPENT

Bassutgaven av instrumentet zink.

SEVENTH [Engelsk]

Se: Septim

SEXTUPLET [Engelsk]

Se: Sekstol

sf

Forkortelse for sforzando.

SFOGATO

Lett. Luftig.

SFORZANDO

Sterkere betont.

SFORZATO

Se: Sforzando

sfz

Forkortelse for sforzando.

SHARP [Engelsk]

Forhøyet. Tone som er forhøyet med et halvt tonetrinn (ett kryss), eksempelvis C sharp = ciss (C#).

SHEHNAI

Se: Zurna

SHIVAREE [U.S.]

Se: Katzenmusik

SHUFFLE

En repeterende rytme som består av en triol der den midterste tonen er stum. Går også under betegnelsen triol-rytme. Karakteristisk for sjangere som blues, Swing, hip-hop og reggae.

SI

Solmisasjonssystemets septim, den syvende skalatonen i en dur skala. Eksempelvis tonen H i C-dur.

Se også: Solmisasjon

SIGHT-READING [Engelsk]

Spille rett fra bladet.

Se også: Prima vista

SIGHT-SINGING [Engelsk]

Synge rett fra bladet.

Se også: Prima vista

SIMILE

Fortsetter. Likedan. Likt. Samme. Tilsvarende.

SIMPLE METER [Engelsk]

Takt der pulsen kan deles på 2. Gjelder duple meter (2/4), triple meter (3/4) og quadruple meter (4/4) som har to til fire pulsslag per takt.

Se også: Compound meter

SINFONIETTA

En enklere og kortere symfoni. Brukes også om små orkestre.

SINGLECOIL PICKUP

Se: Pickup

SINISTRA MANO

Med venstre hånd.

Se også: Destra

SINKA

Det svenske navnet på instrumentet zink.

SINUSTONE

En ren tone med kun én bestemt frekvens, dvs. en tone uten overtoner. En slik ren lydbølge (sinus bølge) kan kun frembringes av et oscilloskop eller et elektrisk instrument. Brukes i elektroakustisk musikk.

SIXTEENTH NOTE [Engelsk]

Se: Sekstendelsnote

SIXTH [Engelsk]

Se: Sekst

SJANGER

Genre, musikkform, sjanger, stilart osv. Det brukes mange betegnelser om hverandre. I utgangspunktet en grunnleggende inndeling av musikk.

Inndelingen har som formål å sortere ut forskjellige epoker, karakteristiske kjennetegn, geografisk tilhørighet, kulturell bakgrunn, varierende komposisjonsformer, særegen instrumentering, slektskap, stilretninger, særtrekk osv.

Av og til kan det være både vanskelig og meningsløst å skille musikksjangere fra hverandre, plassere komponister i båser eller splitte artister i bestemte grupperinger.

Ofte har flere sjangere slektskap til hverandre eller de varierer stort innenfor sin gruppe. De fleste sjangere deles derfor opp i mindre grupper, undersjangere.

Stort sett gir slike inndelinger en praktisk oversikt for de som skal holde orden på større mengder med musikk. Og innenfor alle sjangere finnes det naturligvis både god og dårlig musikk, subjektivt sett.

Det finnes mange varianter med inndeling av hovedgrupper og undergrupper. En måte å inndele dette på er følgende:

HOVEDSJANGER:

| Engelsk: Genre. Style. |

SKALA

Tonetrapp. Tonestige. Tonerekke bestående av forskjellige kombinasjoner av hele og halve tonetrinn. Den mest kjente er C dur skalaen: C D E F G A H C.

Se også: Kirketonearter - Stamtonerekken

Les mer om skalaer på disse sidene, som er et utdypende kurs om skalaer!

| Engelsk: Scale. |

SKALAEGNE

Toner som hører til skalaen, eksempelvis i forbindelse med akkorder. Diatoniske akkorder. Skalaakkorder. Skalaegne akkorder bygger på prinsippet at hver tone i en diatonisk skala har hver sin akkord. Akkorden består av toner som kun tilhører skalaens egne toner, i motsetning til altererte akkorder. Her er det med andre ord ikke lagt til noen ekstra kryss eller b.

