Akkorder

s1 Akkorder
s2 Besifring
s3 Treklanger (1 3 5)
s4 Firklanger (7-ere)
s5 Firklanger (6-ere)
s6 Femklanger (9-ere)
s7 Store (11 og 13)
s8 Andre (diverse)

Besifring

Besifring er akkordenes symbolnotasjon, som forteller hvilken funksjon hver av skalatonene i akkorden har.

Symbolsystemet

For å betegne akkorder ved hjelp av besifring benyttes det et system basert på bokstaver, symboler og tall.

Det første symboltegnet viser til grunntonen i akkorden, som betegnes med stor bokstav. Eventuelt vil det også befinne seg en liten b eller et kryss (#) bak bokstaven. Eksempelvis D, Eb og C#.

Dersom det deretter følger en liten bokstav m, så er tersen (3. skalatone) senket og akkorden defineres som moll (ikke dur).

Påfølgende tall og symboler henviser til at skalatonene i en akkord kan ha tilleggstoner eller også flere posisjoner. De kan altereres, opp eller ned.

For å holde notasjonen ryddig benyttes b og # kun på avledete grunntoner (nevnt innledningsvis), eksempelvis Eb7sus4 og F#6/9.

Og så benyttes det - og + på de altererte akkordtonene. Unngår dermed b og # der i tillegg, eksempelvis Eb7-9+5 (fremfor Eb7b9#5) og F#m7-5 (fremfor F#m7b5).

Det kan også anbefales konsekvent bruk av ° og dim, samt + og aug.

Eksempel

Følgende besifring kan være vanskelig å tolke dersom en ikke er konsekvent med bruken av rekkefølger og tegn for alterering: Bb9#5.

Er dette grunntonen Bb med en nier og forstørret kvint, eller er det ment å være en engelsk B (norsk H) med forminsket nier og forstørret kvint?

Her vil det være mye tydeligere hvis en konsekvent noterer som beskrevet over, og besifrer akkorden henholdsvis: Bb9+5 eller eventuelt B7-9+5 (alternativt H7-9+5 på norsk).

Oversikt

Symbolene som brukes til å angi toneplasseringen i besifringen, bygges på prinsippene nevnt ovenfor:

Hovedsymbolene
X (Grunntone)	Akkord med stor ters (3. skalatone), hvis ikke annet er oppgitt.
m	Akkord med liten ters (3. skalatone senket en halv tone). Moll akkord.
-	Akkord der akkordtonen som følger etter symbolet er senket en halv tone.
+	Akkord der akkordtonen som følger etter symbolet er hevet en halv tone.
7	Akkord med liten septim. 7. skalatone som tilleggstone, senket en halv tone.
maj	Akkord med stor septim. 7. skalatone som tilleggstone.
6	Akkord med sekst. 6. skalatone som tilleggstone.
°	Akkord bygget opp av små terser. (Dim).
9	Akkord med none. 9. skalatone som tilleggstone.
11	Akkord med undecim. 11. skalatone som tilleggstone.
13	Akkord med tersdecim. 13. skalatone som tilleggstone.
add	Akkord med angitt tilleggstone, som tallverdi.
sus2	Akkord som har byttet ut tersen med en sekund (2. skalatone).
sus4	Akkord som har byttet ut tersen med en kvart (4. skalatone).
Xn/n	Akkord med tilleggstone angitt bak en skråstrek. Tallverdiene 6, 7 og 9.
X/X	Akkord med separat basstone angitt bak en skråstrek, som bokstav.
A - H	En polyakkord, to samtidige akkorder. Angis også som X\|X.

Eksemplene

Eksemplene som benyttes bruker tonen C som grunntone. Ved hvert eksempel følger det et skjema med oversikt over hva som inngår i akkorden. Her vist med grunntreklangen som eksempel:

C
1	C	Prim	Grunntone
3	E	Ters	Stor
5	G	Kvint	Ren

Overskrift:: Hvordan besifringen noteres med C som grunntone (brukes på alle eksempler), bygget på tonene i stamtonerekken (C-dur-skalaen).
Første kolonne:: Skalatrinntonene. Her vist med grunntreklangen.
Andre kolonne:: Akkordtonene. Her vist med C (1. skalatone), E (3. skalatone) og G (5. skalatone).
Tredje kolonne:: Navnet på intervallene. Her vist med prim (1. skalatone), ters (3. skalatone) og kvint (5. skalatone).
Fjerde kolonne:: Intervallets posisjon. 1. er grunntonen, alltid ren. I dette tilfellet er 3. skalatone stor (en dur) og 5. trinn rent.
Hver rad:: Intervallets nummer i stamtonerekken, tonenavn med C som grunntone, intervallets navn og til sist om tonen er ren, stor, forminsket eller forstørret.

Intervallenes alterasjoner

1. skalatone - prim:: Grunntonen. Alltid fast.
2. skalatone - sekund:: Stor, liten eller forstørret.
3. skalatone - ters:: Stor eller liten.
4. skalatone - kvart:: Ren, forminsket eller forstørret.
5. skalatone - kvint:: Ren, forminsket eller forstørret.
6. skalatone - sekst:: Stor eller liten.
7. skalatone - septim:: Stor eller liten.
8. skalatone - oktaven til grunntonen:: Samme som grunntonen.
9. skalatone - none:: Samme som sekund, over oktaven.
11. skalatone - undecim:: Samme som kvart, over oktaven.
13. skalatone - tersdecim:: Samme som sekst, over oktaven.

Når det kommer til hvordan intervalltonene klinger og opptrer i helhetsbildet kan det være greit å vite følgende:

En forminsket kvint (-5) klinger som en forstørret undecim/kvart (+11).
En forstørret none (+9) klinger som en liten ters (m).
En forstørret undecim/kvart (+11) klinger som en forminsket kvint (-5).
En forminsket tersdecim/sekst (-13) klinger som en forstørret kvint (+5).

Alterasjonene

I utgangspunktet kan alle intervaller heves, vist med fortegnet #, og senkes, vist med fortegnet b, fra sin opprinnelige posisjon i stamtonerekken. Ved alterasjon av akkorder gjelder dette spesielt for kvinten (5. skalatone) og nonen (9. skalatone). Andre akkordtoner altereres også.

Ren:: Et toneintervall som ikke er senket eller hevet, forminsket eller forstørret. Brukes bl.a. på kvart og kvint.
Forminsket:: Et toneintervall som er senket et halvt tonetrinn. Brukes bl.a. på kvint og none.
Forstørret:: Et toneintervall som er hevet et halvt tonetrinn. Brukes bl.a. på kvint og none.
Stor:: Et toneintervall som ikke er senket, men ligger på sin opprinnelige stamtoneposisjon. Brukes bl.a. på ters og septim.
Liten:: Et toneintervall som ikke lenger er stort men senket et halvt tonetrinn. Brukes bl.a. på ters og septim.

< < Forrige side | | Neste side > >

Forfattet av Petrus Bojanowski