Raseri.
Mildere.
Dobling. Ofte brukt til å beskrive at bassen skal dobles med oktaven nedenfor.
En undersjanger av både jazz og klassisk musikk. Amerikansk populærmusikk med storhetstid i tidsrommet 1890-1920. Fremføres vanligvis på piano.
Stilarten karakteriseres ved kraftig synkopering og off-beat rytmer i 2/4 eller 4/4 takt. En videreutvikling av cakewalk og en av forløperne til jazz.
F.eks. musikk komponert av:
Forkortelse for rallentando.
Forkortelse for rallentando.
Gradvis langsommere tempo.
Fremste del av en scene, der kontakten mellom publikum og scene etableres.
Blackout. Psykologisk fenomen der en person glemmer det som skal fremføres ved møtet av publikum.
Se: Bukkehorn
Musikkverk oftest bestående av kun en sats, i fri form. Stykket har gjerne tema hentet fra kjente melodier med nasjonal eller romantisk inspirasjon. Betegnelsen brukes også om episk diktning og usammenhengende bruddstykkeaktig fremstilling.
| Engelsk: Rhapsody. |
Gitarteknikk som er mye brukt i flamenco, der en og en finger anslår strengene i et meget hurtig tempo.
Religion og folkebevegelse mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen på Jamaica. Påvirkning fra Europa og Afrika resulterte i en egen tolkning av Bibelen, der blant annet Etiopias keiser Haile Selassie ble hyllet som den nye messias.
Jamaicas sosiale situasjon i ghettoen skapte store drømmer om å vende tilbake til Afrika. Ellers forherliges bruk av marihuana (narkotika) og den kapitalistiske vestens undergang. Rastafari-bevegelsens musikk er reggae, med artist og reggae-legenden Bob Marley i spissen.
Se også: Reggae
Brusende.
Solmisasjonssystemets sekund, den andre skalatonen i en dur skala. Eksempelvis tonen D i C-dur.
Se også: Solmisasjon
Se: Anmeldelse
Deklamerende. Resitativ.
Et resitativ med fullt orkester.
Et engelsk ord med mange betydninger. I musikksammenheng betyr det blant annet blokkfløyte og opptaker.
Opptaksstudio. Eller kortversjonen, studio.
Behersket. Ettertenksom. Fattet. Rolig.
Person som er overordnet ansvarlig for et verks innhold, i form av innsamling, utvelgelse og sammenstilling av materiale fra forskjellige kilder.
| Engelsk: Editor. |
Livlig og svært hurtig skotsk dans, vanligvis i 2/4 eller 4/4 takt i todelt form.
Omkved. Jevnlig gjentagende tekst- eller sangstrofe. Den viktigste faktor i popmusikk.
| Engelsk: Chorus. Refrain. |
En musikksjanger med røtter til tradisjonell afrikansk, afro-amerikansk og afro-karibisk popmusikk. Stilarten som er fra Jamaica, ble kjent og kommersialisert i resten av verden mot slutten av 1970-tallet.
Tekstene omhandler ofte rastafari-bevegelsens religion og politiske opprør. Musikken karakteriseres ved en "snudd på hodet" off-beat rytme der basstromme og skarptromme nærmest har byttet plass.
Se også: Rastafari
F.eks. artister som:
Scenesettelse. Instruksjon og innøvelse av teaterstykke eller forestilling.
| Engelsk: Direction. |
Instruktør. Sceneleder. Person som har det kunstneriske hovedansvar for helhetsinntrykket.
| Engelsk: Director. |
Klangfarge. Omfang. Toneomfang. Toneområde. Stemmeleiet for herre eller damestemmen, eller toneleiet for et instrument. Betegnelser som bryststemme, hodestemme, falsett osv. grupperer klangnyansene i vokal-registret. Brukes også om grupper av orgelpiper.
Se også: Oktavene
| Engelsk: Register. |
Registerklaff.
