Skalaer
s1 Skalaer
s2 Skjemaforklaring
s3 Dur og moll skalaer
s4 Modale skalaer, (kirketonearter)
s5 Andre vanlige skalatyper
s6 Blues-skalaen
Modale skalaer, (kirketonearter)
Det finnes mer enn dur og moll skalaer. Modal kommer av det latinske ordet modus, som kan oversettes til del, fraksjon, ledd, part, porson osv.
Teoriene rundt de modale tonesystemene kan spores tilbake til et sted mellom år 700 og 800. I løpet av historiens gang har det skjedd en del endringer i disse teoriene.
I motsetning til middelalderens teorier, er det i dagens musikk f.eks. helt vanlig å transponere skalaene. Samme kirketoneart kan ha en hvilken som helst grunntone, i motsetning til eldre teorier som bygget skalaene fra bestemte toner. Alle eksempler videre i kurset vises derfor konsekvent med tonen C som utgangspunkt.
7 skalaer
Stamtonerekken består av tonene C D E F G A H. Modale skalaer er deler (moduser) av denne skala. Ved å spille en skala med startpunkt på hver av disse tonene, altså kun på de hvite tangentene, fremkommer det 7 spesielle navngitte skalaer.
Disse utgjør det som kalles de modale skalaer, eller også kalt kirketoneartene.
C D E F G A H C = Jonisk
D E F G A H C D = Dorisk
E F G A H C D E = Frygisk
F G A H C D E F = Lydisk
G A H C D E F G = Mixolydisk
A H C D E F G A = Eolisk
H C D E F G A H = Lokrisk
Modale skalaer kan deles inn i to hovedgrupper, dur-stemte og moll-stemte.
- Dur-stemte:
- Jonisk
- Lydisk
- Mixolydisk
Jonisk skala
C D E F G A H C. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 1. tone, fra C til C, kalles jonisk.
På engelsk: Ionian scale.
| Jonisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | D | = | 1 |
| 2. | Sekund | = | stor | D | til | E | = | 1 |
| 3. | Ters | = | stor | E | til | F | = | 1/2 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | G | = | 1 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | A | = | 1 |
| 6. | Sekst | = | stor | A | til | H | = | 1 |
| 7. | Septim | = | stor | H | til | C | = | 1/2 |
Dette er den vestlige verdens kjente stamtonerekke og den mest brukte dur skala innen musikkteori, C-dur skalaen.
Jonisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2 3 4 5 6 7 8 ------------------------------ C D E F G A H C Db Eb F Gb Ab Bb C Db D E F# G A H C# D Eb F G Ab Bb C D Eb E F# G# A H C# D# E F G A Bb C D E F F# G# A# H C# D# E# F# G A H C D E F# G Ab Bb C Db Eb F G Ab A H C# D E F# G# A Bb C D Eb F G A Bb H C# D# E F# G# A# H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Dorisk skala
D E F G A H C D. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 2. tone, fra D til D, kalles dorisk.
På engelsk: Dorian scale.
| Dorisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | D | = | 1 |
| 2. | Sekund | = | stor | D | til | Eb | = | 1/2 |
| 3. | Ters | = | liten | Eb | til | F | = | 1 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | G | = | 1 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | A | = | 1 |
| 6. | Sekst | = | stor | A | til | Bb | = | 1/2 |
| 7. | Septim | = | liten | Bb | til | C | = | 1 |
Dorisk skala er en moll-stemt skala, veldig lik ren moll som også har liten ters og liten septim. Den eneste forskjell er at seksten er som i dur, en stor sekst.
Altererte toner i dorisk skala:
- (3) Liten ters.
- (7) Liten septim.
Skalaen brukes mye, bl.a. i renessansemusikk, folkemusikk, jazz, hardrock og popmusikk.
Dorisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2 3b 4 5 6 7b 8 ------------------------------ C D Eb F G A Bb C C# D# E F# G# A# H C# D E F G A H C D Eb F Gb Ab Bb C Db Eb E F# G A H C# D E F G Ab Bb C D Eb F F# G# A H C# D# E F# G A Bb C D E F G G# A# H C# D# E# F# G# A H C D E F# G A Bb C Db Eb F G Ab Bb H C# D E F# G# A H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Frygisk skala
E F G A H C D E. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 3. tone, fra E til E, kalles frygisk.
På engelsk: Phrygian scale.
| Frygisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | Db | = | 1/2 |
| 2. | Sekund | = | liten | Db | til | Eb | = | 1 |
| 3. | Ters | = | liten | Eb | til | F | = | 1 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | G | = | 1 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | Ab | = | 1/2 |
| 6. | Sekst | = | liten | Ab | til | Bb | = | 1 |
| 7. | Septim | = | liten | Bb | til | C | = | 1 |
Frygisk skala er en moll-stemt skala, veldig lik ren moll som også har liten ters, liten sekst og liten septim. Den eneste forskjell er at sekunden er alterert ned en halv tone, til en liten sekund.
Altererte toner i frygisk skala:
- (2) Liten sekund.
- (3) Liten ters.
- (6) Liten sekst.
- (7) Liten septim.
Skalaen brukes bl.a. i middelaldermusikk, spansk gitarmusikk, hardrock og metal. Skalaen forekommer også i folkemusikk. Ellers er skalaen fin å bruke til melankolske pop ballader.
Frygisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2b 3b 4 5 6b 7b 8 ------------------------------ C Db Eb F G Ab Bb C C# D E F# G# A H C# D Eb F G A Bb C D D# E F# G# A# H C# D# E F G A H C D E F Gb Ab Bb C Db Eb F F# G A H C# D E F# G Ab Bb C D Eb F G G# A H C# D# E F# G# A Bb C D E F G A Bb Cb Db Eb F Gb Ab Bb H C D E F# G A H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Lydisk skala
F G A H C D E F. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 4. tone, fra F til F, kalles lydisk.
På engelsk: Lydian scale.
| Lydisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | D | = | 1 |
| 2. | Sekund | = | stor | D | til | E | = | 1 |
| 3. | Ters | = | stor | E | til | F# | = | 1 |
| 4. | Kvart | = | forst | F# | til | G | = | 1/2 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | A | = | 1 |
| 6. | Sekst | = | stor | A | til | H | = | 1 |
| 7. | Septim | = | stor | H | til | C | = | 1/2 |
Lydisk skala er en dur-stemt skala. Den eneste forskjell er at kvarten er alterert opp en halv tone, til en forstørret kvart.
Altererte toner i lydisk skala:
- (4) Forstørret kvart.
Skalaen brukes ofte i folkemusikk, jazzrock og progrock.
Lydisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2 3 4# 5 6 7 8 ------------------------------ C D E F# G A H C Db Eb F G Ab Bb C Db D E F# G# A H C# D Eb F G A Bb C D Eb E F# G# A# H C# D# E F G A H C D E F Gb Ab Bb C Db Eb F Gb G A H C# D E F# G Ab Bb C D Eb F G Ab A H C# D# E F# G# A Bb C D E F G A Bb H C# D# E# F# G# A# H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Mixolydisk skala
G A H C D E F G. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 5. tone, fra G til G, kalles mixolydisk.
På engelsk: Mixolydian scale.
| Mixolydisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | D | = | 1 |
| 2. | Sekund | = | stor | D | til | E | = | 1 |
| 3. | Ters | = | stor | E | til | F | = | 1/2 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | G | = | 1 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | A | = | 1 |
| 6. | Sekst | = | stor | A | til | Bb | = | 1/2 |
| 7. | Septim | = | liten | Bb | til | C | = | 1 |
Mixolydisk skala er en dur-stemt skala. Den eneste forskjell er at septimen er alterert ned en halv tone, til en liten septim.
Altererte toner i mixolydisk skala:
- (7) Liten septim.
