Skalaer
s1 Skalaer
s2 Skjemaforklaring
s3 Dur og moll skalaer
s4 Modale skalaer, (kirketonearter)
s5 Andre vanlige skalatyper
s6 Blues-skalaen
Andre vanlige skalatyper
Det finnes mer enn dur og moll skalaer, og det finnes mer enn kirketonearter. Her finner du derfor en samling med andre vanlige skalatyper.
Kromatisk skala
Pianoet har 7 hvite og 5 svarte tangenter, innenfor en oktav. Det vil si at en oktav består av 12 forskjellige toner. Ved å spille disse halvtonene etter hverandre fremkommer det som kalles en kromatisk skala.
Det som skiller denne skalaen fra de fleste andre er at uansett hvilken tone skalaen starter på, finnes det ikke noen naturlig slutt.
Notasjon av skalaen har en generell hovedregel om at det skal benyttes kryss-fortegn i stigende retning, og b-fortegn i fallende retning.
Hvordan uttales skalatonene?
Oppover uttales skalatonene:
C Ciss D Diss E F Fiss G Giss A A-iss H (og C).
Nedover uttales skalatonene:
C H Be A Ass G Gess F E Ess D Dess (og C).
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Kromatisk skala i praksis
Skalaen brukes bl.a. i jazzimprovisasjon. Brukes også som en impresjonistisk effekt, eksempelvis for å skape et stormfullt stemningsbilde.
Innen klassisk musikk er skalaen utnyttet maksimalt i "Humlens flukt" (Flight of the Bumblebee) av Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844-1908).
Dersom en bruker kortere kromatiske løp er det mer riktig å kalle dette for gjennomgangstoner fremfor en kromatisk skala. Kromatisk skala er også utgangspunktet for det som kalles tolvtoneteknikk.
Heltone skala
Kalles gjerne pluss skala, da den passer til akkorder med forstørret kvint. Et annet navn er hexakord skala, som betyr sekstonet skala. Heltoneskalaen kommer i gruppen anhemitonisk skala, som betyr at den er fri for halvtonetrinn.
Oktaven er seksdelt istedenfor syvdelt. Skalaen mangler halvtonetrinn og dermed også ledetoner.
På pianoet fremkommer skalaen eksempelvis ved å spille på de 3 hvite og de 3 svarte tangentgruppene etter hverandre.
Skalaen har egentlig bare to transposisjons-stillinger. Den andre befinner seg på de motsatte tangentgruppene, bestående av 2 svarte og 4 hvite tangenter etter hverandre.
Akkurat som den kromatiske skala finnes det heller ikke her noen naturlig ende på skalaen. Tonene strømmer etter hverandre og skaper en flyktig stemning.
Heltoneskalaen brukes ofte som en impresjonistisk effekt, eksempelvis for å skape følelsen av vann i bevegelse eller en drømmetilværelse.
Pentaton skala
Penta betyr fem. Skalaen kalles da også ofte femtoneskalaen. Den pentatone skala kommer i gruppen anhemitonisk skala, som betyr at den er fri for halvtonetrinn.
Siden det ikke brukes kvart og septim finnes det heller ikke noen halvtonetrinn, og dermed finnes det heller ikke noen ledetoner.
Skalaen fremkommer eksempelvis ved å spille på pianoets svarte tangenter. Den kan spilles både som en dur og som en moll skala, ettersom hvor en begynner på skalaen.
Med C som grunntone vil pentaton skala bestå av følgende toner:
Spilles de samme tonene fra A, vil skalaen få et mollstemt preg:
I Østasia anses skalaen som hellig og ren. Pentaton skala brukes derfor ofte i musikk tilknyttet religiøse og rituelle seremonier.
Skalaen er eldgammel og brukes mye, i alle typer musikk. Den finnes blant annet i folkemusikk verden over. I tillegg er den ofte et utganspunkt for improvisasjon, spesielt i blues.
Dim skala
Egentlig ikke en egen skala. Spilles tonene i en dim-akkord etter hverandre, fremkommer det som gjerne kalles en dim-skala.
Dim akkorden er bygget opp av små terser. Tonene har basis i en septim-akkord, med alle intervall-trinnene senket en halv tone.
Akkurat som den kromatiske skala finnes det heller ikke her noen naturlig ende på skalaen.
Dimskalaen brukes mye i barokk-musikk, hard rock og metal.
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Tetrakord skala
Tetra er gresk og betyr fire. Firetone-skalaen dannes ved deling av en hel skala til to like deler, der mønsteret av hele og halve tonetrinn er det samme for nedre og øvre del av skalaen.
Eksempelvis to hele trinn pluss ett halvt trinn, som gjentas i stigende eller fallende rekkefølge.
Gruppen av fire påfølgende toner med samme trinnmønster kan brukes på mange måter. Eksempelvis C-dur skalaens C D E F og G A H C.
Et annet alternativ er å bruke et repeterende firetonet mønster som har felles slutt- og starttone, eksempelvis G A H C og C D E F.
Det er også mulig å bruke moll som utgangspunkt, og samtidig tenke nedover istedenfor oppover skalaen. Eksempelvis D C H A og G F E D. Denne består av mønsteret, et helt, et halvt og et helt trinn.
Neste side tar for seg blues-skalaen.