Gjennomgåelse. Innøving. Øvelse.
Gjennomgå. Innstudere. Øve.
Norsk gammeldans i 2/4 takt, med røtter til tysk pardans. Også kalt bayersk polka.
Se: Parallelltoneart
Andektig. Høytidelig. Religiøst.
Brukes om et intervall som ikke er senket eller hevet en halvtone. Når intervallet ikke er forminsket eller forstørret, kalles det rent. Eksempelvis er intervallet fra C til G en ren kvint.
Se også: Forminsket - Forstørret - Liten - Stor
| Engelsk: Perfect. |
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet ca. 1430-1600. Gjenfødelsen av den antikke kulturen. Stilarten mellom høymiddelalderen og barokken. Betegnes ofte som en kontrast til middelalderen.
Et karakteristisk trekk i musikk fra renessansen er akkordbruken, med moll der det i ettertid er mer vanlig å bruke dur.
De modale skalaer er til å begynne med fortsatt grunnlaget for musikkens melodiske og harmoniske oppbygging. Mot slutten av epoken fremkommer det en økende bruk av tonale kadenser og tonale harmoniske vendinger.
Noen komponister fra renessansen:
| Engelsk: Renaissance. | Fransk: Renaissance. | Italiensk: Rinascimento. | Spansk: Renacimiento. | Tysk: Renaissance. |
Se: Sinustone
Gjentagelse. Repetisjon.
Innholdsfortegnelse. Spilleplan.
| Engelsk: Repertory. Repertoire. |
Deklamasjon. Opplesning. Gjerne med musikkledsagelse.
Talelignende sang, med fokus på selve handlingen og teksten. Kalles ofte secco-resitativ. Mest brukt i opera og oratorium. Det finnes i tillegg en resitativ form som understøttes av hele orkestret, akkompagnert resitativ, såkalt recitativo accompagnato.
Deklamere. Fremsi. Lese opp.
| Engelsk: Recite. |
Etterklang. Gjenklang. Gjenlyd.
| Engelsk: Resonance. |
Pause.
Se: Støtteanslag
Tilbakeholdelse.
Bakover. Tilbake. Årgangs. En trend som jevnlig kommer tilbake. Innen musikk brukes begrepet om tilbakeskuende virkemidler, med trekk og inspirasjon fra tidligere stilarter eller epoker. Det virker som om det går rundt 20 til 25 år mellom hver gang ting kommer på mote igjen, og skyldes nok at den neste generasjonens påvirkninger gjenspeiles i markedet.
Tilbakeskuende. Brukes eksempelvis om tilbakeblikk over en artists utgivelser.
Morgensignal. Vekkesignal. Ofte gitt med horn eller trompet.
Se: Anmeldelse
Endret. Rettet. Mindre bearbeidelse eller feilretting, som kan utføres av opphavsmann eller annen person.
| Engelsk: Revision. Audit. |
Komisk forestilling med klart skille mellom dans, sang og tale. Underholdningen har gjerne innslag av satire, overdreven bruk av sceneeffekter og tidsaktuelle tema.
Forkortelse for styrkenyansen rinforzando.
Forkortelse for styrkenyansen rinforzando.
Se: Zurna
Se: Rapsodi
Se: Rytme
En instrumental komposisjonsform fra renessansen og barokken. Utviklet seg fra enklere etude og toccata til motettens formstruktur, der flerstemt vokalmusikk ble overført til et instrument. Forløperen til fugen.
En gjentagende melodisk og rytmisk frase, som ofte ikke er lenger enn 2 til 4 takter.
Forkortelse for rinforzando.
Se: Renessansen
Styrkenyansen plutselig sterkere. Et hurtig crescendo.
Rock In Opposition. En undersjanger av progrock. RIO kan gjerne betraktes som rockens avantgardistiske kammermusikk, der inspirasjonskilden er komponister som bl.a. Béla Bartók og Karlheinz Stockhausen.