Skalaegne treklanger fra C dur og oppover, C dur skala: 

C E G  (C)
D F A  (Dm)
E G H  (Em)
F A C  (F)
G H D  (G)
A C E  (Am)
H D F  (Hmb5)
C E G  (C)

Skalaegne treklanger fra A moll og oppover, ren A moll skala: 

A C E  (Am)
H D F  (Hmb5)
C E G  (C)
D F A  (Dm)
E G H  (Em)
F A C  (F)
G H D  (G)
A C E  (Am)

Skalaegne firklanger i C dur med septim lagt til: 

C E G H  (C maj7)
D F A C  (Dm7)
E G H D  (Em7)
F A C E  (F maj7)
G H D F  (G7)
A C E G  (Am7)
H D F A  (Hm7b5)
C E G H  (C maj7)

Se også: Besifring

SKJEV TAKTART

Se: Taktart

SLAGER

Hitlistelåt. Populær melodi. Toppselger.

| Engelsk: Hit. |

SLENTANDO

Tilpasset saktere tempo.

SLIDEGUITAR

En i utgangspunktet vanlig gitar, der det brukes en teknikk som går ut på å skli fra tone til tone vha. en bottleneck. Slideguitar og steel-guitar kan ofte ligne på hverandre lydmessig, men er to forskjellige instrumenter.

Se også: Glissando - Slide

SLIDE TROMBONE [Engelsk]

Trekkbasun. Trombone.

SLIDE

En teknikk som går ut på å skli fra tone til tone. På gitar gjøres dette ofte med en bottleneck (flaskehals), og gjerne med gitaren stemt i åpen stemming.

Sliding kan også utføres ved å trykke ned en tone, anslå strengen og så dra fingeren til en annen tone uten å løfte fingeren fra strengen.

Det viktigste ved bruk av bottleneck er å passe på at strengen ikke klinger på oppsiden, men klinger som om den skulle vært trykket ned på vanlig vis. Dette gjøres ved å dempe med en eller flere fingre på baksiden av flaskehalsen.

Flaskehalsen skal derimot ikke trykkes helt ned som ved vanlig bruk av fingeren, men gli lett på strengen. For å få en ren tone plasseres flaskehalsen rett over tverrbåndet.

Brukes i og assosieres ofte med blues og country. På strengeinstrumenter brukes slide teknikken spesielt på dobro, slideguitar og steel-guitar.

Se også: Gitarteknikk

SLOW-FOX

Langsom foxtrot.

s.m.

Forkortelse for sinistra mano.

SMORZ.

Forkortelse for smorzando.

SMORZANDO

Avtagende. Hendøende. Minkende.

SOARÉ

Aftenunderholdning. Aftenselskap med kunstnerisk underholdning.

SOAVE

Blidt. Elskelig. Kjærlig. Ømt.

SOFT PEDAL [Engelsk]

Demperpedal. Pianopedal.

Se også: Pedal

SOL

Solmisasjonssystemets kvint, den femte skalatonen i en dur skala. Eksempelvis tonen G i C-dur.

Se også: Solmisasjon

SOLIST

Sanger eller musiker som fremfører sin sang eller musikk helt alene, eller med et akkompagnement i bakgrunnen.

| Engelsk: Soloist. |

SOLMISASJON

Kort beskrevet er dette forskjellige måter å sette korte stavelser på tonenavnene i en skala. Den mest kjente er Tonika-do metoden: do, re, mi, fa, sol, la, ti.

SOLO

Alene. Selvstendig. Improvisasjon, komposisjon eller fremførelse for en danser, en stemme eller et instrument.

Se også: Solo - Duett - Duo - Trio - Kvartett - Kvintett - Sekstett - Septett - Oktett - Nonett

| Engelsk: Solo. |

SOLTANTO

Alene. Bare. Kun.

SON

Afro-cubansk folkelig dansemusikk med røtter til spansk musikk. Son er forløperen til mange av de kjente dansemusikk-stilartene fra Cuba, slik som cha-cha-cha, mambo og salsa.

Son deles gjerne opp i afro-son, guajira-son, son montuno og son pregón. Det finnes også en blanding av bolero og son, såkalt bolero-son.

SONATE

Større instrumental komposisjon i flere satser med forskjellig karakter og tempo.

SONATINE

Liten sonate.

SONETT

Diktform som består av fire mindre strofer, to på fire linjer og to på tre linjer.

| Engelsk: Sonnet. |

SONISK

Lydmessig. Som vedrører lyd.

| Engelsk: Sonic. |

SONORITY [Engelsk]

Klang. Klangfylde.

SONORO

Full klang.

SONOROUS [Engelsk]

Klangfull.

SONOROUSNESS [Engelsk]

Velklang.

SOPILA

Se: Zurna

SOPRA

Over. Indikerer at pianohendene skal krysses.

