Akkorder
s1 Akkorder
s2 Besifring
s3 Treklanger (1 3 5)
s4 Firklanger (7-ere)
s5 Firklanger (6-ere)
s6 Femklanger (9-ere)
s7 Store (11 og 13)
s8 Andre (diverse)
Andre (diverse)
Akkordene på denne siden omhandler både diverse gjenstående og mer spesielle besifringsnotasjoner.
5
fem (kvintakkord) [Norsk]
fifth (power chord) [Engelsk]
| C5 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 5 | G | Kvint | Ren |
En akkord uten ters, kun kvint.
Ingen regel uten unntak, heter det. Regelen om at en akkord per definisjon skal ha minimum tre forskjellige samklingende toner gjelder ikke her. Denne akkorden har kun to forskjellige toner, grunntonen og kvinten. Henholdsvis 1. og 5. skalatone. Kalles derfor også for kvintakkord.
Dette er en akkord uten ters, altså ingen dur eller moll klang/funksjon, og brukes derfor både i dur- og moll-sammenheng.
Fem-akkorden, ofte betegnet som power chord, brukes mye inne country, pop og rock. Ofte med dobbel grunntone (C G C). Innen metal benyttes omvendingen, eksempelvis C5/G (G C G), for å oppnå enda mer tyngde i klangen.
Besifring eksempelvis som C5 eller C(no 3rd).
add9
add ni [Norsk]
added ninth [Engelsk]
| Cadd9 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 3 | E | Ters | Stor |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 9 | D | None | Stor |
En dur akkord med stor none.
- 9 = 9. skalatone (none) lagt til treklangen.
Symbolet add betyr at en skalatone er lagt til akkorden.
Besifringen add9 er forsåvidt det samme som add2, siden 9. skalatrinn er det samme som 2. skalatrinn over oktaven.
Besifring eksempelvis som Cadd9 eller Cadd2 eller mer misvisende som C2.
add11
add elleve [Norsk]
added eleventh [Engelsk]
| Cadd11 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 3 | E | Ters | Stor |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 11 | F | Undecim | Ren |
En dur akkord med ren undecim.
- 11 = 11. skalatone (undecim) lagt til treklangen.
Symbolet add betyr at en skalatone er lagt til akkorden.
Besifringen add11 er forsåvidt det samme som add4, siden 11. skalatrinn er det samme som 4. skalatrinn over oktaven.
Besifring eksempelvis som Cadd11 eller Cadd4.
° (dim)
dim [Norsk]
diminished [Engelsk]
| C° | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| m3 | Eb | Ters | Liten |
| b5 | Gb | Kvint | Forminsket |
| bb7 | Bbb | Septim | Forminsket 7 |
En moll akkord med forminsket kvint og forminsket liten septim.
- (m) = 3. skalatone (ters) senket en halv tone.
- (-5) = 5. skalatone (kvint) senket en halv tone.
- (-7) = 7. skalatone (septim) senket to halve toner.
Ringen ° (eller også mye brukt: dim) plassert etter grunntonenavnet betyr at dette er en septimakkord der samtlige av akkordens toner er senket en halv tone.
En forminsket septimakkord er bygget opp av små terser. Samtlige intervaller, fra skalatone til skalatone på akkordens toner, utgjør en liten ters. Eksempelvis mellom C og Eb, Eb og Gb, Gb og Bbb (i praksis tonen A) samt mellom Bbb og oktaven C.
Firklangens oppbygning av små terser resulterer dermed i at de samme tonene dukker opp igjen ved en C° og Eb° og Gb° samt en A° akkord. Dette gjør at det i praksis kun finnes 3 forskjellige dim-akkorder.
I satslæren er den forminskede septimakkorden (dim) en dominant med forminsket none og utelatt grunntone. C° vil da eksempelvis egentlig være en Ab7-9 som leder til en Db dur, eventuelt en Dbmaj7. Vanligvis tenkes det at en dim akkord leder til dur akkorden som ligger en halv tone over.
TIPS: Hvordan spilles en dim huskeregel:
- Legg en 7-akkord en halvtone nedenfor.
- Legg så tilbake ønsket grunntone, halvtonen over, som bass.
Som for en Cdim blir: H7/C = C°
Besifring eksempelvis som C° eller Cdim eller også C°7 eller C7° eller Cdim7 eller C7dim.