Plateselskapet Cuneiform Records har spesialisert seg på denne musikkstilen.
F.eks. artister/band som:
Orkestergruppen i en concerto grosso.
Se også: Concertante
Besluttsomt. Bestemt. Energisk. Resolutt.
Ivrig. Levende. Livlig. Opprømt.
Forkortelse for ritardando.
Gradvis langsommere tempo. Tilbakeholdende.
Langsommere. Tilbakeholdt.
Tilbakevendende. Brukes i mange sammenheng og på forskjellig vis, eksempelvis som gjentagende mellomspill, instrumentalt refreng, enstrofet dikt på tre linjer osv.
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet ca. 1725-1775, mest relatert til billedkunst, dekorasjon og interiør. Overlapper barokken og wienerklassisismen.
Kalles gjerne førklassisk epoke. Preges av begge hovedepokene, med fortsatt sirlige detaljer, men ofte enklere og mer avslappet, elegant, lett og leken stil. Musikken er ofte innsmigrende og underholdende.
Rokokko er nærmere en stilhistorisk betegnelse fremfor en bestemt tidsepoke. Deles ofte i to stilarter, den ekspressive stilen og den galante stilen.
F.eks. musikk komponert av:
| Engelsk: Rococo. |
Episk-lyrisk folkevise. Melodisk og sangbart instrumentalstykke, gjerne i tredelt form.
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken i tidsrommet (ca. 1820-1915).
Romantikken deles gjerne inn i tre epoker, tidlig romantikk, høyromantikken og senromantikken. Skilles vanligvis også i tre retninger, radikal (nytysk), tradisjonell og nasjonalromantisk.
Generelle trekk i romantikken er mindre fokus på bakgrunnsmusikk, dansemusikk, seremonimusikk osv. Musikken skulle nå uttrykke kunstnerens følelser med dyrking av det subjektive, fantasien, mystikk og mytologi.
Karakteriseres ellers av bevegelse, detaljer, frihet, lange melodiske spenn, virtuositet, økt bruk av kromatikk og dissonanser. Styrkegraden varierer mer og preges av store kontraster, alt fra ett enkelt instrument til et fullt og stort orkester med mektig og voldsom klang.
Viktige komposisjonsformer er lied, konsert, opera, operette og til dels symfoni. Balletten opplevde sin gullalder i romantikken. Utøveren er ofte i fokus, med briljerende og vanskelige solostykker og konserter.
Tidlig romantikk (ca. 1820-1850) preges av å være en overgang fra wienerklassisismen til romantikken. Hovedkomponist er Schubert. Musikken komponeres etter de klassiske forbilder, men er allikevel friere. Den musikalske formen konsert er i fokus, med fiolinkonserter, klaverkonserter osv.
Høyromantikken (ca. 1850-1890) dyrker det romantiske idealet i form og innhold. Lengsel og en trang til å sprenge grenser er vesentlige nøkkelord. Instrumentene og instrumentering brukes til å skape klangfarger og stemninger.
Senromantikken (ca. 1890-1910) preges av at alt skulle være overveldende og stort. Dur og moll harmonikken presses til det ytterste, komposisjonene blir veldig lange og orkestrene vokser gjerne til over 100 personer. Her er det stadig modulering, fargerik tonalitet, elastisk rytmikk, fortløpende melodilinjer med sekundintervaller osv.
Nasjonalromantikken oppstod som en reaksjon på politiske endringer i Europa ved slutten av 1800-tallet, bl.a. med opprettelsen av mange nye stater. Musikken preges av kjærlighet til fedrelandet, med utstrakt bruk av hjemlandets tonespråk, ofte med temaer fra landets folkemusikk. Størst i Øst-Europa og Norden.