SOPRAN

Den lyseste kvinne- og barnestemmen, med et register innenfor oktavleiet c1 - a2, dvs. enstrøken C til tostrøken A. Brukes også for å betegne instrumenters toneregister, eksempelvis sopransaksofon.

Se også: Oktavene

| Engelsk: Soprano. |

SORDINO

Lyddemper.

SORDO

Dempet.

SORNA

Se: Zurna

SOSPIRANDO

Klagende. Sukkende. Trist. Vemodig.

SOST.

Forkortelse for sostenuto.

SOSTENIDO [Spansk]

Se Kryss

SOSTENUTO

Tilbakeholdt. Utholdt. Av og til også brukt for gradvis langsommere tempo.

SOSTENUTO PEDAL

Klaverets midterste pedal, med effekter som varierer fra instrument til instrument.

Ved å trykke ned pedalen, etter et anslag på tangentene, løftes demperne for de anslåtte strengene slik at kun disse fortsette å klinge. Nå kan øvrige toner anslås, med naturlig demping, mens de forrige altså fortsatt klinger uten at tangentene lenger er nedtrykket.

Se også: Pedal

SOTTO

Dempet. Hviskende.

SOUND [Engelsk]

Klang. Lyd. Tone.

SOUNDTRACK [Engelsk]

Lydspor på film. Betegner ofte en albumutgivelse med musikken til en bestemt film eller TV-serie.

SPICCATO

Løsrevet. Tydelig atskilt. Staccato med hoppende bue på strykeinstrument eller tydelig tekstuttale i sang.

SPINETT

Et klaverinstrument, fra 1500-tallet. Strengene klimpres, og instrumentet er nærmest en mindre utgave av cembaloen.

| Engelsk: Spinet. |

SPIRITO

Ånd.

SPIRITOSO

Livlig. Sjelfullt. Åndelig.

SPOTLIGHT [Engelsk]

Prosjektørlys. Punktlampe. Punktlys. Spotlys. Søkelys. Lyskaster med samlet lysstråle, ofte med mulighet til å regulere strålens bredde.

SPRINGEND [Tysk]

Hoppende.

STACC.

Forkortelse for staccato.

STACCATO

Atskilt. Hakket. Støtvis. Forkortet toneverdi. Angis med små punkter over eller under notene.

Se også: Legato - Martellato

STAFF [Engelsk]

Se: Notesystem

STAGEPLOT [Engelsk]

Skissetegning for lydtekniker som viser hvor teknisk utstyr skal plasseres på scenen. Brukes også som skisse for lysansvarlige der det angis hvor artistene skal stå under hele opptredenen.

STAMTONE

Se: Stamtonerekken

STAMTONEREKKEN

Grunnskalaens syv toner kalles stamtoner, C D E F G A H. På engelsk C D E F G A B. Tonerekken har sitt utgangspunkt i C dur skalaen, som spilles på pianoets hvite tangenter fra C til C. Pianoets tone C befinner seg rett til venstre for hver gruppe av to svarte tangenter.

Se også: Skala - B

STAND IN [Engelsk]

Stedfortreder. Vikar.

STANZA [Engelsk]

Strofe. Vers.

STRINGS [Engelsk]

Strykere. Strenger.

STEM [Engelsk]

Notehals.

Se også: Note

STEMMEFØRING

Melodilinjene eller bevegelsen til stemmene i en flerstemt sats og hvordan disse forholder seg til hverandre samt de felles harmonier som disse danner. Her følges ofte reglene i bl.a. harmonikk, kontrapunkt og satslære.

| Engelsk: Voicing. |

STILART

Musikkform.

Se også: Sjanger

| Engelsk: Style. |

STOLEN

Strengefestet på strengeinstrumenter, den tynne treplaten som overfører strengenes vibrasjoner til resonanskassen.

STOR

Brukes om et intervall som ikke er lite, forminsket eller forstørret. Eksempelvis er intervallet fra C til E en stor ters.

Se også: Forminsket - Forstørret - Liten - Ren

| Engelsk: Major. |

STORBAND

Et utvidet jazzorkester. I tillegg til standard instrumenter benyttet i et jazzband, består et storband av en større gruppe blåseinstrumenter. Blåseinstrumentene utgjør ofte saksofon, trombone og trompet. I enkelte tilfeller er det også med klarinett.

Selve jazzbandet består vanligvis av bass, klaver og slagverk. I enkelte tilfeller er det også med gitar.

STORE AKKORDER

Akkorder bestående av minimum fem skalatoner, med basis i treklangene. Vanligvis befinner også minst en av skalatonene seg over oktaven.