DIM-varianter
- m-5: Forminsket dim akkord uten septim.
- m7-5: Forminsket dim akkord med liten septim (som ikke er forminsket). Også kalt halvforminsket septimakkord.
sus2
sus to [Norsk]
suspended second [Engelsk]
| Csus2 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 2 | D | Sekund | Stor |
| 5 | G | Kvint | Ren |
En treklang der ters er erstattet med en sekund.
- sus2 = 2. skalatone (sekund) har erstattet 3. skalatone (ters).
Dette er en forholdt akkord. Treklangens ters, (3. skalatone) som angir dur/moll tonalitet, er erstattet av en sekund. Såkalt kjønnsløs akkord.
Må ikke forveksles med C2, som av enkelte også brukes som en treklang tillagt en tone, tilsvarende C6 og C7. Andre bruker C2 på tilsvarende vis som en C5, altså bestående av kun 2 toner.
Generelt unngås betegnelsen C2 da den kan brukes og tolkes på forskjellig vis. Bruk heller Cadd9 fremfor C2, hvis det er hensikten. Og ved behov for å angi tonene C og D som en akkord, vil besifringen Csus2(no 5th) være mer beskrivende enn C2.
Vær også oppmerksom på at sus2 ikke er det samme som add2. En add2 legger til den 2. skalatonen til treklangen, mens en sus2 erstatter treklangens ters (3. skalatone) med en sekund (2. skalatone).
Besifring eksempelvis som Csus2.
sus4
sus fire [Norsk]
suspended fourth [Engelsk]
| Csus4 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 4 | F | Kvart | Ren |
| 5 | G | Kvint | Ren |
En treklang der ters er erstattet med en kvart.
- sus4 = 4. skalatone (kvart) har erstattet 3. skalatone (ters).
Dette er en forholdt akkord. Treklangens ters, (3. skalatone) som angir dur/moll tonalitet, er erstattet av en kvart. Såkalt kjønnsløs akkord.
Vær også oppmerksom på at sus4 ikke er det samme som add4. En add4 legger til den 4. skalatonen til treklangen, mens en sus4 erstatter treklangens ters (3. skalatone) med en kvart (4. skalatone).
Besifring eksempelvis som Csus4 eller Csus uten firetallet.
7sus4
syv sus fire [Norsk]
seventh suspended fourth [Engelsk]
| C7sus4 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 4 | F | Kvart | Ren |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| b7 | Bb | Septim | Liten |
En treklang med liten septim der ters er erstattet med en kvart.
- 7 = 7. skalatone (septim) lagt til treklangen, og senket en halv tone.
- sus4 = 4. skalatone (kvart) har erstattet 3. skalatone (ters).
Dette er en forholdt akkord. Treklangens ters, (3. skalatone) som angir dur/moll tonalitet, er erstattet av en kvart. Såkalt kjønnsløs akkord.
Vær også oppmerksom på at 7sus4 ikke er det samme som 7add4. En 7add4 legger til den 4. skalatonen til firklangen, mens en 7sus4 erstatter treklangens ters (3. skalatone) med en kvart (4. skalatone).
Besifring eksempelvis som C7sus4 eller C7sus uten firetallet.
Skråstrek
Skråstreken dekker flere typer akkorder.
#1: Basstoner
Akkorder med skråstrek som har bokstaver bak skråstreken, beskriver alternative basstoner. Eksempelvis:
D/G som er en D dur med G i bassen (G D F# A).
C/D som er en C dur med D i bassen (D C E G).
F#/A som er en F# dur med A i bassen (A F# A# C#).
Gm/E som er en G moll med E i bassen (E G Bb D).
#2: Omvendinger
Akkorder med skråstrek som har bokstaver bak benyttes også til å vise akkorders omvendinger.
Dersom en annen av akkordens toner er basstone kalles dette omvendinger av akkorden. Eksempelvis kan en C dur, som består av tonene C E G, ha følgende stillinger:
- C (1. skalatone) i bassen.
- E (3. skalatone) i bassen.
- G (5. skalatone) i bassen.
Grunnstilling:
Akkorden er i grunnstilling når grunntonen (1. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden.
Eksempelvis tonen C i C dur. Består da av følgende toner, lest nedenfra: C E G.
Første omvending:
Akkorden er i første omvending når tersen (3. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden.
Eksempelvis tonen E i C dur. Består da av følgende toner, lest nedenfra: E G C.