F.eks. musikk komponert av:
| Engelsk: Romantic. |
Brukes ofte på strengeinstrumenter for å markere hvilket tverrbånd det skal spilles på.
| Romertall | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | = | I | 11 | = | XI |
| 2 | = | II | 12 | = | XII |
| 3 | = | III | 13 | = | XIII |
| 4 | = | IV | 14 | = | XIV |
| 5 | = | V | 15 | = | XV |
| 6 | = | VI | 16 | = | XVI |
| 7 | = | VII | 17 | = | XVII |
| 8 | = | VIII | 18 | = | XVIII |
| 9 | = | IX | 19 | = | XIX |
| 10 | = | X | 20 | = | XX |
Tall fra 20 til 29 benytter samme prinsipp som 11 til 19, men med to X'er fremfor en. Det vil si at 21 = XXI, 22 = XXII osv.
Romerne brukte bokstaver til å symbolisere tallverdier. Bokstavrekkens totale tallverdi fremkommer ved å summere bokstavenes tallverdier. Bokstavene grupperes etter desimalprinsippet, med de største tallverdiene plassert først i rekken. M = 1000, D = 500, C = 100, L = 50, X = 10, V = 5 og I = 1.
Det skal dog ikke være flere enn tre like tegn etter hverandre. For å oppnå dette plasseres det et mindre tall foran et større tall, og tallverdien til det lille tallet trekkes da fra verdien til det store tallet. Eksempelvis defineres tallet fire som IV og ikke som IIII.
Tallsystemet brukes fortsatt til å angi årstall, etasjer, klokken osv. Eksempler på romertall som årstall, med anvist desimalskille:
| Årstall med romertall | ||
|---|---|---|
| MVII | 1007 | M+VII |
| MCXIX | 1119 | M+C+X+IX |
| MCCXXXIV | 1234 | M+CC+XXX+IV |
| MCCCXLVI | 1346 | M+CCC+XL+VI |
| MCDLXII | 1462 | M+CD+LX+II |
| MDLV | 1555 | M+D+L+V |
| MDCLXXIII | 1673 | M+DC+LXX+III |
| MDCCLXXXVIII | 1788 | M+DCC+LXXX+VIII |
| MDCCCXCIX | 1899 | M+DCCC+XC+IX |
| MCMLXI | 1961 | M+CM+LX+I |
| MMXXI | 2021 | MM+XX+I |
| Engelsk: Roman numeral. | Fransk: Chiffre romain. | Spansk: Número romano. | Svensk: Romerska siffror. | Tysk: Römische Zahl. |
En liten rondo.
Komposisjons- eller satsform, med gjentagende hovedtema og varierende mellompartier.
Middelaldersk hurtig dans i 2/4 takt.
Kontrapunktisk omvending.
Friere selvvalgt tempo. Ofte ujevnt og variert. Tilpasses musikkens karakter og bør ikke overdrives.
Se også: Ad libitum
Hurtig løp eller passasje.
Hurtig afro-amerikansk dans fra Cuba i 4/4 eller 2/4 takt. Musikken karakteriseres ved komplisert, synkopert og polyrytmisk rytmeinstrumentbruk mens melodiføringen ofte er enkel og lett sangbar. Fremføres vanligvis instrumentalt.
Bondsk. Landlig.
Gjentagende ordnet og regelmessig bevegelse av sterk og svak betoning, samt markering av tonens anslag.
Se også: Note - Off-beat - Puls - Synkope - Takt
| Engelsk: Rhythm. |
Perkusjon. Vanligvis brukt om andre rytmeinstrumenter enn selve slagverket (trommesettet i et band).
F.eks. bongos, celesta, claves, conga, egg, kastanjetter, klokkespill, kubjelle, maracas, marimba, pauker, rainpipes, tabla, tamburin, timbales, treblokk, triangel, vibrafon, xylofon, osv.
Se: Rytme
| Engelsk: Rhythmics. |
Jevn. Taktfast. Velordnet.
| Engelsk: Rhythmic. Rhythmical. |