Les mer om dette på sidene om akkorder.

STORE OKTAV

Se: Oktavene

STRADIVARIUS

Strykeinstrumenter (fiolin, cello eller bratsj) av ypperste kvalitet, fra første halvdel av 1700-tallet. Bygget av Antonio Stradivari eller hans sønner Francesco og Omobone. Instrumentene er meget kostbare.

STREICHQUARTETT [Tysk]

Se: Strykekvartett

STREPITOSO

Bråkende. Høylytt. Larmende. Støyende. Urolig.

STRESSED DOWNBEAT [Engelsk]

Se: Betont taktslag

STRETTO

Sammentrengt. Økende tempo.

STRING.

Forkortelse for stringendo.

STRING SKIPPING

En spillestil på strengeinstrumenter som utføres ved å hoppe over en eller flere strenger underveis i en solo eller melodilinje.

Se også: Gitarteknikk

STRINGENDO

Påtrengende. Økende tempo.

STRING QUARTET [Engelsk]

Se: Strykekvartett

STRINGS [Engelsk]

Strykere. Strenger.

STROFE

Vers.

| Engelsk: Stanza. |

STROFISK

Samme melodi til alle vers.

STRONG BEAT [Engelsk]

Se: Betont taktslag

STRYKEKVARTETT

Komposisjon for, eller en gruppe bestående av fire musikere på strykeinstrumenter, (vanligvis) to på fiolin, en på bratsj og en på cello.

| Engelsk: String quartet. |

STRYKEKVINTETT

Komposisjon for, eller en gruppe bestående av fem musikere på strykeinstrumenter, (vanligvis) to på fiolin, to på bratsj og en på cello.

| Engelsk: String quintet. |

STRYKESEKSTETT

Komposisjon for, eller en gruppe bestående av seks musikere på strykeinstrumenter, (vanligvis) to på fiolin, to på bratsj og to på cello.

| Engelsk: String sextet. |

STRYKETRIO

Komposisjon for, eller en gruppe bestående av tre musikere på strykeinstrumenter, en på fiolin, en på bratsj og en på cello.

| Engelsk: String trio. |

STYLE BRISÉ [Fransk]

Brutt. Akkorder spilles som arpeggio istedenfor som samtidige toner.

STØTTEANSLAG

Kalles også apoyando, rest stroke eller liggende anslag. Spilleteknikk ved fingerspill på gitar. Fingeren slår an en streng og støtter seg deretter på den neste. I tillegg anslås strengen slik at strengens vibrasjon beveger seg mer mot gitarkroppen og ikke sideveis som ved vanlig fritt anslag. Oppnår med dette et kraftigere anslag, med en fyldig tone. Teknikken brukes for å fremheve toner.

Se også: Gitarteknikk

| Engelsk: Rest stroke. |

SUBDOMINANT

Underdominant. Akkord på fjerde skalatrinn i funksjonslæren. Egentlig det femte trinn under grunntonen, som oppover utgjør det fjerde trinn. Forkortes gjerne til S eller IV (romertall 4).

SUBITO

Fort. Hurtig. Med ett. Plutselig. Straks.

SUBKONTRA OKTAV

Se: Oktavene

SUBKULTUR

Kultur som er en avart av eksisterende aksepterte kultur.

| Engelsk: Subculture. |

SUBSEMITONIUM

Se: Ledetone

SUBSONISK

Bevegelse som er langsommere enn lydens hastighet.

Se også: Hypersonisk - Supersonisk

SUFFOCATO

Dempet. Kvalt.

SUITE

Rad. Rekke. Rekkefølge. Komposisjonsform bestående av frittstående korte instrumentalstykker, vanligvis i samme toneart. Kan dog inneha stykker som går i parallelltonearten eller varianttonearten. Innledes som regel med en ouverture eller et preludium.

SUL

Nær. Over. På. Ved. Eksempelvis sul D, som indikerer at det skal spilles på D strengen.

SULLA

Se: Sul

SULLA TASTIERA

Se: Sul tasto

SUL PONTICELLO

Indikerer at det skal spilles nær stolen på et strengeinstrument, for å oppnå en hard klang.

Se også: Gitarteknikk

SUL TASTO

Indikerer at det skal spilles over gripebrettet, ved midten av strengen, på et strengeinstrument, for å oppnå en myk klang.

Se også: Gitarteknikk

SUO

Eget.

SUPERSONISK

Bevegelse som er hurtigere enn lydens hastighet.