Andre omvending:
Akkorden er i andre omvending når kvinten (5. skalatone) er den dypeste tonen i akkorden.
Eksempelvis tonen G i C dur. Består da av følgende toner, lest nedenfra: G C E.
Ved bruk av besifring benyttes det en skråstrek (/) for å vise at akkorden har en annen tone i bassen enn grunntonen. Akkorden er angitt først og basstonen er angitt bak skråstreken (også kalt: slash).
C = C (grunntone) E (ters) G (kvint). Grunnstilling.
C/E betyr at C dur akkorden skal ha E (tersen) i bassen. Første omvending.
C/G betyr at C dur akkorden skal ha G (kvinten) i bassen. Annen omvending.
#3: Skalatoner
Akkorder med skråstrek som har tall bak skråstreken, beskriver tilleggstoner som legges til akkorden som er angitt foran skråstreken. Eksempelvis:
7/6
syv seks [Norsk]
seven six [Engelsk]
| C7/6 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 3 | E | Ters | Stor |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 6 | A | Sekst | Stor |
| b7 | Bb | Septim | Liten |
En dur akkord med stor sekst og liten septim.
- 7 = 7. skalatone (septim) lagt til treklangen, og senket en halv tone.
- 6 = 6. skalatone (sekst) lagt til firklangen.
Med både det sjette og det syvende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang. Besifringen 7/6 betraktes som en 13 uten none (9. skalatone).
Besifring eksempelvis som C7/6 eller C6/7.
m7/6
moll syv seks [Norsk]
minor seven six [Engelsk]
| Cm7/6 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| m3 | Eb | Ters | Liten |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 6 | A | Sekst | Stor |
| b7 | Bb | Septim | Liten |
En moll akkord med stor sekst og liten septim.
- m = 3. skalatone (ters) senket en halv tone.
- 7 = 7. skalatone (septim) lagt til treklangen, og senket en halv tone.
- 6 = 6. skalatone (sekst) lagt til firklangen.
Med både det sjette og det syvende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang. Besifringen m7/6 betraktes som en m13 uten none (9. skalatone).
Besifring eksempelvis som Cm7/6 eller Cm6/7.
6/9
seks ni [Norsk]
six nine [Engelsk]
| C6/9 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| 3 | E | Ters | Stor |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 6 | A | Sekst | Stor |
| 9 | D | None | Stor |
En dur akkord med stor sekst og stor none.
- 6 = 6. skalatone (sekst) lagt til treklangen.
- 9 = 9. skalatone (none) lagt til firklangen.
Med både det sjette og det niende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang. Besifringen 6/9 betraktes som en 13 uten septim (7. skalatone).
Besifring eksempelvis som C6/9.
m6/9
moll seks ni [Norsk]
minor six nine [Engelsk]
| Cm6/9 | |||
|---|---|---|---|
| 1 | C | Prim | Grunntone |
| m3 | Eb | Ters | Liten |
| 5 | G | Kvint | Ren |
| 6 | A | Sekst | Stor |
| 9 | D | None | Stor |
En moll akkord med stor sekst og stor none.
- m = 3. skalatone (ters) senket en halv tone.
- 6 = 6. skalatone (sekst) lagt til treklangen.
- 9 = 9. skalatone (none) lagt til firklangen.
Med både det sjette og det niende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang. Besifringen m6/9 betraktes som en m13 uten septim (7. skalatone).
Besifring eksempelvis som Cm6/9.
Polyakkorder
En polyakkord er to samtidige akkorder.
Skilles av en horisontal linje, ikke skråstrek! Det er to måter å tolke eller bruke polyakkorder.
Adskilte enheter
Som to adskilte enheter. Eksempelvis:
C
D
C over D, to akkorder opp på hverandre samtidig, eksempelvis med C dur på toppen og D dur i bunnen. Tonene nedenfra: (D F# A C E G).
Felles enhet
Som en felles enhet. Eksempelvis:
C
D
C og D, to akkorder blandet. Tonene nedenfra: (C D E F# G A).
Omskrevet enhet
Som en felles enhet kan en ved enkelte tilfeller heller omskrive akkorden til en felles besifringsbetegnelse. Eksempelvis:
Dm7
Cm7
Denne kan omskrives til Cm13 (C D Eb F G A Bb).
< < Forrige side