Skalaen brukes mye i folkemusikk, blues, country og i 70-tallets pop/rock, funk og jazzrock.
Mixolydisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2 3 4 5 6 7b 8 ------------------------------ C D E F G A Bb C Db Eb F Gb Ab Bb Cb Db D E F# G A H C D Eb F G Ab Bb C Db Eb E F# G# A H C# D E F G A Bb C D Eb F F# G# A# H C# D# E F# G A H C D E F G Ab Bb C Db Eb F Gb Ab A H C# D E F# G A Bb C D Eb F G Ab Bb H C# D# E F# G# A H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Eolisk skala
A H C D E F G A. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 6. tone, fra A til A, kalles eolisk.
På engelsk: Aeolian scale.
| Eolisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | D | = | 1 |
| 2. | Sekund | = | stor | D | til | Eb | = | 1/2 |
| 3. | Ters | = | liten | Eb | til | F | = | 1 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | G | = | 1 |
| 5. | Kvint | = | ren | G | til | Ab | = | 1/2 |
| 6. | Sekst | = | liten | Ab | til | Bb | = | 1 |
| 7. | Septim | = | liten | Bb | til | C | = | 1 |
Eolisk skala er en moll-stemt skala. Dette er kirketoneartens navn på ren moll skalaen, som har liten ters, liten sekst og liten septim.
Altererte toner i eolisk skala:
- (3) Liten ters.
- (6) Liten sekst.
- (7) Liten septim.
Skalaen brukes mye, i alle typer musikk, siden dette er en ren moll skala.
Eolisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2 3b 4 5 6b 7b 8 ------------------------------ C D Eb F G Ab Bb C C# D# E F# G# A H C# D E F G A Bb C D Eb F Gb Ab Bb Cb Db Eb E F# G A H C D E F G Ab Bb C Db Eb F F# G# A H C# D E F# G A Bb C D Eb F G G# A# H C# D# E F# G# A H C D E F G A Bb C Db Eb F Gb Ab Bb H C# D E F# G A H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Lokrisk skala
H C D E F G A H. Skalaen som fremkommer når det spilles fra stamtonerekkens 7. tone, fra H til H, kalles lokrisk.
På engelsk: Locrian scale.
| Lokrisk | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Intervaller | Tonetrinn | |||||||
| 1. | Grunntone | = | ren | C | til | Db | = | 1/2 |
| 2. | Sekund | = | liten | Db | til | Eb | = | 1 |
| 3. | Ters | = | liten | Eb | til | F | = | 1 |
| 4. | Kvart | = | ren | F | til | Gb | = | 1/2 |
| 5. | Kvint | = | form | Gb | til | Ab | = | 1 |
| 6. | Sekst | = | liten | Ab | til | Bb | = | 1 |
| 7. | Septim | = | liten | Bb | til | C | = | 1 |
Lokrisk skala er en moll-stemt skala. Veldig spennende, ulik de fleste skalaer og ganske spesiell. Her er alle stamtoner alterert ned en halv tone, unntagen kvarten. Skalaen kan betraktes som en mollskala med liten sekund og forminsket kvint.
Altererte toner i lokrisk skala:
- (2) Liten sekund.
- (3) Liten ters.
- (5) Forminsket kvint.
- (6) Liten sekst.
- (7) Liten septim.
Skalaen brukes mest i jazz, jazzrock, progrock og metal.
Lokrisk skala kan spilles transponert til følgende 12 grunntoner:
1 2b 3b 4 5 6b 7b 8 ------------------------------ C Db Eb F Gb Ab Bb C C# D E F# G A H C# D Eb F G Ab Bb C D D# E F# G# A H C# D# E F G A Bb C D E F Gb Ab Bb Cb Db Eb F F# G A H C D E F# G Ab Bb C Db Eb F G G# A H C# D E F# G# A Bb C D Eb F G A Bb Cb Db Eb Fb Gb Ab Bb H C D E F G A H
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Neste side tar for seg andre vanlige skalatyper.