Se også: Hypersonisk - Subsonisk

SUR LA TOUCHE [Fransk]

Se: Sul tasto

SURNA

Se: Zurna

SURNAI

Se: Zurna

SURNAY

Se: Zurna

SUS.

Forkortelse for suspended.

Se også: Suspension

SUSPENSION

Forholdning. Oppheng. Opphevelse. Utsettelse. Tilsidesettelse. Som forventes oppløst.

SUSTAIN [Engelsk]

Vedvaring. Et instruments tonevarighet. Vedvarende toneklang. Jevn tone. Opprettholdelse av toneklang. Toneklangens hovedvolum.

Sustain er teknisk sett det tredje ledd i en lydkurves fire grunnleggende funksjoner, som på engelsk kalles envelope og består av attack, decay, sustain og release.

Eksempelvis en akustisk gitarstreng eller et anslått trommeskinn som får klinge fritt til tonen dør ut, eller også en digital loopet sample som vedvarer til MIDI-tangenten slippes opp.

Hvor lenge en tone klinger er avhengig av mange faktorer og kan gjerne variere fra instrument til instrument av samme slag. Dette har ofte sammenheng med instrumentets eller instrumentdelens resonanskapasitet.

En opplevelse av utvidet sustain kan oppnås elektronisk samt med effektprosessorer, eksempelvis med effekter som compressor, overdrive eller delay.

SVANS [Svensk]

Se: Coda

SVELTO

Djervt. Friskt. Livlig. Raskt.

SWEEPING

Spilleteknikk på strengeinstrument som gjør det mulig å spille hurtige løp over flere strenger på en effektiv måte. Karakteristisk innen metal og hardrock, men brukes naturligvis i de fleste sjangere.

Sweeping er en plekterteknikk som oppnås ved å anslå toner på to eller flere strenger i samme retning med et plekter. I tillegg er det viktig at fingeren løftes opp fra gripebrettet omtrent samtidig som tonen anslås, eller at strengene dempes med palm muting. Hensikten med dette er å få en distinkt tonerekke fremfor en hurtig arpeggio hvor tonene henger igjen.

Se også: Gitarteknikk

SWING

En undersjanger av jazz. En videre utvikling av New Orleans Jazz. Kalles ofte storbandjazz. Storhetstid både som danse- og underholdningsmusikk i perioden 1930-1945.

Swingmusikken og dansen er fra USA, men fikk også et stort gjennombrudd i Europa. Musikken består av godt utarbeidede arrangementer for storband, i et middels til høyt tempo, og preges av individuell improvisasjon. Karakteriseres ellers med bruk av 6-akkorder fremfor den mer vanlige 7-akkorden brukt i jazz.

Orkestrene ble såpass store at de gjerne ble dirigert av en orkesterleder. Kleskode dress med slips eller sløyfe. Selve swing dansen er energisk.

Musikk som swinger betegner musikk som er lett dansbar, nærmest gyngende, og ofte bygget opp rundt et ostinat.

F.eks. artister som:

SYMFONI

Samklang. Komposisjonsform som vanligvis består av fire satser, skrevet for symfoniorkester. Musikken er stort sett instrumental, men det finnes enkelte symfonier som innehar korsatser og andre vokale innslag.

| Engelsk: Symphony. |

SYMFONIORKESTER

Stort orkester, gjerne opp mot 100 personer, gruppert etter de instrumenter som brukes, slik som strykeinstrumenter, blåseinstrumenter, harpe og slagverk. I enkelte tilfeller brukes det også kor, klaver, kirkeorgel osv.

| Engelsk: Symphony orchestra. |

SYNCOPATION [Engelsk]

Se: Synkope

SYNKOPE

Rytmisk forskyvning av et betont taktslag til et ubetont. Tyngden flyttes m.a.o. fra tung til lett taktdel.

Eksempelvis en 4/4 takt, "1 og 2 og 3 og 4 og" der en rytmisk markering kommer på "og" slaget mellom 3. og 4. note, og varer f.o.m. denne utover i det fjerde slaget.

Noten er ofte sammenbundet, og tonen starter eksempelvis rett før eller rett etter et pulsslag.

Brukes mye i jazzmusikk og er karakteristisk i funk sjangeren fra 1970-tallet.

Se også: Note - Off-beat - Puls - Rytme - Takt

| Engelsk: Syncopation. |

Det er ikke lov til å publisere noe fra dette nettstedet uten henvisning til musikkordboken.no som kildemateriale.
Copyright © 2004-2024 - Petrus Bojanowski
petrus@psdigit.com